Her finner du resultater av boligforskning og boligsosialt utviklingsarbeid, samt masteroppgaver knyttet til utvalgte boligspørsmål. Rapportene er bestilt og finansiert av Husbanken.
Sosiale boformer forebygger ensomhet, avlaster helse og omsorgsektoren og reduserer klimabelastningen. I dette prosjektet er det utviklet en digital verktøykasse og en nettside for de som vil bidra til å bygge boliger med rom for fellesskap. Her er det samlet kunnskap, eksempler og verktøy som kan gjøre realiseringen enklere.
Denne rapporten er den andre statusvurderingen om leiemarkedet fra Husbanken. Formålet med rapporten er å gi en helhetlig og faglig vurdering av utviklingstrekk og utfordringer i leiemarkedet. Rapporten viser at leiemarkedet fortsatt er presset, særlig i de store byene. Tilbudet av leieboliger har vært relativt stabilt, med unntak av i Oslo med betydelig nedgang i kommersiell utleie. Det er fortsatt krevende å øke tilgangen på utleieboliger. Samtidig øker leieprisene, og den økonomiske utryggheten blant leietakere er fortsatt høy. Kommunene sliter med å skaffe egnede boliger til vanskeligstilte grupper, og bruken av midlertidig botilbud og bostedsløshet øker.
Dette prosjektet ved UiT Norges arktiske universitet kartlegger hvordan vinterklima påvirker hverdagen til eldre i Båtsfjord og Tana. Rapporten identifiserer utfordringer knyttet til mobilitet, trygghet og tilgjengelighet. Funnene danner grunnlaget for fase 2 og en kommende veileder som skal støtte kommuner i å utvikle mer aldersvennlige lokalsamfunn året rundt.
Rapporten oppsummerer erfaringer fra prosjekter som fikk tilskudd til boligtiltak i 2023. Den viser hvordan kommuner og andre aktører har prøvd ut nye boligtiltak, metoder og løsninger for å skaffe flere egnede boliger. Rapporten løfter fram erfaringer fra prosjekter som har utviklet boligtiltak for barnefamilier og lavinntektsgrupper, personer med nedsatt funksjonsevne og eldre, samt tiltak for tryggere leieforhold. Den viser også til løsninger for flere utleieboliger og et mer velfungerende boligmarked i distriktene.
NORCE har gjennomført et kvalitativt forskningsprosjekt om generasjonsfellesskap i bolig med tre cases: Generationernes Hus i Aarhus og studentboliger i sykehjem/seniorhus i Norge. Studien bygger på intervjuer, fokusgrupper og medforskning. Funnene viser at beboerinitierte, «nedenfra-og-opp»-fellesskap gir størst sosial verdi og reduserer ensomhet. Samlokalisering alene bidrar ikke til samskaping. Det krever aktiv ledelse, ressurser og fleksibel organisering
Fyresdal har en utfordrende boligsituasjon med høye byggekostnader, lav prisutvikling og lite tilgjengelige boliger. Prosjektet på Århusjordet skal utvikles med bærekraftige og attraktive boformer. Gjennom prosjektet har Fyresdal kommune fått mulighet til å jobbe med ulike bo-konsepter. Lokale forhold, ulike boligtyper og fellesskapsløsninger har blitt viet tid og oppmerksomhet i prosjektet.
Kommunene i Lister på Sørlandet står overfor økende demografiske utfordringer med stadig flere eldre innbyggere. Samtidig er tilgangen på arbeidskraft redusert, og boligmarkedet er krevende. Målet med prosjekt «BOpilot» har vært å styrke samarbeidet lokalt og øke kompetanse og kvalitet på boligplanleggingen. I prosjektet har kommunen jobbet tettere med næringslivet for å finne nye metoder. Samarbeid i en tidlig fase av ulike prosjekter har vært viktig. Gjennom «BOpilot» har det blitt informert, kurset og etablert kontakt med lokalt næringsliv og innbyggere.
Rapporten analyserer hvordan leiemarkedene fungerer i norske distriktskommuner. Den bygger på registerdata, litteraturgjennomgang og intervjuer med kommuner og aktører i leiemarkedet. Analysen viser at høye byggekostnader, lav boligbygging og mange uegnede boliger gir svake leiemarkeder, særlig for eldre og tilflyttende arbeidskraft. Rapporten foreslår økonomiske, organisatoriske og regulatoriske tiltak for å styrke tilbudet av egnede leieboliger og bidra til bærekraftig bosetting i distriktene.
Rapporten oppsummerer et prosjekt der HelseINN har utviklet og testet et mobilt visningshjem med teknologiske løsninger. Det er en flyttbar utstilling som kan brukes ulike steder som klasserom eller messer. Erfaringene viser at teknologi blir best forstått når den knyttes til konkrete hverdagsutfordringer og brukes som grunnlag for dialog, læring og folkeopplysning. Visningshjemmet er utviklet i samarbeid med kommuner, akademia og frivillige aktører, og retter seg mot brukere, pårørende, ansatte i helse- og omsorgstjenester, studenter og undervisere.
