Ofte stilte spørsmål

På denne siden har vi samlet sammen og svart på våre ofte stilte spørsmål. Finn frem ved å velge blant kategoriene i oversikten.

Som hovedregel, nei. Depositumet skal stå urørt til leieforholdet er avsluttet, med mindre partene avtaler noe annet.

Dersom leietaker skylder husleie ved endt leieforhold, kan depositumet brukes til å dekke manglende husleie. Utleier må da dokumentere skyldig husleie til en husleiekonto i samme bank som depositumskontoen.  

Husleieloven § 3-5

Når leieforholdet er avsluttet, kan leietaker ta direkte kontakt med banken og be om at beløpet utbetales. Banken skal da, uten ugrunnet opphold, sende skriftlig varsel til utleier om at beløpet vil bli utbetalt innen fem uker.

Utleier kan kun stoppe utbetalingen dersom hen innen denne fristen kan dokumentere enten at

  • leietaker skylder husleie til en husleiekonto i samme bank*,
  • leietaker samtykker til utbetaling til utleier, eller
  • utleier har reist søksmål (klaget inn saken til Husleietvistutvalget eller en domstol).

Hvis utleier ikke legger frem dokumentasjon som nevnt til banken innen fristen på fem uker, skal depositumet utbetales til leietaker. Banken kan ikke holde tilbake beløpet i en lengre periode, eller på andre grunnlag enn angitt over.

*Dersom utleier har dokumentert skyldig husleie til en husleiekonto i samme bank som depositumskontoen, er utgangspunktet at beløpet skal utbetales til utleier. I denne situasjonen er det leietaker som må reise søksmål mot utleier innen fem uker for å forhindre utbetaling. For alle andre krav enn skyldig leie, er det utleier som må ta ut søksmål for utbetaling av depositumet.

Husleieloven § 3-5

Det finnes ingen regel som direkte forbyr dette. Men leietaker bør være forsiktig med å betale penger før leieavtalen er på plass og depositumskontoen er opprettet.

Husleieloven § 3-5

Nei, det er i så fall et ulovlig depositum, og leietaker kan i det tilfellet når som helst kreve pengene tilbake. Som hovedregel kan leietaker også kreve forsinkelsesrenter fra den dagen pengene ble betalt til utleier. Hvis utleier ikke betaler tilbake, kan leietaker sende inn en klage til Husleietvistutvalget.

Husleieloven § 3-7

Nei. Depositumet er leietakers penger og skal stå på sperret konto i leietakers navn. Hvis leietaker har betalt depositumet kontant eller til utleiers bankkonto, kan leietaker når som helst kreve pengene tilbake. Hvis utleier ikke tilbakebetaler, kan leietaker sende inn en klage til Husleietvistutvalget.

Husleieloven § 3-7

Nei, med mindre annet er avtalt. Slitasje og elde er merker som kommer av vanlig bruk over tid.

Hva som kan regnes som vanlig slitasje må vurderes konkret. Både boligens alder, hvor lenge leieforholdet har vart, boligens tilstand før leieforholdet ble inngått og hvor mange som har bodd i boligen vil være relevant i vurderingen.

Leietaker kan derimot bli erstatningsansvarlig ovenfor utleier hvis boligen blir tilbakelevert med skader eller mangler som ikke var der ved innflytting.

Vi anbefaler partene å ta bilder ved både inn- og utflytting og gjerne også skrive protokoll eller tilstandsrapport sammen. Dette vil være nyttig hvis det skulle oppstå uenighet om en skade. Leietaker skal også si fra hvis det oppstår skader underveis i leieforholdet, slik at skadene ikke kommer som en overraskelse på utleier ved endt leieforhold.

Husleieloven § 10-2

Gjengs leie vil si vanlig leie for lignende boliger med lignende avtalevilkår i allerede løpende leieforhold. Det er ikke det samme som markedsleie, altså det man kan få leid ut for ved ny utleie.

Over tid vil det variere hva som er gjengs leie. Det vil komme an på leiemarkedet generelt og forhold ved den konkrete leieboligen. Hvis dere ikke blir enige om gjengs leie, kan dere sende inn en klage til Husleietvistutvalget og få fastsatt ny gjengs leie.

Har leietaker betalt ulovlig høy leie, kan leietaker kreve å få tilbakebetalt det som er betalt for mye.

Husleieloven § 4-3

Hvis leietaker skylder leie etter avsluttet leieforhold, kan utleier kreve dekning av leien gjennom depositumet eller garantien.

Dersom det ikke er betalt depositum, kan det være lurt å prøve å få til en nedbetalingsavtale med leietaker. Det samme gjelder hvis depositumet ikke dekker all skyldig leie.

Får ikke utleier tak i leietaker, er det lurt å sende en skriftlig melding med kravet. Det samme gjelder hvis leietaker ikke går med på en nedbetalingsavtale. Oppgi hvor mye leietaker skylder, og hvilke måneder kravet gjelder. Sett en frist på 14 dager for betaling.

Hvis leietaker fortsatt ikke betaler, kan utleier sende en klage til Husleietvistutvalget. I klagen må det oppgis hvilke måneder kravet gjelder. Utleier bør også legge ved leiekontrakten og andre bevis du har for kravet.

Hvis boligen har en mangel, kan leietaker i noen tilfeller holde tilbake en del av leien. Leietaker kan også ha krav på lavere leie eller erstatning.

En mangel betyr at boligen ikke er slik partene har avtalt. Hvis ikke annet er avtalt, skal boligen være i vanlig god stand.

Utleier må først få mulighet til å rette mangelen. Det må skje innen rimelig tid etter at leietaker har varslet om mangelen. Hvis mangelen ikke blir rettet innen rimelig tid, kan leietaker kreve lavere leie eller erstatning. Leietaker kan også holde tilbake leie for å sikre kravet sitt.

