Her finner du resultater av boligforskning og boligsosialt utviklingsarbeid, samt masteroppgaver knyttet til utvalgte boligspørsmål. Rapportene er bestilt og finansiert av Husbanken.
Prosjektets målsetning har vært å identifisere, kartlegge og bistå barnefamilier med lav inntekt som leier bolig og bor trangt. Prosjektet har i løpet av prosjektperioden hjulpet 33 familier med til sammen 88 barn. 76 prosent av familiene har flyttet inn i en bedre leilighet, og noen familier har fått startlån til å kjøpe seg leilighet. Prosjektet har vist at samarbeid og samhandling er nødvendig hvis kommunen skal lykkes med å forbedre de vanskeligstilte familienes bosituasjon.
Samfunnsøkonomisk analyse AS har kartlagt de vanligste modellene for leie til eie og deleie. Rapporten gir regneeksempler med utgangspunkt i forskjellige husholdnings sammensetninger og sentraliteter, og ser på økonomiske konsekvenser av leie til eie, deleie og kjøp av samme bolig med startlån. Eksemplene viser oppsummert at startlån er en mer fordelaktig løsning enn de eksisterende modellene for leie til eie og deleie for husholdningene SØA har beregnet for.
Asplan Viak har gjort en oppdatering av sin teoretiske beregning av «tomme boliger» her kalt boligreserve, forstått som forskjellen mellom boliger og husholdninger på grunnkretsnivå. Notatet beskriver boligreserven i kommunene ved inngangen av 2023 etter et knapt år med bosetting av mange ukrainske flyktninger. Samlet anslår Asplan Viak en boligreserve på 125.000 boliger ved inngangen av 2023. Dette er en nedgang på ca. 8,4 prosent sammenlignet med boligreserven anslått for inngangen av 2022. Kun en av fem boliger er i tettbygde grunnkretser.
Asplan Viak har gjort en teoretisk beregning av «tomme boliger» her kalt boligreserve, forstått som forskjellen mellom boliger og husholdninger på grunnkretsnivå. Notatet beskriver boligreserven i kommunene ved inngangen av 2022 før flyktningankomstene fra Ukraina. Samlet anslår Asplan Viak en boligreserve på ca 136.600 boliger ved inngangen av 2022. Av disse er kun 14 100 av boligene i tettbygde grunnkretser, som oftere gir tilgang til tjenester som butikker, skole, barnehage og kollektivtransport, som vurderes som viktig i bosettingen av flyktninger
Husbankens boligundersøkelse gir informasjon om befolkningens holdninger, preferanser og boligplaner. Datamaterialet er basert på en undersøkelse blant et utvalg av befolkningen i hele landet. Resultatene fra 2023 er sammenlignet med resultatene fra 2022. Hovedtemaene i undersøkelsen er knyttet til befolkningens preferanser om valg av bolig, inkludert disposisjonsform, flytting, samt holdninger til utbedring og tilpasning av bolig.
I dette diskusjonsnotatet ser Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) på tiltak som kan bidra til at flere husholdninger med lav inntekt kan eie bolig. Dette inkluderer tiltak som er rettet direkte mot husholdningenes økonomiske situasjon, tiltak som er rettet mot utbyggere og tiltak som enten bidrar økt etterspørsel etter eller økt tilbud av boliger som husholdninger med lav inntekt kan kjøpe gjennom regulering. Utgangspunktet for tiltakene er at de med lav inntekt skal kunne bo spredt, og ikke samles i samme områder.
I dette diskusjonsnotatet ser Oslo Economics på mulighetene leietakere og hjemmeboende voksne mellom 25 og 40 år har for å etablere seg i eid bolig. De fleste i denne gruppen er enpersonshusholdninger. Notatet mulige tiltak som kan bidra til at flere skal kunne eie egen bolig. Fokuset er i hovedsak på hvordan utfordringer knyttet til egenkapital kan avhjelpes.
Som en respons på den siste tidens utvikling i boligmarkedet – med svært lavt salg og lav igangsetting av nye boliger – har Husbanken bedt flere fagmiljøer om å komme med betraktninger om mulige tiltak som vil være aktuelle for å motvirke det påbegynte fallet i aktivitetsnivået i nyboligmarkedet og, men som også vil være aktuelle ved eventuelle nye lavkonjunkturer i framtiden. Notatet er NIBRs innspill til mulige tiltak. Det bygger dels på tidligere erfaringer med motkonjunkturtiltak for byggebransjen, dels på forsering av eksisterende tiltak og dels på forslag til nye tiltak som vil øke nybygging av boliger.
