Her finner du resultater av boligforskning og boligsosialt utviklingsarbeid, samt masteroppgaver knyttet til utvalgte boligspørsmål. Rapportene er bestilt og finansiert av Husbanken.
Boligmarkedet favoriserer eiere og gir blant annet skattefordeler for personer med allerede god økonomi. Masteroppgave som ser på om det finnes alternative virkemidler til startlån som kan benyttes for å oppnå regjeringens mål om eieretablering av vanskeligstilte. Finnes det mulighetsrom i Husbankens låneordninger som kan stimulere private utbyggere til eieretablering av vanskeligstilte på boligmarkedet i Osloregionen?
Masteroppgave som har gjennomført en casestudie av utviklingsområdet Molobyen i Bodø. Studien har sett på hvordan programmet Spacemaker AI kan brukes som verktøy i tidligfase eiendomsutvikling for å skaffe et objektivt faktagrunnlag og bidra til redusert reguleringsrisiko, og dermed danne grunnlag for samarbeid og samhandling. Studien ser også på hvilke tekniske begrensninger et slikt digitalt verktøy kan ha.
Medvirkningsmetoder i kommunale planprosesser er sentrale for å skape et inkluderende og bærekraftig samfunn. Masteroppgaven har bidratt til innsikt for kommuneansatte og arealplanleggere i Strand kommune i arbeid med kommuneplanens arealdel for 2023-2035. Gjennom planarbeidet ønsker kommunen å legge til rette for flere inkluderende og bærekraftige lokalsentra. Innbyggermedvirkningen i prosessen ble gjennomført intervju med lokale råd, organisasjoner og sårbare grupper, og gjennom spørreundersøkelse blant allmennheten.
Masteroppgaven undersøker hvordan standarder påvirker ombrukspraksiser i byggeindustrien, og hvordan slike standarder fungerer som barrierer for en bærekraftig utvikling i byggebransjen. Studien gir innsikt i hvordan bransjestandarder påvirker industriens mulighet til å gjenbruke byggematerialer. Skaper dagens lovverk juridiske barrierer for ombruk av byggematerialer? Skaper krav om kostnadseffektivitet logisitiske barrierer for ombruk? Er kvaliteten på tilgjengelig ombruksmateriale et hinder for ombruk?
Husbankens boligundersøkelse gir informasjon om befolkningens holdninger, preferanser og boligplaner. Datamaterialet er basert på en undersøkelse blant et landsrepresentativt utvalg av befolkningen. Hovedtemaene i undersøkelsen er knyttet til befolkningens preferanser om valg av bolig, inkludert disposisjonsform, flytting, samt holdninger med hensyn til utbedring og tilpasning av bolig.
Rapporten tar for seg hvorvidt den statlige bostøtteordningen oppleves som forutsigbar, forståelig og brukervennlig fra et brukerperspektiv. Datamaterialet er basert på spørreundersøkelser, hvor informantene er de som har søkt om statlig bostøtte siden desember 2020. Rapporten viser at faktorene om avslag og forståelse av regelverk spiller en viktig rolle i helhetsoppfatningen av bostøtteordningen, og foreslår tiltak til forbedring når det kommer til begrunnelsen for avslag og reduserte utbetalinger.
Prosjektet har gjort en vurdering av Kobo (digitale løsninger for kommunalt disponerte utleieboliger), som har som formål å optimalisere bruken av boligene og forvalte boligenes verdi mer effektivt. Prosjektet er basert på analyse av prosjektets styringsdokumenter og gevinstrealiseringsplan, samt intervjuer med 12 kommuner og møter med Husbanken. Rapporten viser at en felles digital løsning som Kobo har et betydelig gevinstpotensial, spesielt når det kommer til spart arbeidstid som følge av mer effektiv saksbehandling.
Prosjektet har undersøkt aspekter ved egeninnsats for leieboere i kollektive boligprosjekter. Prosjektet er basert på intervjuer og fokusgrupper med beboere i to pilotprosjekter for alternative boformer i Oslo kommune: Ormsundveien 14 og Enebakkveien 37. Resultatet skal være et ressursverktøy for å løfte fram erfaringer i forbindelse med Oslo kommunes program en tredje boligsektor.
Prosjektet har vurdert bostøttens innretning og effekter for brukerne og foreslår forbedring av ordningen. Prosjektet ble gjennomført av Bostøttealliansen ved hjelp fra analysebyrået Menon Economics. Viktige funn og konklusjoner er at inntektsgrensene og boutgiftstakene er for lave, at uføretrygdede behandles ulikt, og at bostøtten gjør det mindre gunstig å jobbe – for enkelte.
