Her finner du resultater av boligforskning og boligsosialt utviklingsarbeid, samt masteroppgaver knyttet til utvalgte boligspørsmål. Rapportene er bestilt og finansiert av Husbanken.
Notatet presenterer og diskuterer tre nye sykehjems-/boligkonsepter i norske kommuner. Rapporten finner at nye arbeidsmåter krever omstilling og tar tid, men at det er gjort gode erfaringer i alle de tre konseptene. Personalet endrer arbeidsmåte for å implementere nye konseptet, men opplever utfordringer i møte med beboernes ulike behov. Erfaringene fra prosjektene er positive, men det er behov for videre forskning for å gi en mer helhetlig forståelse av tilbudene.
Rapport fra forprosjekt for en konkret tomt i Melhus kommune. Norgeshus har undersøkt hvordan god planlegging og alderstilpassede boliger kan redusere ensomhet og berike både enkeltindividet og samfunnet som helhet. De har gjennomført intervjuer med potensielle beboere og ansatte i kommunen som jobber tett med eldre og alderstilpassede boliger. Norgeshus har utviklet konsept og programmering, for hvordan man kan bygge slike boliger. Tekniske tegninger og spesifikasjoner er tilgjengelige for den som henvender seg til Husbanken.
Første trinn i mulighetsstudien «Aldersvennlig lokalsamfunn» er ferdigstilt i Telemarkskommunen Drangedal. I sluttrapporten beskriver kommunen planprosessen for å utvikle et potensielt aldersvennlig bo- og tjenestetilbud i «Doktormyra» nært sentrum. Tiltakene i planprosessen er mange, og samarbeid med private utbyggere er også sentralt. Mulighetsstudien er en del av kunnskapsgrunnlaget for arbeidet med en reguleringsplan. Prosjektet videreføres i trinn 2 som vil handle om å gjennomføre tiltakene som planen lander på.
Skape et levende boligområde inkludert kommunale omsorgsboliger i Beiarn Beiarn kommune har gjennomført en plan- og designkonkurranse for å utvikle et nytt boligområde, der noen av boligene skal være omsorgsboliger. Målet med konkurransen var å skape et attraktivt og bærekraftig bomiljø som tiltrekker seg nye innbyggere og ivaretar behovene til eldre og personer med behov for omsorg. Rapporten beskriver konkurransens bakgrunn, prosess, resultater, og vinnerutkastet.
Regjeringen har innført et plankrav, for at kommunene skal kunne søke investeringstilskudd for omsorgsboliger og sykehjem. Behovet for fremtidige heldøgns omsorgsplasser skal vurderes ut fra nåværende bo- og tjenestetilbud, den eksisterende boligmassen og hvordan dette kan utvikles i tiden framover. I denne rapporten har Samfunnsøkonomisk analyse evaluert ordningen etter to år.
Målet for prosjektet har vært å utforske hvordan distriktskommuner kan legge til rette for å utvikle flere aldersvennlige boliger og bomiljø, slik at det gir gevinster for innbyggerne, kommunen og lokal samfunnsutvikling. Arbeidet har også hatt som mål å øke kunnskapen om hva som er flaskehalser og begrensninger, vurdere eksisterende virkemidler og gi forslag til nye. Sluttrapporten oppsummerer erfaringer og resultater fra arbeidet og anbefalinger om veien videre.
Samfunnsøkonomisk Analyse (SA) har evaluert Husbankens lån til boligkvalitet. Lånet skal blant annet bidra til flere boliger som er miljøvennlige og har god tilgjengelighet. I rapporten evaluerer SA låneordningens intensjon, forvaltning og måloppnåelse. De fremhever både de positive effektene ordningen har hatt, samt nødvendige forbedringer i låneprosessen og kriteriene. Rapporten understreker hvor viktig offentlige støtteordninger er for å korrigere for varierende kvalitet i boligmarkedet. Det gjelder spesielt for eldre og lavinntektsgrupper, samt distriktsområder med dårligere boligprisutvikling.
Kommunene Folldal, Os i Nord-Østerdalen, og Sør-Aurdal i Valdres, ønsker å se på hvordan de kan bruke nedlagte institusjonsbygg til leiligheter, eventuelt kollektive boformer. Arbeidet har omfattet digitale møter, befaringer og prosessarbeid i kommunene med anbefalinger for innbyggermedvirkning, samt utstilling og presentasjon i hver kommune Høsten 2023 og våren 2024 ble det gjennomført tre mulighetsstudier som viser potensial i tre bygninger som ikke lenger er i bruk; En tidligere skole i Folldal, et alders og sykehjem i Rendalen og et menighetshus i Sør Aurdal kommune. Dette danner grunnlag for forprosjekter i alle tre kommunene med oppstart i 2024/2025.
Masteroppgaven ser på hvordan utleiemeglere preger utleiesektoren i Oslo. Studien finner at leieprisen stiger raskere for boliger som håndteres av utleiemeglere. Utleiemeglerens kjennskap til markedet og lover, sørger for at muligheter for økning av leieprisen bli utnyttet maksimalt. Meglerne fungerer som portvoktere for hvem som får komme inn på leiemarkedet og overfører risikoen ved å eie bolig fra den som eier til den som leier boligen. Det blir enklere å eie sekundærbolig som leies ut, og dette påvirker strukturen i boligmarkedet.