Beløpet som holdes tilbake, må stå i forhold til mangelen og kravet mot utleier. Leietaker må si fra til utleier om hvorfor leie holdes tilbake og hvor stort beløpet er.

Leietaker bør sette beløpet på en egen deponeringskonto. Leietaker og utleier må være enige for å bruke pengene på kontoen.

Husleieloven § 2-15

Ja, utleier kan be om det, men leietaker har rett til å si nei og kreve at husleien blir satt inn på en bankkonto.

Leietaker kan også velge å betale kontant. Hvis det senere blir uenighet om betalingen, må leietaker kunne vise at husleien er betalt.

Det er derfor viktig å be om kvittering fra utleier når du betaler husleien kontant.

Husleieloven § 3-3

Nei. Hvis utleier leier ut boligen til en ny leietaker, kan utleier ikke kreve husleie fra begge samtidig.

Manglende betaling av husleie kan være en gyldig grunn til oppsigelse.

I noen tilfeller kan utleier heve leieavtalen. Det betyr at avtalen avsluttes med en gang. Heving krever at leietaker har brutt avtalen på en alvorlig måte. Hvis leietaker har sluttet å betale leie, kan utleier ha rett til å heve.

Det kan stå i leiekontrakten at manglende betaling gir grunnlag for utkastelse. Da kan utleier be namsfogden om å kaste ut leietaker. Før utleier kan gjøre dette, må det sendes et varsel til leietaker. Leietaker skal få en frist på 14 dager til å betale.

Husleieloven § 9-9

Ja. Som hovedregel må leietaker betale husleie ut oppsigelsestiden, selv om hen flytter ut tidligere. Samtidig må utleier la leietaker disponere boligen fram til leieforholdet er avsluttet. Frem til leieforholdet er avsluttet, har leietaker fortsatt rett til å bruke boligen.

Ja, partene kan avtale at et fast beløp betales på forskudd. Dette kalles à-konto. Forskuddet kan dekke strøm og andre utgifter som avhenger av forbruk.

Når det faktiske forbruket er kjent, skal forskuddet avregnes. Et for lavt forskudd kan føre til krav om mer betaling. Et for høyt forskudd kan føre til tilbakebetaling.

Avtalen bør si når forskuddet skal betales, og hvor ofte det skal avregnes.

Husleieloven § 3-1

Husleieloven § 3-4

Ja, men det må i så fall stå i leieavtalen at strøm skal betales i tillegg til husleien. Betalingen kan omfatte både nettleie og faktisk bruk av strøm.

Ved delt strømmåler skal utgiftene fordeles mellom brukerne. Fordelingen skal stå i forhold til den enkeltes forbruk. Deler utleier og leietaker måler, skal utleier betale sin del.

Leietaker kan hvert år be om et regnskap for strømforbruket. Regnskapet skal vise hvor stort forbruket har vært, og hvordan utgiftene er fordelt.

Dersom avtale om strøm ikke inngår i leieavtalen, må leietaker tegne sitt eget strømabonnement.

Husleieloven § 3-1

Husleieloven § 3-4

Utleier kan ikke øke husleien på grunn av dyrere strøm. Heller ikke når det står i leieavtalen at husleien inkluderer strøm, kan utleier øke husleien på grunn av økte strømkostander. Utleier har kun adgang til å regulere husleien én gang i året via indeksregulering, og hvert tredje år til gjengs leie. Dette må varsles på forhånd.

Husleieloven § 3-1

Husleieloven § 3-4

Hvis dere ikke har avtalt noe annet, skal boligen være ryddet og rengjort når leietaker overtar den.

Er boligen ikke godt nok vasket, bør leietaker ta bilder og gi skriftlig beskjed til utleier så raskt som mulig. Beskriv hva som ikke er rengjort, og be utleier om å ordne opp.

Hvis utleier ikke gjør noe innen rimelig tid, kan leietaker i noen tilfeller ha krav på avslag i husleien eller erstatning.

Husleieloven § 2-2

Ved utflytting skal boligen være så ren at neste leietaker kan flytte rett inn. Det skal ikke være behov for mer vasking. Leietaker må blant annet vaske i skuffer og skap og rengjøre dusj og kjøkkenvifte.

Leietaker må vaske selv om boligen ikke var godt nok rengjort ved innflytting. Mangler ved rengjøringen skulle vært meldt til utleier innen rimelig tid etter innflyttingen.

Hvis leietaker har flyttet og levert nøklene til utleier, mister leietaker rett til å komme tilbake for å vaske med mindre utleier tillater det.

Mangelfull vask kan gi utleier rett til erstatning for utgifter til utvask.

Husleieloven § 10-2

Husleieloven § 10-3

Boligen skal leveres tilbake til utleier når leieforholdet er over. Er ikke annet avtalt, regnes boligen som levert tilbake når utleier har fått nøklene og tilgang til boligen.

Fra dette tidspunktet har leietaker ikke lenger tilgang til boligen. Leietaker har derfor heller ikke rett til å komme tilbake for å vaske eller rette opp skader og mangler.

Leietaker bør i god tid før utflyttingen sette seg inn i pliktene som følger av leiekontrakten og husleieloven.

Husleieloven § 10-2

Etter inngåelse av leieavtalen er utleier og leietaker bundet av avtalen. Det vil si at leietaker må betale husleie og depositum som avtalt, og utleieren må gi leietaker nøklene til boligen. Også muntlige leieavtaler er bindende, men da kan det ofte være vanskelig å bevise hva man ble enige om.