Prosjektet omhandler verktøy og metoder for utvikling av sosialt bærekraftige byer og tettsteder. Prosjektet ble gjennomført sammen med kommunene Drammen, Nittedal og Tingvoll. I hver av kommunene ble det ble avholdt workshops med innbyggere og private boligutbyggere der verktøy og metoder for samarbeid om boliger for vanskeligstilte i boligmarkedet ble testet og forsøkt forbedret.
Prosjektet undersøker den økonomiske fordelen av overgangen fra leie til eie for vanskeligstilte leietakere. Rapporten benytter data fra Husbankens bostøtteregister og transaksjonsdata for boligkjøp fra Ambita AS for å estimere den økonomiske fordelen ved å gå fra leiemarkedet til å kjøpe egen bolig ved hjelp av startlånsordningen.
Prosjektet undersøker betydningen av selveid bolig for livskvalitet i lavinntektsfamilier. Undersøkelsen tar utgangspunkt i et «Eie først/Barna først»-prosjekt i Kongsvinger, en innovativ modell for kjøp av bolig hvor vanskeligstilte familier får tilbud om startlån selv om de mangler betjeningsevne. Tanken er at boligen skal være grunnlaget og utgangspunktet for positiv utvikling i familiene og gi muligheter for utdanning og økt deltakelse i arbeidslivet.
Norgeshus har utviklet et standardisert boligkonsept tilpasset personer med lidelser innen rus og psykiatri (ROP). Konseptet er utviklet i samarbeid med brukergrupper, forskningsmiljøer og norske kommuner. Det skal legge til rette for tilpassede og helsefremmende robuste boliger med god boligkvalitet, samtidig som boligene tåler hard bruk. Tegninger og spesifikasjoner for konseptet er tilgjengelig ved henvendelse til Husbanken.
Rapporten tar for seg hvilke utfordringer privatpersoner, utbyggere, kommuner og banker står overfor når det gjelder tilgang på kreditt til boligfinansiering i distriktene. Analysen peker på en rakke faktorer som påvirker boligbyggingen i distriktene. Den samlede konklusjonen er at manglende boligfinansiering i distriktene ikke skyldes manglende tilbud av eller høy prising av boliglån. Manglende boligbygging er like fullt et reelt problem i mange distrikt og flere distriktskommuner har for lavt tilbud av egnede boliger, tilpasset egen kommunes utviklingsmuligheter.
Kommunene behøver oversikt når det gjelder eldrebefolkningens behov for og tilgang av tilgjengelige boliger i nåtid og framtid. Norce har i samarbeid med Eigersund kommune utviklet et modellverktøy til hjelp for kommuner i analysearbeid og planlegging. Rapporten dokumenterer modellen og de forutsetninger som den baserer seg på.
Prosjektet er en videreføring av kunnskapsgrunnlaget i forprosjektet Boliger for alle. Det er utarbeidet i samarbeid mellom Bergen kommune og Høgskulen på Vestlandet. Tematikken er sosial bærekraft og fortetting med vekt på barnefamilier i Bergen. Hovedmål er å undersøke forholdet mellom fortetting og sosial bærekraft på den ene siden og kommunens handlingsrom i den sosiale boligpolitikken på den andre siden.
Rapport som tar for seg innbyggermedvirkning innenfor det boligsosiale området. Kartlegge ulike former for medvirkning som kan sikre en tydeligere stemme i det boligsosiale arbeidet. På bakgrunn av kartleggingen og resultatene som kom frem er det utarbeidet en veileder for brukermedvirkning for kommunen.
Bydel Gamle Oslo skal være en pilot på utprøving av ulike boligsosiale løsninger. Dette prosjektet har sett på muligheter for en tredje boligsektor i bydelen. Flere aktuelle adresser er blitt vurdert, men også områder utenfor bydelen, som Ensjø og Grønlikaia.
Hensikten med prosjektet var å hjelpe unge i alderen 17 til 25 år med behov oppfølging og etablering i private leieforhold. Gjennom å bruke tjenestedesign som metode, ble det testet tre hypoteser for å utvikle gode brukeropplevelser for ungdommene. Det ble kartlagt tre ulike brukerreiser etter behov for tjenester og fungering.
Hovedoppgaven til prosjektet som var et samarbeid mellom NAV, Halden Boligbyggelag og Kirkens Bymisjon, var å kvalifisere bostedsløse til egnet og varig bolig. I løpet av 2021 ble 30 personer etablert i nødbolig og 20 personer i varig bolig. Dette var langt utover prosjektets forventede ambisjoner. Gjennomsnittlig opphold i nødbolig var tre uker.