Nedbetalingstid for startlån

Startlån kan gis med inntil 50 års nedbetalingstid. Men dersom lånsøkerens økonomi tilsier at lånet kan nedbetales på 30 år, skal ikke lånet ha lengre nedbetalingstid. For husstander med lav inntekt og betjeningsmulighet, kan lengre nedbetalingstid enn 30 år og dermed lavere månedlige lånekostnader være nødvendig for å betjene et høyt nok lån til en egnet bolig. Kommunen vurderer individuelt hvor lang nedbetalingstid søkeren har behov for, maksimalt 50 år.

Ved varig (livsvarig) lav inntekt kan lengre nedbetalingstid være nødvendig for å bidra til et egnet boligkjøp. Personer med utviklingshemming har for eksempel uføretrygd med rettigheter som «ung ufør» og er sikret en høyere minstesats enn andre, se uføretrygd på nav.no. Uføretrygden er en fast stabil lav inntekt som danner inntektsgrunnlag for betjening av et startlån. Sammen med kommunens tilskudd til etablering kan dette realisere et boligkjøp. Spesielt hvis kommunene benytter startlånets fleksibilitet med inntil 50 års løpetid. Flere utviklingshemmede har lavere forbruk enn det SIFO-satsene legger til grunn. Ved å utvise skjønn i beregningen av levekostnader kan også potensialet for lånesummen øke.

Se mer i veileder for boliger til utviklingshemmede.

Lengre nedbetalingstid innebærer at låntakeren bygger opp egenkapital i boligen i et lavere tempo enn ved ordinær nedbetalingstid. Det gir en mindre buffer dersom boligprisene eller inntekten synker i framtiden. Kommunalt tilskudd til etablering kan kompensere for lavere avdrag ved lang nedbetalingstid. Å bruke lang nedbetalingstid, kan bidra til at kommunens samlede tilskuddsramme kan rekke til flere søkere, dersom det blir mindre behov for tilskudd i hver sak.

Som hovedregel er det en forutsetning at lånsøkeren har varig (livsvarig) lav inntekt for å kunne få lengre nedbetalingstid enn 30 år. Kommunen kan fravike kravet om varig lav inntekt dersom søkeren har lav forutsigbar inntekt og i tillegg barn i husstanden eller står i fare for å miste boligen

Med varig lav inntekt mener vi at inntekten ikke kommer til å endres, som for eksempel uføreytelser. Lav forutsigbar inntekt kan for eksempel være et yrke hvor inntekten er lav, men jobben er "trygg".

Når nedbetalingstiden forlenges utover 30 år, bør boligkjøpet inngå i en langsiktig plan og dekke husstandens boligbehov over lang tid. For barn som har behov for å etablere tilknytning til skole og nærmiljø, er det viktig at boligetableringen har et langsiktig perspektiv.

Kommunen må vurdere hvilke alternativer husstanden har på boligmarkedet. Ved behov for lengre nedbetalingstid enn 30 år skal det vurderes om leie av bolig er et mulig og godt alternativ. Utgiftene ved å eie bolig bør være lavere på sikt enn å leie en tilsvarende egnet bolig for å kunne forsvare et boligkjøp. Siden avdrag opparbeider egenkapital og er en form for sparing, kan kommunen sammenligne framtidige renteutgifter på et startlån og øvrige faste bokostnader med utgiftene i en egnet leiebolig.

Dersom husstanden står i fare for å miste boligen gjennom tvangssalg, kan kommunen fravike kravet om at boligen skal tilfredsstille husstandens behov over lang tid, og at alternative private leieboliger er uegnet og/eller innebærer en betydelig høyere utgift på lang sikt.

Kommunen kan ikke i sine retningslinjer ha en bestemmelse om å aldri gi startlån med lengre nedbetalingstid enn 30 år. Alle startlånssøkere har krav på å få søknaden sin vurdert individuelt, og startlån skal etter forskriften tildeles etter en vurdering av søkernes behov for startlån. En del av dette er å vurdere de vilkårene som forskriften åpner for, blant annet lang nedbetalingstid. En eventuell bestemmelse som begrenser muligheten til å gi startlån med nedbetalingstid på inntil 50 år, må altså åpne for unntak for at søkerne skal få en individuell vurdering av søknaden sin.