Rapporter

Her finner du rapporter som er resultater av boligforskning og boligsosialt utviklingsarbeid, samt masteroppgaver knyttet til utvalgte boligspørsmål. Rapportene er bestilt og finansiert av Husbanken. 

Rapporter om alle tema

Søk i hele Koha-databasen
  1. Prosjektet har undersøkt aspekter ved egeninnsats for leieboere i kollektive boligprosjekter. Prosjektet er basert på intervjuer og fokusgrupper med beboere i to pilotprosjekter for alternative boformer i Oslo kommune: Ormsundveien 14 og Enebakkveien 37. Resultatet skal være et ressursverktøy for å løfte fram erfaringer i forbindelse med Oslo kommunes program en tredje boligsektor.

    • Catharina Sletner
    • Oslo
    • 2022
  2. Prosjektet har vurdert bostøttens innretning og effekter for brukerne og foreslår forbedring av ordningen. Prosjektet ble gjennomført av Bostøttealliansen ved hjelp fra analysebyrået Menon Economics. Viktige funn og konklusjoner er at inntektsgrensene og boutgiftstakene er for lave, at uføretrygdede behandles ulikt, og at bostøtten gjør det mindre gunstig å jobbe – for enkelte.

    • Simen Pedersen
    • Oslo
    • 2022
  3. Prosjektet omhandler verktøy og metoder for utvikling av sosialt bærekraftige byer og tettsteder. Prosjektet ble gjennomført sammen med kommunene Drammen, Nittedal og Tingvoll. I hver av kommunene ble det ble avholdt workshops med innbyggere og private boligutbyggere der verktøy og metoder for samarbeid om boliger for vanskeligstilte i boligmarkedet ble testet og forsøkt forbedret.

    • Katja Bratseth
    • Oslo
    • 2022
  4. Prosjektet undersøker den økonomiske fordelen av overgangen fra leie til eie for vanskeligstilte leietakere. Rapporten benytter data fra Husbankens bostøtteregister og transaksjonsdata for boligkjøp fra Ambita AS for å estimere den økonomiske fordelen ved å gå fra leiemarkedet til å kjøpe egen bolig ved hjelp av startlånsordningen.

    • Kim Chr. Astrup
    • Oslo
    • 2022
  5. Prosjektet undersøker betydningen av selveid bolig for livskvalitet i lavinntektsfamilier. Undersøkelsen tar utgangspunkt i et «Eie først/Barna først»-prosjekt i Kongsvinger, en innovativ modell for kjøp av bolig hvor vanskeligstilte familier får tilbud om startlån selv om de mangler betjeningsevne. Tanken er at boligen skal være grunnlaget og utgangspunktet for positiv utvikling i familiene og gi muligheter for utdanning og økt deltakelse i arbeidslivet.

    • Karine Denizou
    • Høgskolen i Innlandet
    • 2022
  6. Norgeshus har utviklet et standardisert boligkonsept tilpasset personer med lidelser innen rus og psykiatri (ROP). Konseptet er utviklet i samarbeid med brukergrupper, forskningsmiljøer og norske kommuner. Det skal legge til rette for tilpassede og helsefremmende robuste boliger med god boligkvalitet, samtidig som boligene tåler hard bruk. Tegninger og spesifikasjoner for konseptet er tilgjengelig ved henvendelse til Husbanken.

    • Norgeshus
    • Melhus 2022
    • 2022
  7. Rapporten tar for seg hvilke utfordringer privatpersoner, utbyggere, kommuner og banker står overfor når det gjelder tilgang på kreditt til boligfinansiering i distriktene. Analysen peker på en rakke faktorer som påvirker boligbyggingen i distriktene. Den samlede konklusjonen er at manglende boligfinansiering i distriktene ikke skyldes manglende tilbud av eller høy prising av boliglån. Manglende boligbygging er like fullt et reelt problem i mange distrikt og flere distriktskommuner har for lavt tilbud av egnede boliger, tilpasset egen kommunes utviklingsmuligheter.

    • Emil Cappelen Bjøru
    • Oslo 2022
    • 2022
  8. Kommunene behøver oversikt når det gjelder eldrebefolkningens behov for og tilgang av tilgjengelige boliger i nåtid og framtid. Norce har i samarbeid med Eigersund kommune utviklet et modellverktøy til hjelp for kommuner i analysearbeid og planlegging. Rapporten dokumenterer modellen og de forutsetninger som den baserer seg på.

    • Øystein Fjelldal
    • Egersund 2022
    • 2022
  9. Prosjektet er en videreføring av kunnskapsgrunnlaget i forprosjektet Boliger for alle. Det er utarbeidet i samarbeid mellom Bergen kommune og Høgskulen på Vestlandet. Tematikken er sosial bærekraft og fortetting med vekt på barnefamilier i Bergen. Hovedmål er å undersøke forholdet mellom fortetting og sosial bærekraft på den ene siden og kommunens handlingsrom i den sosiale boligpolitikken på den andre siden.

    • Connie Reksten
    • Bergen 2022
    • 2022
  10. Rapport som tar for seg innbyggermedvirkning innenfor det boligsosiale området. Kartlegge ulike former for medvirkning som kan sikre en tydeligere stemme i det boligsosiale arbeidet. På bakgrunn av kartleggingen og resultatene som kom frem er det utarbeidet en veileder for brukermedvirkning for kommunen.