Masteroppgaven peker på at gode planverktøy er viktige for godt samarbeid og samhandling, men at kravet om felles planlegging ikke nødvendigvis bidrar til dette. Studien peker på at det er få føringer for bruk av planverktøyet, og at eiendomsutviklerne mener lovverket gir dårlig forutsigbarhet i planprosessen. Kommunal områderegulering kan også svekke felles planlegging.
Bidrar ulike boligkjøpsmodeller (leie til eie, del-eie, mv) til at flere kommer seg inn på boligmarkedet? Masteroppgaven har tatt for seg private boligaktører, og hvorvidt samarbeid mellom ulike aktører kan gjøre modellene mer effektive. Konklusjonen er at modellene blir bedre gjennom god kommunikasjon, forhandlingskunnskap og erfaringsdeling mellom aktørene. Studien peker også på behov for endring i eierseksjonsloven og borettslagsloven.
Masteroppgave som undersøker hvordan familier opplever å bo i korttidsbolig på Grefsen i Oslo. Studien viser at bistanden som NAV gir til bostedsløse familier hovedsakelig er boligdrevet. Språket og relasjonene som NAV bruker påvirker hvordan familiene ser på situasjonen sin. Når en familie og NAV forstår situasjonen ulikt, kan familiene oppleve avmakt som fører til passivitet. Begge parter er imidlertid enige om at stabil boligsituasjon er en viktig for mestring på alle livsområder.
Denne masteroppgaven undersøker hvordan innbyggere på Grønland i Oslo erfarer gentrifiseringen av området. Den kvalitative analysen peker på at innbyggerne opplever gentrifiseringen udemokratisk og til hinder for at de kan påvirke utviklingen. Områdets særegne karakter svekkes, spesielt blir mangfoldet, det yrende folkelivet og bydelens upolerte stil truet. Kulturelle minoriteter, rusmisbrukere og tiggere blir ekskludert fra området, mens de opprinnelige innbyggernes fellesskapsbaserte syn på samfunnsliv- og utvikling blir neglisjert.
Masteroppgaven ser på organisering av kommunal ledelse, og om denne påvirker hvordan kommunalt ansatte lykkes med det boligsosiale arbeidet. Studien konkluderer med at informantene er fornøyde med en markedsbasert organisering, og at boligsosial lov fra 2023 støtter opp om suksessfaktorene for boligsosialt arbeid og denne måten å organisere arbeidet på.
NOVA har undersøkt studenters betydning for leiemarkedet generelt og utleiemarkedet for vanskeligstilte grupper spesielt. De har sett både på mindre steder med mange studieplasser i forhold til innbyggere, og de større byene hvor det er flest studenter. Jevnt over er leieprisene høyere i disse kommunene og særlig i de største byene. Private utleiere er viktige for å opprettholde boligtilbudet, og det er flere profesjonelle aktører i markedet. Rapporten viser at studenter har betydning for leiemarkedet og boligtilbudet for vanskeligstilte grupper, men at de i liten grad konkurrerer med barnefamilier.
Kostnadene ved oppføring av boliger i en distriktskommune er høye i forhold til forventet leieinntekt, og tapsrisikoen for potensielle utbyggere medfører stor usikkerhet. Kommunen ønsket å bidra til utvikling av utleieboliger og konkretisere kommunens virkemidler. Mulighetsstudiene som kommunen bestilte, både for ombygging av eksisterende bygningsmasse og utvikling av et sentrumsnært område, har gitt kommunen gode og konkrete innspill til videre arbeidet med å få realisert utleieboliger i kommunen.
Et leilighetskompleks med 58 leiligheter skal renoveres og tilrettelegges for behovene til beboerne gjennom livsløpet. Prosjektet har samlet og samordnet ressurser i nærområdet. Kartleggingen og analysene skal bidra til økt kunnskap og dypere innsikt om behovene, gjennom å involvere målgruppen, pårørende, helseaktører og frivillig sektor. Fysisk tilrettelegging, senterutvikling, fellesfunksjoner og møteplasser mellom generasjonene, trygghet og bistand fra eget nettverk har stått sentralt i prosjektet.
Tilgang til eigna bustader i bydelane er den største utfordringa når bebuarar frå Oslo kommune sine rustiltak skal busettast i bydelane. Prosjektet har jobba fram teikningar til to ulike modulbustadar, som oppfyller vilkåra for investeringstilskot. Modulane har så langt ikkje vorte bygde, grunna manglande tilgang på tomt. Kommunen samarbeider med Husbanken rundt konkrete planar for å etablere slike bustader.
Boken deler erfaringene til nye og noen mer erfarne boligeiere med utviklingshemming. For de fleste har veien til egen bolig vært lang. Det er 15 år siden Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) og Husbanken ga ut boken «Veien fram til egen bolig», der ni boligeiere med utviklingshemming viste frem hjemmene sine og fortalte om hvordan de hadde gått frem for å kjøpe egen bolig. Denne nye utgaven av boken gir nye eksempler på hvordan familier og personer med utviklingshemming, sammen med kommuneansatte, Husbanken og utbyggere har nærmet seg og realisert muligheter for å eie egen bolig. I tillegg viser den erfaringer med ulike boligtyper, for de som har vært boligeiere noen år.
I 2021 utviklet Nedenfra Ideelt AS sammen med Leieboerforeningen, Pådriv og Norsk Eiendom et konseptforslag for frivillig sertifisering av utleiere og merking av leieboliger. Boligmerket - Pilotering er fase 2 av prosjektet, hvor ni profesjonelle aktører fra privat, offentlig og ideell sektor deltok i piloteringen og merket nærmere 2000 boliger. Rapporten beskriver prosessen og arbeidet i tilknytning til den.