Dersom leietaker ikke vil overta boligen likevel, har hen følgende alternativer:

  • Angrerett: For at leietaker skal ha angrerett, må begge disse vilkårene være oppfylt: Utleier er en næringsdrivende og leiekontrakten er inngått ved fjernsalg (via telefon eller e-post for eksempel) eller utenfor utleiers faste forretningssted.
  • Heving: Vesentlige mangler ved boligen kan gi grunnlag for å heve leieavtalen. Heving betyr at avtalen avsluttes med én gang. For å kunne heve må det være et vesentlig brudd på avtalen, for eksempel at boligen ikke blir levert med nøkler ved avtalt start eller at boligen ikke er godkjent for beboelse.
  • Oppsigelse: Dersom leietaker ønsker å trekke seg fra inngått leiekontrakt av andre grunner, må leietaker si opp dersom partene har avtalt at kontrakten kan sies opp. Leietaker må som hovedregel betale leie ut oppsigelsestiden.
  • Fremleie: Leietaker leier ut leiligheten videre til noen andre. Dette må godkjennes av utleier, men utleier kan ikke nekte uten saklig grunn i de tilfellene der loven gir rett til fremleie.
  • Det kan også være en mulighet å la noen andre overta leiekontrakten, men det må også godkjennes av utleier.

Nøklene skal leveres tilbake når leieforholdet er over. Har leietaker flyttet uten å levere nøklene, kan utleier skifte lås. Leietaker kan måtte betale for dette. Det samme gjelder vanligvis når noen av nøklene mangler.

Mangler bare én nøkkel til postkassen eller vaskeriet, trenger ikke hele låsen til boligen å byttes. Det er nok å bytte låsen til postkassen eller lage en ny nøkkel til vaskeriet.

Ved bytte av lås bør utleier ta vare på kvitteringen eller fakturaen.

En leietaker som beholder nøklene, har fortsatt tilgang til boligen. Det kan føre til krav om husleie frem til nøklene blir levert.

Husleieloven § 10-2

Husleieloven § 10-3

Har leietaker satt igjen eiendeler i boligen, skal utleier ta hånd om dem. Utleier kan kreve at leietaker dekker kostnadene ved oppbevaringen. Utleier kan for eksempel leie et lager og oppbevare eiendelene der. Eiendelene kan holdes tilbake til leietaker har betalt for lagerplassen og hentet dem.

Utleier skal om mulig sende et skriftlig varsel til leietaker. I varselet skal leietaker få beskjed om å hente eiendelene.

Blir kostnadene eller ulempene ved oppbevaringen for store, kan utleier selge eiendelene. Det samme gjelder når leietaker venter lenge med å hente dem eller betale for oppbevaringen.

Søppel og annet skrot kan kastes. Det samme gjelder eiendeler med så liten verdi at et salg trolig ikke vil dekke kostnadene ved å selge dem.

Husleieloven § 10-4

Hvis leietaker flytter uten at partene har tatt en felles gjennomgang, bør utleier sjekke boligens tilstand så raskt som mulig. Det er lurt å ta bilder og skrive opp eventuelle skader og mangler som bevis.

Dersom leietaker ikke har levert tilbake nøklene eller etterlatt gjenstander i boligen, kan utleier gjøre det som er nødvendig for å få leiligheten klargjort for egen bruk eller ny utleie.

Leietaker skal flytte når leietiden eller oppsigelsestiden er over.

Blir leietaker boende lenger enn avtalt, kan utleier kreve leie frem til utflyttingen.

Sen utflytting kan føre til ekstra utgifter eller tapte leieinntekter. Utleier kan kreve erstatning for slike tap.

Leiekontrakten kan gi utleier tvangsgrunnlag for utkastelse når leietiden eller oppsigelsestiden er over. Da kan utleier be namsfogden om å gjennomføre utkastelsen.

Møter ikke utleier opp når boligen skal leveres tilbake, bør leietaker gå gjennom boligen. Det bør tas bilder og skrives ned eventuelle skader og mangler.

Etter at oppsigelsestiden er ute, skal nøklene leveres tilbake. Kan ikke utleier ta imot nøklene, bør de sendes så snart som mulig med rekommandert post.

Ved rekommandert post får avsender en kvittering på at brevet er sendt. Mottakeren får beskjed fra Posten om at brevet kan hentes. Kvitteringen kan brukes som bevis på at nøklene er sendt.

Er utleier utilgjengelig, kan leietaker kreve å få dekket utgiften til sendingen.

Husleieloven § 10-2

Har du blitt klaget inn? Fortvil ikke. Her finner du informasjon om hva du må gjøre og hvordan du svarer på klagen.

Saksbehandlingstiden varierer fra sak til sak, og begge partene må få muligheten til å kommentere saken. Dette gjør at saksbehandlingen kan ta litt tid, men ikke fortvil. Saken din er ikke glemt. Du mottar et brev adressert til deg, eller hvor du er satt i kopi, hver gang noe skjer i saken din.

Ja, det kan du. Da sender du klagen til: Husbanken, Postboks 1404, 8002 Bodø.

Trenger du et klageskjema, kan du kontakte oss for å få det tilsendt.

Da kan du benytte skjemaet for tilleggsinformasjon. Der kan du legge inn etterspurt informasjon og dokumentasjon.

Nei, Husleietvistutvalget behandler kun konflikter mellom utleier og leietaker.

Nei. Dersom du trenger hjelp, må du henvende deg til andre som kan bistå med dette.

Få juridisk rådgiving

Ja, du kan sende inn tilleggsinformasjon i saken etter at saken er registrert. Noen ganger vil du også få brev fra oss om at klagen eller tilsvaret må rettes. I begge tilfeller må du bruke skjema for tilleggsinformasjon.