    • Askøy Kommune
    • Askøy 2022
    • 2022
  11. Velferdsteknologi som virkemiddel for at personer med sammensatte utfordringer knyttet til rus og psykisk helse kan få tilgang til og beholde egnet bolig over tid.

    • Tobba T. Sudmann
    • Høgskulen på Vestlandet
    • Bergen
    • 2021
  12. Forskergruppa bak rapporten «Trygg bolig for en meningsfull hverdag» har vært tett på Trondheim kommunes utviklingsarbeid med å planlegge et bo- og tjenestetilbud, skreddersydd for personer med alvorlige ROP-lidelser og voldsrisiko. Sentrale personer fra bolig- og tjenestetilbudet i fem andre storbyer er også intervjuet. Erfaringer og innspill fra prosessen er brukt inn i Trondheims planlegging av det nye bo- og tjenestetilbudet.

    • Melina Røe
    • NTNU Samfunnsforskning
    • Trondheim 2021
    • 2021
  13. Forskergruppa bak rapporten «Trygg bolig for en meningsfull hverdag» har vært tett på Trondheim kommunes utviklingsarbeid med å planlegge et bo- og tjenestetilbud, skreddersydd for personer med alvorlige ROP-lidelser og voldsrisiko. Sentrale personer fra bolig- og tjenestetilbudet i fem andre storbyer er også intervjuet. Erfaringer og innspill fra prosessen er brukt inn i Trondheims planlegging av det nye bo- og tjenestetilbudet.

    • Melina Røe
    • NTNU Samfunnsforskning
    • Trondheim 2021
    • 2021
  14. Kan utformingen av boligen bidra til hvordan personer med samtidige rus- og psykiske lidelser (ROP-lidelser) opplever sin bosituasjon? Gjennom intervjuer med ansatte og beboere i boliger i flere norske kommuner ser masteroppgaven på hvordan det bygde miljøet påvirker beboernes opplevelse av trygghet i egen bolig.

    • Ida Axelsen Sundberg
    • Oslo 2021
    • 2021
  15. Er personer med utviklingshemming likestilte og inkluderte, og bor de i normaliserte boliger? Gjennom praktiske erfaringer og eksempler på prosesser og boligløsninger ser rapporten på hvilke muligheter utviklingshemmede har til å påvirke egen bosituasjon. Hvordan kan kommunene støtte og bidra i prosessen? Har beboerne reell medbestemmelsesrett og mulighet til å påvirke egen bosituasjon?

    • Karin Høyland
    • Oslo 2021
    • 2021
  16. Hvilke føringer må kommunene forholde seg til ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger, og hvordan gjennomføres bosetting og boligsosialt arbeid i praksis? Hvordan lykkes de enslige mindreårige flyktningene i voksenlivet når de ikke lenger er underlagt kommunens omsorg og tjenester? Masteroppgaven ser på hvordan lovverk, statlige føringer og kommunenes lokale forutsetninger legger grunnlaget for hvordan gruppa integreres i det norske samfunnet.

    • Idun Storsten Kilaas
    • Trondheim 2021
    • 2021
  17. Hvordan forstår statlige aktører begrepet «bærekraft»? Hva er deres rolle i utviklingen av et bærekraftig samfunn? Hvordan tolker de begrepet og omsetter det til praksis i politiske prosesser? Hvordan setter de bærekraft på dagsorden? Gjennom dokumentstudier og dybdeintervju gir masterstudien innsikt i hvordan statsapparat, kommune og utbyggere forstår og fortolker bærekraft, hvordan de forholder seg til hverandre og verden rundt.

    • Nora Lovise Erika Kristiansson
    • NTNU
    • Trondheim
    • 2021
  18. Kan tomme kommunale boliger i Trondheim bli et pilotprosjekt for den tredje boligsektor? På Fargemarka ønsker en aksjonsgruppe å etablere alternative boformer i kommunens tomme bygninger. Kommunen har vedtatt å samarbeide med aksjonsgruppen, men prosjektet strandet på grunn av økonomiske hindringer. Hvordan kan et slikt prosjekt realiseres? Hvilke virkemidler må til og hvordan kan hindringer ryddes av veien?

    • Laura Flóra Podoski
    • NTNU
    • Trondheim
    • 2021
  19. Denne rapporten presenterer en kartlegging av utviklingshemmetes bosituasjon anno 2021, og den beskriver utviklingstrekk ved bosituasjonen fra midten av 1990-åra og fram til i dag. Et viktig formål er å se både utviklingen og situasjonen opp mot de politiske målsetningene på feltet, ikke minst fordi det har vært reist spørsmål ved om utviklingen de senere år har ført oss lenger unna de politiske målsetningene.

    • Jan Tøssebro
    • NTNU
    • Trondheim
    • 2021
  20. Hvordan sikre en integrert og representativ befolkningssammensetning innenfor framtidens fortettingsområder? Og hvordan legge til rette for barnefamilier, unge og husstander med lave og midlere inntekter slik at de også får innpass i samsvar med egen økonomi og egne preferanser? Prosjektet har hentet inn og tolket tilgjengelig relevant kunnskap, og pekt på områder og temaer som bør undersøkes og utvikles videre.

    • Connie Reksten
    • Høgskulen på Vestlandet
    • Bergen
    • 2021