SIFO har målt økonomisk trygghet i Norge siden 2016, med grunnlag i indikatorer som er utviklet i samarbeid med internasjonale fagmiljøer. Siden 2021 har andelen husholdninger på det laveste trygghetsnivået tredoblet seg. Rapporten gir en beskrivelse av hva som kjennetegner husholdningene som har fått redusert sin økonomiske trygghet de siste par årene. Det kan gi Husbanken indikasjoner på hvem som står i fare for å bli vanskeligstilt på boligmarkedet. Rapporten ser på forskjeller i økonomisk trygghet for husholdninger som leier og eier
Rapporten gir en vurdering av hvordan omsorgsboliger og andre sosiale boformer kan bygges mer kostnadseffektivt. I rapporten identifiserer de noen mulige kostnadsbesparelser og eksempler som er utledet i noen anbefalinger for økt kostnadseffektivitet i byggeprosjekter. Rapporten peker også på noen grep for å få realisert flere kostnadseffektive omsorgsboliger framover.
Hva er utfordrende med det å bo? Hvilke utfordringer møter bostedsløs som flytter til egen bolig? Løser bolig alle utfordringer? Masteroppgaven skildrer hvilke utfordringer personer med utfordringer innenfor rus og psykiatri opplever i overgangen fra bostedsløs til beboer. Gjennom kvalitative intervjuer kommer brukernes stemme fram, den gir innsikt i deres opplevelser og viser kompleksiteten i arbeidet. Det kan bidra til at de som skal hjelpe blir bedre i stand til å bistå enda flere til å bo stabilt og godt.
Ein god og tilgjengeleg bustad i alle livsfasar minimerer og utset behovet for omfattande hjelp frå ei pressa kommunal omsorgsteneste. Målet for prosjektet var at fleire innbyggjarar gjere kloke val for eigen busituasjon. Gjennom kunnskaps- og informasjonsdeling skal prosjektet bidra til at kommune, innbyggjarar og byggjebransje samarbeider mot ein bustadmarknad som dekkjer alle sine behov. Rapporten beskriv aktivitetar og tiltak som er gjort gjennom prosjektperioden.
Masteroppgaven studerer hvordan de tre alternative boformene mikrohuset, naturhuset og gjenbrukshuset kan fremme det gode liv og bærekraft. Studenten undersøker om boformene kan være en del av en bærekraftig boligutvikling, samt hvordan boform påvirker beboernes verdi, identitet, livsstil og hverdagsrutiner.
Kvalitativ masterstudie som undersøker hvordan seniorer planlegger å bo når de blir eldre. Informantene i studien kjenner til reformen «bo trygt hjemme» og ønsker å bo lengst mulig i eget hjem, men er de eldre og myndighetene enige om hvordan reformen skal gjennomføres? Hvilken rolle spiller velferdsteknologi når reformen skal gjennomføres, og hva tenker de eldre om bruk av teknologiske hjelpemidler?
KBT har gjennomført et forprosjekt som kan være grunnlag for videre bolig- og tjenesteutvikling for personer med rus- og psykiatrilidelser i Trondheim kommune. Rapporten oppsummerer dagens utfordringer og kommer med råd om hvilke utfordringer som må adresseres i kommunens videreutvikling av bo- og tjenestetilbudet til denne gruppen. Rapporten er basert på kvalitative intervjuer av kommunalt ansatte og beboere.
Gjennom kvalitative studier med intervjuer av beboere, sammenligner studenten hvordan det er å være leietaker i det ordinære private leiemarkedet, kontra (langtids)leietaker i boliger fra Trondheim Boligstiftelse. Hvordan tilrettelegger ulike leieboliger og leieforhold for at boligen kan bli et hjem? Hvilke barrierer står i veien for domestiseringsprosessen? Hva trengs for at leietaker opplever leieforholdet som trygt?
Masterprosjektet består av en kvalitativ studie i to bydeler i Tromsø. Studien undersøker om prosjektbasert byutvikling påvirker bokvaliteten i Tromsø kommune. Hvilken påvirkning har innbyggerne, politikerne og utbyggerne på bokvaliteten? Studien ser på hva bokvalitet er for nærområder, utbyggere og kommune, og hva kommune og utbyggere kan gjøre for å ivareta bokvalitet.
Dette kvalitative studiet har sett på utfordringer og erfaringer med bosetting av ukrainske flyktninger i fem kommuner gjennom høsten 2022. I alle kommunene ble det gjennomført gruppeintervjuer med relevante informanter fra boligfremskaffelsesarbeidet, som flyktningetjenesten og boligkontoret. Det er valgt kommuner av ulik størrelse, sentralitet, geografi – og kommuner som har klart å bosette mange flyktninger i forhold til anmodningstall og de som har bosatt ganske få. Formålet med dette oppdraget har vært å få mer kunnskap om kommunenes prosesser for å fremskaffe boliger til ukrainske flyktninger.
Masteroppgaven tar for seg arbeidet med å utvikle nye sosiale boligpolitiske initiativ i kommunene Oslo og Trondheim. En komparativ casestudie utforsker hva som kjennetegner initiativene i kommunene og hvordan nye initiativ avviker fra tidligere politikk.