Les mer om tilleggsinformasjon

Nei, du må ikke ha advokat om du skal klage inn en motpart, eller om du selv har blitt klaget inn. 

I saker i Husleietvistutvalget er det vanlige at partene selv sender inn informasjon. Det er få parter som blir representert av advokat. Det skal mye til for at en part blir dømt til å betale advokatkostnadene til motparten.

Dersom du likevel ønsker juridisk rådgiving, må du selv ordne og eventuelt betale for dette.

Foreldelse betyr at et krav har falt bort fordi det ikke er gjort gjeldende innen en viss frist. Fristen er vanligvis tre år og regnes fra den dagen kravet oppstår.

Hvis kravet er foreldet, innebærer det at du mister retten til å få betalt selv om du i utgangspunktet hadde krav på det.

Foreldelsesfristen kan bli avbrutt hvis motparten har erkjent kravet, eller ved at du sender en klage til Husleietvistutvalget. Å gi den andre parten beskjed om kravet, er ikke nok for å avbryte foreldelsesfristen.

Eksempel: Hvis leietaker skylder leie for oktober 2022 og forfallsdato var avtalt til den 1. oktober, må utleier som hovedregel sende klage innen 1. oktober 2025 for å unngå at kravet blir foreldet.

Husleietvistutvalget vurderer kun om kravet er foreldet hvis en av partene har tatt det opp i saken. Hvis du mener at kravet er foreldet, må du skrive det i tilsvaret ditt.

Lov om foreldelse.

Hvis partene blir enige i meklingen, skriver vi en bindende avtale. Avtalen kalles et forlik. Forliket er en endelig løsning på saken.

Blir ikke partene enige, avgjør Husleietvistutvalget saken i et skriftlig vedtak. Er du uenig i vedtaket, kan du ta vedtaket videre til tingretten.

Husleietvistutvalget har ingen nettside hvor du kan følge med på status i saken din. Du finner derimot informasjon om hva som skjer i saken i det siste brevet vi har sendt til deg.

Som privatperson mottar du brevene i din digitale postkasse eller som vanlig post.

Opptrer du på vegne av en privat eller offentlig virksomhet, mottar du brevene digitalt i eget fagsystem eller i Altinn.

Merk at saksbehandlingstiden varierer fra sak til sak, og begge partene må få muligheten til å kommentere saken. Dette gjør at saksbehandlingen kan ta litt tid – men ikke fortvil. Saken din er ikke glemt.

Du mottar et brev adressert til deg, eller hvor du er satt i kopi, hver gang noe skjer i saken din.

Hvis du har behov for tolk i meklingen, bestiller og betaler Husleietvistutvalget for tolken.

Hvis du er klaget inn i en sak for Husleietvistutvalget, kan det hende at du har egne krav mot motparten som du ønsker å få behandlet. Ved å bruke vårt digitale tilsvarsskjema når du sender inn tilsvaret, kan du samtidig fylle ut en motklage.

Ofte er det ikke nødvendig å sende inn en motklage, selv om du har egne motkrav. Hvis du er uenig i et krav på kr 10 000, fordi du mener å ha et eget krav på kr 10 000, er det nok at du sender inn et tilsvar. I tilsvaret kan du skrive at du er uenig fordi du mener å ha et eget krav på kr 10 000. Hvis du i den samme situasjonen derimot mener å ha et eget krav på kr 20 000, vil du kunne sende inn en motklage der du krever betaling av kr 10 000 fra motparten.

Dersom du ikke har mulighet for å bruke det digitale tilsvarsskjemaet når du sender inn en motklage, må du sende motklagen per post med din originale underskrift. Det er ikke tilstrekkelig å sende motklagen som vedlegg i en e-post.

Ja, du kan kreve at motparten må betale tilbake kostnader du har hatt i saken og betale renter til deg.

Hvis du krever at motparten skal betale saksbehandlingsgebyret, forkynningsomkostninger og renter til deg, må du krysse av for “Ja” under punktet "Sakskostnader og renter" i klageskjemaet.

Ja, det kan du. Da må du sende en henvendelse til oss. Saksleder vil da fatte et hevingsvedtak.

Dersom klagen ikke har blitt sendt til motparten, vil du få gebyret tilbakebetalt. Er motpart involvert vil du ikke få gebyret tilbakebetalt, men du vil som regel få avsluttet saken ved å trekke klagen så fremt motparten ikke har kommet med en motklage.

Nei, meklingen skjer i et digitalt videomøte eller over telefon.

Leiekontrakten bør beskrive de viktigste delene av leieforholdet. Avtalen bør blant annet inneholde

  • hvem som leier ut og hvem som leier boligen
  • hvilken bolig avtalen gjelder
  • hvor mye husleien er, hva som er inkludert og når den skal betales
  • om det skal betales depositum eller stilles garanti
  • om leieavtalen er tidsbestemt eller tidsubestemt
  • hvor lang oppsigelsestiden er
  • hva som er er avtalt om vedlikehold, husdyr og andre praktiske forhold

Innholdet i leiekontrakten må følge husleieloven. Et vilkår kan være ugylding når det gir leietaker dårligere rettigheter enn loven.

Dersom boligen har skader eller mangler som leietaker er ansvarlig for, kan utleier kreve erstatning. Erstatningen skal dekke nødvendige utgifter til å utbedre skadene.

Utleier kan ikke kreve at boligen er i bedre stand enn da leietaker flyttet inn. Utleier må godta vanlig slitasje etter normal bruk. Hvis en utbedring samtidig hever standarden på boligen, kan erstatningen bli redusert.

Om utleier vil kreve erstatning, bør leietaker få skriftlig beskjed innen rimelig tid, normalt innen 14 dager. Beskjeden bør si hvilke skader eller mangler kravet gjelder, og hvilket beløp utleier krever. Hvis kostnadene ikke er klare ennå, kan utleier opplyse om at beløpet kommer senere.

