Her finner du resultater av boligforskning og boligsosialt utviklingsarbeid, samt masteroppgaver knyttet til utvalgte boligspørsmål. Rapportene er bestilt og finansiert av Husbanken.
Målet for prosjektet har vært å utforske hvordan distriktskommuner kan legge til rette for å utvikle flere aldersvennlige boliger og bomiljø, slik at det gir gevinster for innbyggerne, kommunen og lokal samfunnsutvikling. Arbeidet har også hatt som mål å øke kunnskapen om hva som er flaskehalser og begrensninger, vurdere eksisterende virkemidler og gi forslag til nye. Sluttrapporten oppsummerer erfaringer og resultater fra arbeidet og anbefalinger om veien videre.
Kommunene Folldal, Os i Nord-Østerdalen, og Sør-Aurdal i Valdres, ønsker å se på hvordan de kan bruke nedlagte institusjonsbygg til leiligheter, eventuelt kollektive boformer. Arbeidet har omfattet digitale møter, befaringer og prosessarbeid i kommunene med anbefalinger for innbyggermedvirkning, samt utstilling og presentasjon i hver kommune Høsten 2023 og våren 2024 ble det gjennomført tre mulighetsstudier som viser potensial i tre bygninger som ikke lenger er i bruk; En tidligere skole i Folldal, et alders og sykehjem i Rendalen og et menighetshus i Sør Aurdal kommune. Dette danner grunnlag for forprosjekter i alle tre kommunene med oppstart i 2024/2025.
Bidrar ulike boligkjøpsmodeller (leie til eie, del-eie, mv) til at flere kommer seg inn på boligmarkedet? Masteroppgaven har tatt for seg private boligaktører, og hvorvidt samarbeid mellom ulike aktører kan gjøre modellene mer effektive. Konklusjonen er at modellene blir bedre gjennom god kommunikasjon, forhandlingskunnskap og erfaringsdeling mellom aktørene. Studien peker også på behov for endring i eierseksjonsloven og borettslagsloven.
I 2021 utviklet Nedenfra Ideelt AS sammen med Leieboerforeningen, Pådriv og Norsk Eiendom et konseptforslag for frivillig sertifisering av utleiere og merking av leieboliger. Boligmerket - Pilotering er fase 2 av prosjektet, hvor ni profesjonelle aktører fra privat, offentlig og ideell sektor deltok i piloteringen og merket nærmere 2000 boliger. Rapporten beskriver prosessen og arbeidet i tilknytning til den.
Ein god og tilgjengeleg bustad i alle livsfasar minimerer og utset behovet for omfattande hjelp frå ei pressa kommunal omsorgsteneste. Målet for prosjektet var at fleire innbyggjarar gjere kloke val for eigen busituasjon. Gjennom kunnskaps- og informasjonsdeling skal prosjektet bidra til at kommune, innbyggjarar og byggjebransje samarbeider mot ein bustadmarknad som dekkjer alle sine behov. Rapporten beskriv aktivitetar og tiltak som er gjort gjennom prosjektperioden.
Masteroppgaven studerer hvordan de tre alternative boformene mikrohuset, naturhuset og gjenbrukshuset kan fremme det gode liv og bærekraft. Studenten undersøker om boformene kan være en del av en bærekraftig boligutvikling, samt hvordan boform påvirker beboernes verdi, identitet, livsstil og hverdagsrutiner.
NTNU har sammen med Frost eiendom og Boligstiftelsen i Trondheim undersøkt hvordan man kan skape velfungerende medvirkningsstrategier for utforming og bruk av gode fellesarealer i utleieboliger. Her er noen spørsmål som rapporten tar opp: Hvordan kartlegge beboernes interesse og behov for medvirkning? Hva er potensialet for medvirkning i profesjonelt driftede utleieboliger? Og hvordan kan utleier legge til rette for medvirkningsprosesser som gir varige ringvirkninger?
KBT har gjennomført et forprosjekt som kan være grunnlag for videre bolig- og tjenesteutvikling for personer med rus- og psykiatrilidelser i Trondheim kommune. Rapporten oppsummerer dagens utfordringer og kommer med råd om hvilke utfordringer som må adresseres i kommunens videreutvikling av bo- og tjenestetilbudet til denne gruppen. Rapporten er basert på kvalitative intervjuer av kommunalt ansatte og beboere.
