Inntektsgrenser i kommunale retningslinjer

Alle startlånssøkere har krav på en individuell vurdering av søknaden sin. Noen kommuner har fastsatt en grense for hvilken inntekt søkeren maksimalt kan ha for å kunne få startlån.

• Hvis kommunen har en inntektsgrense, må den åpne for unntak, slik at saksbehandleren kan vurdere alle søknadene individuelt.
• I tillegg må en eventuell inntektsgrense settes ut fra prisnivået på boliger i området. Ellers er den usaklig og ikke i samsvar med forskriften. Grensen må da justeres.

Et eksempel

En kommune har fastsatt en inntektsgrense for én husstand med to låntakere til 7 G, cirka 780 000 kroner . En familie med en total inntekt på for eksempel 820 000 kroner og 120 000 kr i egenkapital, har flere barn og bor i en uegnet leiebolig. De har fått et finansieringsbevis på 3,6 millioner kroner i vanlig bank . En egnet bolig for familien koster imidlertid cirka 4,5 millioner kroner i denne kommunen. Familien får da ikke et tilstrekkelig lånebeløp i vanlig bank, er i målgruppen for startlån og søker om startlån fra kommunen. De får avslag, fordi familieinntekten overstiger 7 G. Da er ikke inntektsgrensen saklig sett opp mot boligprisnivået på stedet. Kommunen må da oppjustere grensen, slik at det blir mulig for personer i målgruppen å få kjøpt en egnet bolig.

Ettersom kommunen ikke kan ha en absolutt inntektsgrense, bør kommunen vurdere om det er hensiktsmessig å ha en inntektsgrense. Hvis kommunen krever at søkeren dokumenterer avslag fra vanlig bank, vil avslaget være en god nok indikator på at søkeren er i målgruppen for startlån.