Dersom det blir uenighet, bør både leietaker og utleier dokumentere boligens tilstand med bilder. Utleier bør også ta vare på kvitteringer og fakturaer for utbedringene.

Husleieloven § 5-5

Husleieloven § 5-7

Husleieloven § 5-8

Husleieloven har ingen regler om hvilke opplysninger utleier kan be om. Loven har likevel et forbud mot diskriminering.

Ved utleie kan det ikke tas hensyn til kjønn, graviditet, etnisitet, religion eller livssyn. Det samme gjelder funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder.

Utleier bør derfor ikke be om opplysninger som kan føre til diskriminering.

Utleier kan be om opplysninger som er nødvendige for å identifisere leietaker. Dette kan for eksempel være personnummer. Personnummer er nødvendig for å opprette en depositumskonto.

Husleieloven § 1-8

Det er ingen krav om at en leieavtale skal være skriftlig. Muntlige avtaler er også gyldige. Dersom leietakeren og utleieren ikke har skrevet en skriftlig leieavtale, gjelder fortsatt husleieloven.

Husleieloven § 1-2

Leietaker har rett til å la ektefelle eller samboer, sine egne eller ektefellens barn, samboerens barn, eventuelle fosterbarn eller foreldre og besteforeldre bo i boligen. 

Dersom leietaker ønsker at andre personer enn de som er nevnt over skal bo i samme bolig, må dette godkjennes av utleier. Utleier kan bare nekte leietaker å la en annen person bo i boligen hvis det foreligger en saklig grunn eller hvis boligen klart blir overbefolket. 

Husleieloven § 7-1

Husleieloven § 7-3

En tidsbestemt leiekontrakt varer som hovedregel til den avtalte sluttdatoen. Dersom leietaker flytter ut tidligere, må man fortsatt betale husleie ut leieperioden med mindre annet er avtalt.

Fremleie kan være et alternativ dersom man ikke kan avslutte leiekontrakten tidligere enn ønsket, men det krever utleiers godkjenning.

Husleieloven § 7-5

Har flere signert den samme leiekontrakten, er hovedregelen at dere har solidaransvar. Det betyr at utleier kan kreve hele husleien fra én eller flere av leietakerne dersom en av dere ikke betaler. Dere må deretter gjøre opp mellom dere.

Dette bør du sjekke før du signerer en leiekontrakt i et kollektiv:

  • Har dere én felles kontrakt eller hver deres?
  • Har dere solidaransvar eller delt ansvar?
  • Kan én person si opp sin del av leieforholdet?
  • Hva er oppsigelsestiden?
  • Hvordan er depositumet organisert?
Har dere en felles leiekontrakt med solidaransvar, kan flere av leietakerne bli holdt ansvarlige. Har dere hver deres leiekontrakt, er du normalt bare ansvarlig for skader du selv har forårsaket.
Det kommer an på hva som står i leiekontrakten. Har dere en felles leiekontrakt, kan du ikke alltid si opp bare din del av avtalen. I noen tilfeller må du finne en ny person som kan overta rommet, eller avtale en løsning med utleier og de andre som bor i kollektivet.
Det avhenger av leiekontrakten. I et kollektiv med felles leiekontrakt må dere ofte avklare med utleier hvordan et bytte av beboer skal skje. I noen tilfeller kan fremleie være en løsning.
Hvis dere har solidaransvar, kan utleier kreve at du betaler også den delen av husleien som en annen leietaker ikke har betalt. Du kan senere kreve pengene tilbake fra den som egentlig skulle betalt.

Nei. I noen leieforhold har leietaker ikke oppsigelsesvern.

Dette gjelder hvis leietaker leier et enkeltrom og har tilgang til utleiers bolig, for eksempel utleiers kjøkken eller bad. Da er det eneste kravet til utleiers oppsigelse at den er skriftlig.

Oppsigelsesvernet gjelder heller ikke når utleier leier ut sin egen bolig ved midlertidig fravær i inntil fem år. Leietaker må da ha fått skriftlig informasjon om at dette er utleiers egen bolig, og at leietaker derfor har færre rettigheter enn ved leie av annen bolig.

Det finnes også egne regler når en arbeidstaker leier bolig av arbeidsgiveren.

Husleieloven, kapittel 9

En usaklig oppsigelse betyr at utleier ikke har en god nok grunn til å avslutte leieforholdet. En urimelig oppsigelse kan derimot ha en saklig grunn, men konsekvensene for leietaker gjør at oppsigelsen likevel kan settes til side.

Eksempel: Utleier sier opp leieavtalen fordi boligen skal pusses opp. Det kan være en saklig grunn. Hvis leietaker har et særlig stort behov for å bli boende, kan Husleietvistutvalget likevel vurdere om oppsigelsen er urimelig.

Utleier må ha en saklig grunn for oppsigelsen. Han/hun kan for eksempel si opp leieavtalen dersom

  • boligen skal brukes av utleier selv eller noen som hører til husstanden
  • boligen skal rives eller bygges om på en slik måte at det er nødvendig at leietaker flytter ut
  • leietaker har brutt leieavtalen
  • utleier har en annen saklig grunn til å si opp leieavtalen.

En annen saklig grunn kan for eksempel være at utleier har solgt boligen.

Hvis oppsigelsen for eksempel er begrunnet i leietakers religion eller etnisitet, vil oppsigelsen være usaklig.

Husleieloven § 1-8

Husleieloven § 9-5

Husleieloven § 9-7

Hvis utleier og leietakeren ikke har avtalt en annen oppsigelsestid, er oppsigelsestiden tre måneder. Oppsigelsestiden begynner å løpe fra første dag i neste måned.

