Her finner du resultater av boligforskning og boligsosialt utviklingsarbeid, samt masteroppgaver knyttet til utvalgte boligspørsmål. Rapportene er bestilt og finansiert av Husbanken.
Sosiale boformer forebygger ensomhet, avlaster helse og omsorgsektoren og reduserer klimabelastningen. I dette prosjektet er det utviklet en digital verktøykasse og en nettside for de som vil bidra til å bygge boliger med rom for fellesskap. Her er det samlet kunnskap, eksempler og verktøy som kan gjøre realiseringen enklere.
Kommunene i Lister på Sørlandet står overfor økende demografiske utfordringer med stadig flere eldre innbyggere. Samtidig er tilgangen på arbeidskraft redusert, og boligmarkedet er krevende. Målet med prosjekt «BOpilot» har vært å styrke samarbeidet lokalt og øke kompetanse og kvalitet på boligplanleggingen. I prosjektet har kommunen jobbet tettere med næringslivet for å finne nye metoder. Samarbeid i en tidlig fase av ulike prosjekter har vært viktig. Gjennom «BOpilot» har det blitt informert, kurset og etablert kontakt med lokalt næringsliv og innbyggere.
Rapporten oppsummerer fase to av prosjektets tre faser/år. Hovedmål har vært å finne konkrete boligløsninger som kan gi unge voksne mellom 18 og 25 år som opplever utenforskap, et bedre utgangspunkt til å mestre framtiden sin. Bymisjonen har også etablert en "Ung Mentor" ordning. Mentoren er en trygg, jevnaldrende person å lene seg på. En som lytter, støtter og viser vei til aktiviteter, fellesskap og relevante hjelpetjenester. Flere unge voksne har blitt bosatt i egnede boliger og prosjektet vurderes som vellykket.
I Skaun kommune har fire ungdommer med utviklingshemming i hver sin periode bodd i "øve-leilighet". Målrettet trening i trygge omgivelser ga dem bedre praktiske ferdigheter, større selvstendighet og livsmestring. Oppholdet i Øvebo la grunnlag for å vurdere videre bolig- og tjenestebehov. Prosjektet viser at unge utviklingshemmede trenger god kartlegging, oppfølging, fleksible og individuelle løsninger for å lykkes. Prosjektet fortsetter i fase 2 som ser på hvordan modellen kan utvikles videre.
Prosjektet har kartlagt boligbehov og preferanser blant innbyggere og potensielle tilflyttere i regionen. Den viste blant annet at 71 prosent av førstegangskjøperne ikke kunne kjøpe bolig over tre millioner kroner, mens snittprisen i Hallingdal er 3,1 millioner. Den viste også at det finnes tilflytterpotensial, men mangel på boliger og relevante jobber er et hinder. Prosjektet har utviklet to konseptskisser: Solenga, et sentrumsnært borettslag med sosiale boformer, og Reveskogen, naturnære, plasseffektive boliger med fellesskapsløsninger.
Hvordan kan kommunene bruke «business intelligence» (BI) på en strategisk måte i boligforvaltning? Stavanger er case i studien som viser at BI har betydelig urealisert potensiale som premissgiver for beslutningsstøtte, ressursutnyttelse og krisehåndtering i kommunal boligforvaltning. Hindrene ligger blant annet i fragmenterte datasystemer, manglende kompetanse, uklar eierstruktur og juridiske begrensninger for å dele data. Samtidig viser studien betydelige muligheter: Det er økt strategisk interesse for BI, og kulturen for datadrevet praksis på tvers av sektorer vokser.
Hvilke mekanismer slår inn når Husbanken, kommunen og byggebransjen skal samarbeide for å nå målene i boligpolitikken? Ulike mål, roller og kultur skaper spenninger i samarbeidet. Studien peker på at det trengs flere velfungerende samarbeidsarenaer som legger til rette for innovasjon og samskaping. Studenten konkluderer med at vi trenger mer forskning på hvordan løse dette.
Hvordan kan innovasjonsprosesser gi nye løsninger på boligsosiale utfordringer? Studenten bruker Hemnes i Bodø som case, og peker på at det trengs klare roller, samarbeid på tvers og forutsigbare virkemidler for å skape byutvikling med boligsosial profil. Studien anbefaler at Bodø kommune gir rom for innovativ testing av nye boligmodeller, og legger til rette for innovasjonsprosesser som gir kontinuerlig utvikling og læring.
Norge preges av høy boligprisvekst og øktende sosiale forskjeller. Denne masteroppgaven foreslår å etablere en ny boligsektor for allmenne utleieboliger for å løse disse utfordringene. Oppgaven beskriver hvordan sektoren kan bygges opp og organiseres, og at det trengs mer enn tekniske minimumskrav for at boligene skal få god kvalitet. Studentene konkluderer med at arkitekter bør innta en mer aktiv samfunnsrolle, og at en sektor for allmenne utleieboliger kan utvikle nytenkende sosial og bærekraftig arkitektur.
Over hele Norge står tusenvis av bygg tomme, mens boligbehovet øker. Kan gamle skoler, aldershjem eller industribygg få nytt liv som boliger? En ny rapport viser hvordan transformasjon av eksisterende bygningsmasse kan spare natur, bevare kulturminner og gi fleksible boformer. Gjenbruk gir mulighet til å bevare bygninger som betyr mye for folk. Seks bygg er studert – med løsninger for både fellesskap og samfunnsnytte.