Masteroppgaven tar for seg arbeidet med å utvikle nye sosiale boligpolitiske initiativ i kommunene Oslo og Trondheim. En komparativ casestudie utforsker hva som kjennetegner initiativene i kommunene og hvordan nye initiativ avviker fra tidligere politikk.
Masteroppgave som har gjennomført en casestudie av utviklingsområdet Molobyen i Bodø. Studien har sett på hvordan programmet Spacemaker AI kan brukes som verktøy i tidligfase eiendomsutvikling for å skaffe et objektivt faktagrunnlag og bidra til redusert reguleringsrisiko, og dermed danne grunnlag for samarbeid og samhandling. Studien ser også på hvilke tekniske begrensninger et slikt digitalt verktøy kan ha.
Masteroppgaven undersøker hvordan standarder påvirker ombrukspraksiser i byggeindustrien, og hvordan slike standarder fungerer som barrierer for en bærekraftig utvikling i byggebransjen. Studien gir innsikt i hvordan bransjestandarder påvirker industriens mulighet til å gjenbruke byggematerialer. Skaper dagens lovverk juridiske barrierer for ombruk av byggematerialer? Skaper krav om kostnadseffektivitet logistiske barrierer for ombruk? Er kvaliteten på tilgjengelig ombruksmateriale et hinder for ombruk?
Prosjektet resulterte i et konseptforslag til en merkeordning for å sertifisere utleiere og merke for leieboliger. Forslaget er utarbeidet av Leieboerforeningen, Pådriv og Nedenfra Ideelt AS med Norsk Eiendom som samarbeidspartner, og basert på faglitteratur og forskningsrapporter, spørreundersøkelse med leieboere, intervju med utleiere og offentlige aktører og to verksteder med bred deltakelse. I neste fase vil forslaget bli utprøvd.
Forskergruppa bak rapporten «Trygg bolig for en meningsfull hverdag» har vært tett på Trondheim kommunes utviklingsarbeid med å planlegge et bo- og tjenestetilbud, skreddersydd for personer med alvorlige ROP-lidelser og voldsrisiko. Sentrale personer fra bolig- og tjenestetilbudet i fem andre storbyer er også intervjuet. Erfaringer og innspill fra prosessen er brukt inn i Trondheims planlegging av det nye bo- og tjenestetilbudet.
Kan tomme kommunale boliger i Trondheim bli et pilotprosjekt for den tredje boligsektor? På Fargemarka ønsker en aksjonsgruppe å etablere alternative boformer i kommunens tomme bygninger. Kommunen har vedtatt å samarbeide med aksjonsgruppen, men prosjektet strandet på grunn av økonomiske hindringer. Hvordan kan et slikt prosjekt realiseres? Hvilke virkemidler må til og hvordan kan hindringer ryddes av veien?
Hensikten med masteroppgaven er å utvikle kunnskap om offentlige tjenesteyteres beskrivelser og forståelser av samarbeid med brukerne, her lavinntektsfamilier som trenger boligsosial støtte og som står i komplekse situasjoner. Studien utforsker hvordan tjenesteyterne opplever sin posisjon og rolle, hvordan de beskriver samarbeid med dem det gjelder og hva de tenker om å bruke ressursene på nye måter i møte med brukerne. Masteroppgaven er knyttet opp mot forskningsprosjektet «En U-sving til bedre bolig»
I «En u-sving til bedre bolig» ble familier med varige økonomiske utfordringer invitert til en gruppeprosess for å bevisstgjøre egne verdier og strategier i møte med sine livsutfordringer. Familienes utfordrende boligsituasjon ble vektlagt i gruppeprosessen. Parallelt var tjenesteytere fra NAV, Larvik kommune og Frivilligsentralen sammen for å reflektere over egen praksis og utvikle ideer og erfaringer til ny praksis. Prosjektet ble ledet av Universitetet i Sørøst-Norge og mottok tilskudd til boligsosiale tiltak fra Husbanken. Kunnskap generert i prosjektet er videreført i neste fase kalt «Samskapende smarte familier».