Eksempel: Sier leietaker opp 1. januar, er oppsigelsesmånedene februar, mars og april. Leieavtalen tar slutt 30. april.

Unntak: Det er et unntak hvis leietaker leier et enkeltrom og har rett til å bruke rom i utleiers bolig, for eksempel kjøkken eller bad eller wc. Da er oppsigelsestiden én måned, hvis det ikke er avtalt noe annet. Oppsigelsestiden regner man fra dato til dato.

Husleieloven § 9-6

Vi vurderer om utleier har rett til å si opp leiekontrakten. Selv om utleier har en saklig grunn, kan vi sette oppsigelsen til side hvis den er urimelig. Da veier vi utleiers behov for å avslutte leieforholdet mot leietakers behov for å bli boende.

Hvis leietaker har brutt leiekontrakten vesentlig, skal vi ikke vurdere om oppsigelsen er urimelig.

Utleier og leietaker får tilbud om å forklare seg muntlig i et felles møte før vi avgjør saken i et skriftlig vedtak. 

Husleieloven § 9-8

Ja. Leiekontrakten kan inneholde egne regler om oppsigelse, så lenge de er i tråd med husleieloven. For eksempel kan man avtale at leieavtalen ikke kan sies opp det første året, eller at den bare kan sies opp i bestemte situasjoner. Sjekk derfor alltid hva som står i leiekontrakten.

For å la noen andre overta leieforholdet, må leietaker ha godkjenning fra utleier.

Har man inngått en tidsbestemt leiekontrakt, kan leietaker i noen tilfeller ha rett til å fremleie boligen resten av leietiden. 

Les mer om fremleie.

Husleieloven §7-5

Utleieren kan ikke kaste ut leietakeren selv, men må kreve utkastelse gjennom namsfogden. Utleieren kan kun kreve utkastelse hvis det foreligger et gyldig grunnlag for det. 

Et gyldig grunnlag kan være at

  • leietaker ikke har flyttet ut i henhold til en gyldig oppsigelse, og ikke har protestert på oppsigelsen.
  • leietaker skylder leie og ikke har betalt etter å ha fått varsel om tvangsfravikelse. Merk at det må være avtalt i leiekontrakten at skyldig leie gir tvangsgrunnlag for utkastelse for at dette kan iverksettes.  
  • utleier har et klart grunnlag for å heve kontrakten.

Noen ganger blir utleier og leietaker enige om å avslutte leiekontrakten på et tidligere tidspunkt. Leietaker kan derfor vurdere å ta kontakt med utleier for å høre om dette er mulig.

Hvis du er en leietaker som har inngått en tidsbestemt leiekontrakt som ikke kan sies opp, kan et alternativ være å leie ut boligen til noen andre i resten av leieperioden. Dette kalles fremleie. Fremleie krever godkjenning fra utleier, men utleier kan ikke nekte uten saklig grunn i de tilfellene der loven gir rett til fremleie. Det kan også være mulig å la noen andre overta leiekontrakten, men dette krever også godkjenning fra utleier.

Som utleier og leietaker kan man i noen tilfeller ha rett til å avslutte leieavtalen med umiddelbar virkning. Dette kalles å heve avtalen. Det må dreie seg om et vesentlig brudd på leiekontrakten for at du kan ha rett til å heve.

Hvis du leier som en privatperson og din utleier er en næringsdrivende utleier, kan du som leietaker i noen tilfeller ha rett til å angre deg fra leieavtalen.

Er du fortsatt usikker på hva du skal gjøre og ønsker juridisk hjelp, kan du vurdere å ta kontakt med en organisasjon som tilbyr dette.

Ved klager på støy eller andre forstyrrelser bør utleier undersøke hva klagene gjelder. Utleier har ansvar for å bidra til ro og orden i eiendommen. Leietaker skal følge vanlige ordensregler og ta hensyn til naboene.

Leietaker har rett til å bruke boligen som sitt hjem. Det er normalt å ha besøk eller arrangere en fest. Samtidig skal bruken av boligen ikke føre til unødvendige eller gjentatte forstyrrelser for andre beboere.

Brudd på ordensreglene eller vesentlig ulempe for naboene kan føre til en skriftlig advarsel fra utleier. Alvorlige eller gjentatte brudd kan få konsekvenser for leieforholdet.

Husleieloven § 5-2

Utleier plikter å opprettholde vanlig ro og orden på eiendommen som leies ut, hvis ikke annet er avtalt. Leietaker kan skriftlig melde fra til utleier hvis man opplever støy fra naboer, eller hvis øvrige ordensregler ikke blir overholdt.

Hvis problemet vedvarer, kan leietaker vurdere å si opp leieforholdet. I noen tilfeller kan man heve, men det skal mye til for å kunne heve leieavtalen.

Leietakeren plikter etter reglene i husleieloven å følge vanlige ordensregler og rimelige påbud som utleieren har fastsatt til sikring av god husorden.

Slike regler kan utleier ha opplyst om muntlig, det kan stå skrevet i husleiekontrakten eller det kan være lagt ved som et eget skriv i tillegg til husleiekontrakten. Dette blir ofte omtalt som husordensregler.

Vanlige temaer for husordensregler:

  • Det skal være ro i bygget mellom kl 22.00/23.00 til kl 07.00
  • Det er ikke lov å røyke
  • Det er ikke lov med dyr
  • Det skal være orden i fellesarealer både ute og inne
  • Det er ikke lov å sette søppel i fellesarealer
  • Regulering av tillatelse til parkering

Det er bare adgang til å avtale rimelige påbud. Utleier kan for eksempel ikke i husordensreglene nekte at leietaker har besøk i boligen.