Mange eldre og personer med funksjonsnedsettelse bor i boliger som er lite egnet. Husene har ofte bruksrom fordelt på flere etasjer, små bad og vanskelig adkomst. Det er ikke alltid mulig å tilrettelegge eller bygge om, enten på grunn av boligens tilstand, beliggenhet eller beboerens økonomi. En mulig løsning er en mobil modul med alle nødvendige rom på ett plan, som kan kobles til eksisterende bolig. Det er laget to skisseforslag etter gjennomførte befaringer. Det ene viser en modul med bare bad, mens det andre også gir plass til inngangsparti og soverom i tillegg til bad.
Heim kommune har utviklet ulike boligkonsepter for å møte utfordringene i boligmarkedet. Denne rapporten beskriver prosjektet «GammelHeim», der kommunen har kartlagt innbyggere over 60 år, økt deres kunnskap om egne behov og muligheter for å bo lenger hjemme, og utviklet små, tilgjengelige eneboliger tilpasset denne gruppen. Boligene bygges av kommunen og selges til eldre innbyggere som har behov for – og ønske om – å flytte til en mer sentral og bedre tilpasset bolig. Løsningen er skalerbar og kan utvides i takt med befolkningens behov, uten å belaste kommunens økonomi.
Sel kommune har gjennomført en plan- og designkonkurranse for boligutvikling på tomta til gamle Otta skole. Tre arkitektteam har levert kreative konsepter som kombinerer variert boligtilbud og elvepark. Prosjektet gir kommunen et solid grunnlag for videre utvikling, med mål om bærekraftige og attraktive bomiljø i sentrum av Otta
Kan et pilotprosjekt bidra til å tette hullene i overgangen fra fengsel til et selvstendig liv? Det var ett av spørsmålene stiftelsen CRUX skulle finne svar på i samarbeid med Kriminalomsorgen vest og Bergen kommune. I forprosjektet «Mellom-rom» har de undersøkt forutsetningene for et pilotprosjekt med potensielle samarbeidspartnere, finansiering, lokasjon og konseptforslag. Funnene viser blant annet at kombinasjonen bolig, arbeidstrening og tett oppfølging er en forutsetning, samt at samarbeidet mellom offentlig og frivillig sektor må struktureres bedre.
I dette prosjektet har bo-teamet i Kirkens bymisjon benyttet brukermedvirkning og samarbeid på tvers av kommunal, statlig og ideell sektor. Dette har de gjort for å styrke og spisse det boligsosiale arbeidet rettet mot unge voksne mellom 18 og 25 år. I prosjektets første fase har både kvalitativ og kvantitativ metodikk blitt benyttet. Resultatene fra dette arbeidet vil bli lagt til grunn for praktisk boligsosialt arbeid i fase 2.
Unge med funksjonsnedsettelser eller nevrodivergens skal kunne bo mest mulig selvstendig, ha frihet til å velge sin egen bosituasjon og leve aktive liv. Dette prosjektet har kartlagt målgruppens utfordringer i overgangen til egen bolig og sett nærmere på tjenestebehov. Resultatet er forslag til to tiltak: en digital plattform "Helt mitt" for praktisk og emosjonell støtte og veiledning, og "Boligfadder" som følger opp den unge gjennom hele boligkarrieren frem til en trygg og god bosituasjon. Tiltakene viser også potensialet for å styrke målgruppens selvstendighet og behovet for et mer helhetlig samarbeid mellom tjenester.
Hvordan bor vi i distriktene, og hva mangler og/eller kan forbedres i boligmarkedet der? I dette masterprosjektet har studenten planlagt et fiktivt arkitektonisk prosjekt på reelle tomter i Farsund. Prosjektet er et samarbeid med Farsund kommune og Lister interkommunale samarbeid. Konseptet ser til hvordan bondesamfunnet organiserer bolig og arbeid – der hjemmet strekker seg ut over boligen og inkluderer materielle ressurser i det nærliggende landskapet. Organiseringen er overført til mer urban bebyggelse, der hjemmet inkluderer de sosiale strukturene man finner i tettbygde strøk. Konseptet er testet ut på to forlatte tomter i Farsund med svært ulikt utgangspunkt og potensiale: en gammel sveitservilla og et forlatt bilverksted.
Prosjektet konkretiserte en modell for hvordan etablere rimelige kunstnerboliger på en konkret tomt. Hensikten var å belyse hvordan det kan bygges med kvalitet og egeninnsats rettet mot en gruppe som er lavtlønnet og med utstrakt brukermedvirkning. Prosjektet viser hvordan rasjonalitet i byggesystem, modulære bygningsdeler og muligheter for selvbygging (lettvegger, overflatebehandling, kjøkkeninnsetting) gir muligheter for å realisere på lavt budsjett. Utfører: Kunstnerboligforeningen, samarbeid med Stor-Oslo Eiendom og Fragment arkitekter
Masteroppgave som undersøker nettverk av "pådrivere" som vil utvikle den tredje boligsektor, for å tilby boligalternativ til personer som faller utenfor både den markedsdrevne og den kommunale boligsektoren. Studien finner at tross betydelig innsats hos pådrivere, stopper fremdriften fordi ingen påtar seg ansvaret for videre utvikling. Kultur og økonomi er viktige barrierer, ingen ønsker å påta seg kostnaden med å utvikle sektoren videre. Studenten konkluderer med at den sosiale dimensjonen av bærekraft i boligpolitikken må prioriteres for å lykkes med arbeidet.
Notatet presenterer og diskuterer tre nye sykehjems-/boligkonsepter i norske kommuner. Rapporten finner at nye arbeidsmåter krever omstilling og tar tid, men at det er gjort gode erfaringer i alle de tre konseptene. Personalet endrer arbeidsmåte for å implementere nye konseptet, men opplever utfordringer i møte med beboernes ulike behov. Erfaringene fra prosjektene er positive, men det er behov for videre forskning for å gi en mer helhetlig forståelse av tilbudene.