Askøy er en typisk eneboligkommune. Gjennom prosjekt «Føre Var» ønsket kommunen å øke bruken av startlån for å tilpasse boliger for eldre. Formålet var å redusere behovet for institusjonsplasser. Gjennom den utadrettede metodiske innsatsen har kommunen nådd ut til mange av seniorene i Askøy med informasjon om tilpasning og startlån blant annet via podkast, og de har vært på befaringer.
Masteroppgave som konkluderer med at det trengs mer forskning og videre utvikling for å realisere flere seniorboliger i områder med moderate boligpriser. Økonomi er spesielt utfordrende, og det finnes få erfaringer fra vellykkede prosjekter. Studenten foreslår et mindre pilotprosjekt som kan utforske organisering og utforming, boformer eierform, utvikle Husbankens virkemidler og utforske nye samarbeidsformer mellom kommune, byggebransje og Husbanken
Meråker kommune har behov for sentrumsnære boliger tilpasset eldre, og boliger for unge i etableringsfasen. Rapporten viser hvordan kommunen har jobbet fram konkrete løsninger på behov som er beskrevet i den boligpolitiske handlingsplanen. De har bygget og solgt mikro hus for unge nyetablerere, og laget et bolig konsept for lettstelte boliger i sentrum. Rapporten beskriver arbeidsprosess, erfaringer og har beskrivelser og tegninger for bolig konseptet for eldre.
Hvordan kan interiørarkitektur gi eldre mulighet til å bo hjemme så lenge de ønsker, ved å legge til rette innredning og hjelpemidler? I sin masteroppgave har Emily Bakke levert en teoretisk refleksjons del. Den konkluderer med at det finnes lite informasjon om hvordan privatpersoner kan tilrettelegge sin egen bolig. Mange opplever økonomiske, strukturelle og kunnskapsmessige barrierer og mangler motivasjon for å tilrettelegge egen bolig. Denne innsikten ble til en håndbok i boligtilpasning (egen rapport).
Hvordan kan interiørarkitektur gi eldre mulighet til å bo hjemme så lenge de ønsker, ved å legge til rette innredning og hjelpemidler? I sin masteroppgave har Emily Bakke levert en teoretisk refleksjons del (egen rapport) og en håndbok for praktisk boligtilpasning. Håndboken bygger blant annet på forskning, befaringer og arbeidsmøter med målgruppa og tar for seg temaer som lys, farge/kontrast og ulike rom. Boken har også illustrerte løsningsforslag, sjekkliste og plass å planlegge tilpasning av eget hjem.
En mulighetsstudie som beskriver hvordan Skage frivillig sentral og Overhalla kommune kan samarbeide om å bygge tolv nye utleieboliger som et trygt og inkluderende leie alternativ. Studien drøfter eieformer, finansieringsmuligheter og kommer med konkrete løsningsforslag. Prosjektet viser hvordan kommune, frivillighet og private aktører kan samarbeide for å skape gode bomiljøer og bidra til å løse utfordringer i boligmarkedet.
Rapporten oppsummerer arbeidet til arbeidsgruppa i Eldrebolig alliansen, som har foreslått tiltak for å få fart på aldersvennlig boligbygging i Norge. Målet er at flere eldre skal kunne bo trygt og godt hjemme. Arbeidsgruppa, der Husbanken har vært sekretariat, foreslår endringer i planverk, virkemidler og samarbeid mellom stat, kommune og byggenæring.
Rapporten omtaler aktivitetene og resultatene fra et utviklingsprosjekt i Rindal. Kommunen har blant annet oppgradert og solgt kommunale leieboliger, utviklet boligplan og boligkonsepter for unge voksne (etablerere) og eldre. Kommunen har også kartlagt tiltak for å redusere risiko ved boligbygging i distriktskommuner. Kommunale leieboliger er solgt til leietakere, leie-til-eie-modeller er prøvd ut og kommunens ansatte og lokal byggebransje har fått økt kompetanse.
Gjennom prosjektet «Boligutvikling i Rindal» har Norconsult utviklet en boligmodell for Rindal kommune. Konseptet beskriver hvordan mindre boliger plassert i tun sentralt i kommunen kan bidra til et mer variert boligtilbud og gi nye kvaliteter til eksisterende kommunesentrum. Boligene er kostnadseffektive med god kvalitet i utforming og gjennomføring. De legger til rette for fellesskap og sosial interaksjon. Boligene er tilpasset eldre som ønsker en mindre og tilpasset bolig, og yngre som er på vei inn i boligmarkedet.
Over hele Norge står tusenvis av bygg tomme, mens boligbehovet øker. Kan gamle skoler, aldershjem eller industribygg få nytt liv som boliger? En ny rapport viser hvordan transformasjon av eksisterende bygningsmasse kan spare natur, bevare kulturminner og gi fleksible boformer. Gjenbruk gir mulighet til å bevare bygninger som betyr mye for folk. Seks bygg er studert – med løsninger for både fellesskap og samfunnsnytte.
Øystre Slidre ønsker å gi gamle sykehjemmet nytt liv gjennom transformasjon og ombruk. Mulighetsstudiet svarer på kommunens behov for flere boliger, uformelle møteplasser og utvikling av Heggenes sentrum. Medvirkningsverkstedene ga kunnskap om innbyggernes ønsker for Heggenes og ideer til fremtidig bruk av andre tome bygg. Av fire forslag har kommunen valgt å gå videre med ett.