Husleieloven § 5-2

Nei. En samboeravtale er noe annet enn en husleiekontrakt mellom samboere. Husleiekontrakten regulerer bare leieforholdet, mens en samboeravtale vil blant annet kunne regulere eierskapet til gjenstander og oppgjør ved et samlivsbrudd.

Hvis det oppstår et samlivsbrudd mens man leier sammen, er man i utgangspunktet forpliktet til å betale husleie så lenge leieforholdet består. Når det er avtalt solidaransvar, kan utleier i utgangspunktet rette krav mot begge to, selv om den ene skulle ha flyttet ut.

Som hovedregel har den enkelte leietakeren rett til å si opp leieforholdet med utleier. Det er derfor viktig at man sier opp leieforholdet for sin egen del, hvis man flytter ut etter et samlivsbrudd og ikke ønsker å stå ansvarlig for den andre.

Hvis ingen av partene har økonomi til å beholde leiligheten alene, så må man enten si opp leieforholdet eller vurdere fremleie. At en leietaker sier opp og flytter, kan gi grunnlag for oppsigelse fra utleier hvis det fører til at den som blir igjen ikke kan betale leien.

Husleieloven § 8-3

Dersom utleier ikke ønsker kjæledyr i boligen, må dette opplyses om i leiekontrakten.

Selv om det er forbud mot dyr, kan leietaker skaffe seg dyr hvis det er gode grunner for det og det ikke foreligger en ulempe for utleier at leietaker skaffer seg dyr.

Ulemper kan for eksempel være at utleier har allergi og skal bruke boligen etterpå. Det kan også være om en hund bjeffer om natten eller er til annen ulempe for naboer.

Husleieloven § 5-2

Samboere kan enten ha en felles leiekontrakt, bare den ene samboeren har kontrakt med utleieren, eller dere har hver deres separate kontrakt.

Er det bare en av dere som har en kontrakt med utleieren, så er det den ene som er ansvarlig overfor utleier. Det er også denne som har rettighetene til leieobjektet.

Har begge skrevet under på leiekontrakten, og det ikke er opplyst om noe annet, så foreligger det et solidaransvar. Det innebærer at begge er ansvarlige for samme økonomiske forpliktelse. Dersom den ene samboeren ikke betaler sin del av leien, så kan utleieren kreve det dekket av den andre samboeren.

Har dere hver deres kontrakt, er dere kun ansvarlig for denne.

Dersom samboere leier med felles ansvar, har begge ansvar for at den totale leiesummen blir innbetalt til utleieren. Utleieren kan kreve den halvparten som ikke er betalt fra deg som allerede har betalt.

Har dere ikke felles ansvar, så kan ikke utleieren kreve utestående leie fra deg.

Du kan risikere å måtte flytte ut hvis skyldig leie ikke blir betalt inn.

Et krav om skyldig leie mot den man leier sammen med, kan ikke behandles av Husleietvistutvalget. Leier den ene samboeren av den andre, så kan krav om skyldig leie behandles av Husleietvistutvalget.

Oppdager leietaker feil eller mangler etter innflytting, må utleier få beskjed. Dette kalles å reklamere.

Leietaker må reklamere innen rimelig tid, vanligvis innen 14 dager.

Reklamasjonen bør være skriftlig og beskrive hva som er feil. Det må også komme frem at leietaker krever at feilen blir rettet. Leietaker bør ta vare på bevis for at reklamasjonen er sendt.

Blir ikke mangelen rettet innen rimelig tid, kan leietaker vurdere å kreve erstatning eller avslag i husleien. En vesentlig mangel kan gi grunnlag for å heve leieavtalen.

For sen eller manglende reklamasjon kan føre til at leietaker mister retten til å fremme krav.

Husleieloven § 2-8

Dersom boligen ikke har en rømningsvei, kan det være en mangel. Leietaker kan normalt kreve at mangelen blir rettet. I noen tilfeller kan leietaker også heve leieavtalen. Utleier kan også bli ansvarlig for å betale erstatning.

Det er lurt å ta bilder av boligen både ved inn- og utflytting. Vi anbefaler at utleier og leietaker går gjennom boligen sammen. Fyll gjerne ut en inn- eller utflyttingsprotokoll der dere noterer boligens tilstand og eventuelle skader eller mangler.

God dokumentasjon kan gjøre det enklere å unngå eller løse uenigheter om skader, slitasje eller rengjøring senere. Oppdager leietaker feil eller mangler ved innflytting, bør utleier få skriftlig beskjed så raskt som mulig.

Hvis noe går i stykker eller blir skadet i boligen, bør leietaker si fra til utleier så snart som mulig. Da kan skaden begrenses, og det blir lettere å avklare hvem som har ansvaret.

Hvem som skal reparere eller betale, avhenger av hva som har skjedd. Hvis skaden skyldes vanlig slitasje eller forhold utleier har ansvar for å vedlikeholde, er det som hovedregel utleier som skal sørge for utbedring. Hvis skaden skyldes uforsiktig eller feil bruk, kan leietaker bli ansvarlig for kostnadene.

Husleieloven § 5-8

Vanlig slitasje er endringer som oppstår når en bolig brukes på normal måte over tid. Det kan for eksempel være slitte gulv, falmet maling eller små merker på vegger.

En skade er noe som går utover det som er forventet ved normal bruk. Det kan for eksempel være et knust vindu, hull i en dør, ødelagte kjøkkenfronter eller skader som skyldes uforsiktig bruk eller av kjæledyr.

Leietaker er som hovedregel ikke ansvarlig for vanlig slitasje, men kan bli ansvarlig for skader som han eller hun har forårsaket.

Om noe er vanlig slitasje eller en skade, må vurderes konkret. Blant annet kan boligens alder, tilstand og hvor lenge den har vært leid ut ha betydning.

Hvis utleier mener å ha et krav mot leietaker, er det viktig at utleier innen rimelig tid (normalt innen 14 dager) sender melding til leietaker om hvilken skade eller mangel det gjelder og hva utleier krever.

Meldingen kan sendes i posten, per e-post eller SMS. Vet ikke utleier hva utbedring vil koste, kan hen skrive at hen vil presisere beløpet senere.

I tilfelle det skulle oppstå uenighet, bør partene ta bilder av boligen. Utleier bør spare på kvitteringer og fakturaer hvis det foretas utbedring.

Hvis leietaker ikke aksepterer kravet fra utleier, kan utleier sende inn en klage til Husleietvistutvalget med krav om erstatning for skadene.

Husleieloven § 5-8

Er ikke annet avtalt, har leietaker ansvar for vanlig vedlikehold av hvitevarer.

Fastmonterte hvitevarer er som hovedregel utleiers ansvar. Et eksempel er et kjøleskap som er integrert i kjøkkeninnredningen.

Når en hvitevare ikke kan repareres, må utleier som hovedregel betale for en ny. Det samme gjelder når det er dyrere å reparere enn å kjøpe nytt.

Skyldes skaden feil bruk fra leietaker, må leietaker vanligvis betale for utbedringen.

Husleieloven § 5-3

Det er utleier som har ansvar for reparasjon av tilfeldige skader, som for eksempel ved innbrudd eller lynnedslag.

Husleieloven §5-3

Er ikke annet avtalt, skal boligen være i samme stand som ved innflytting. Leietaker er ikke ansvarlig for vanlig slitasje eller vedlikehold som utleier skal utføre.

Boligen skal være ren nok til at neste leietaker kan flytte rett inn. Skap og skuffer skal vaskes, og kjøkkenvifte, dusj og sluk skal rengjøres. Lyspærer og batterier i røykvarslere skal skiftes ved behov.

Skader utover vanlig slitasje skal utbedres. Store skruehull og dype skraper kan være eksempler på slike skader.

Møbler og annet inventar skal også leveres tilbake i samme stand som ved innflytting. Unntaket er vanlig slitasje.

Boligen skal vaskes ved utflytting selv om den ikke var godt nok rengjort ved innflytting. Mangler ved rengjøringen skulle vært meldt til utleier innen rimelig tid.

Selv om leietaker er ansvarlig for en skade, vil det måtte gjøres et fradrag for standardheving dersom utbedringen fører til at boligen blir stilt i bedre stand enn utleier har krav på.

Husleieloven § 10-2

Nei, ikke nødvendigvis. Leietaker trenger normalt ikke å male boligen ved utflytting dersom det bare er snakk om vanlig slitasje.

Hvis veggene er skadet utover det som er normal bruk, eller dere har avtalt noe annet i leiekontrakten, kan leietaker være ansvarlig for å utbedre skadene. Utleier kan likevel ikke kreve at boligen leveres tilbake i bedre stand enn da leietaker flyttet inn.

Forbedringer som leietaker gjør i boligen, kan gi rett til betaling fra utleier når leieforholdet er over.

En forbedring kan være nytt utstyr som ikke var i boligen fra før, for eksempel et badekar. Det kan også være en oppgradering eller modernisering, som installasjon av et nytt elektrisk anlegg.

Det må være klart at forandringen har forbedret boligen. Ved tvil kan ikke leietaker kreve betaling.

For å ha rett til betaling må leietaker ha fått godkjenning fra utleier. Leietaker kan ikke kreve betaling når partene har avtalt at forandringen ikke skal gi rett til dette.

Størrelsen på betalingen avhenger av den økonomiske fordelen forbedringen gir utleier.

Husleieloven § 10-5

Nei, utleier kan ikke bytte lås for å stenge leietaker ute mens leieforholdet pågår.

Dersom utleier ønsker å kaste ut leietaker, må utleier ha et tvangsgrunnlag og kontakte namsfogden hvis leietaker ikke flytter frivillig.

Har leietaker forsvunnet, og det er klart at leietaker har flyttet, så kan utleier disponere over boligen.

Dersom utleier har byttet lås, anbefaler vi at leietaker først tar kontakt med utleier for å få tilgang til boligen. Om utleier ikke svarer, kan leietaker ta kontakt med tingretten for å få informasjon om hvordan man kan gå frem for å begjære midlertidig forføyning, og få tilgang til boligen igjen. I noen tilfeller vil man trenge hjelp fra namsfogden for å få gjennomført kjennelsen dersom man får medhold i tingretten. Har leietaker utgifter til annet bosted i mellomtiden, så er det i utgangspunktet mulig å kreve erstatning for disse utgiftene fra utleier.

Er det skiftet lås fordi leieforholdet er avsluttet, og leietaker har flyttet ut men ikke levert nøkler til utleieren, kan utleier kreve erstatning for utgifter til ny lås hvis det var nødvendig å bytte låsen.

Om muggsoppen utgjør et kontraktsbrudd som gir rett til å heve kommer blant annet an på hva årsakene er, hvor alvorlig problemet er, hvor lenge problemene har vart, om utleier har skyld i problemet og om andre reaksjoner enn heving vil avhjelpe problemet. Det må være et vesentlig kontraktsbrudd.

Hvis leietaker har rett til å heve, må hen ikke betale husleie etter utflytting. Leietaker kan også ha krav på erstatning for kostnader som hen har fått på grunn av muggsoppen.

Dersom leietaker hever leieavtalen uten å ha rett til det, kan utleier ha krav på betaling av husleie og erstatning.

Husleieloven § 5-7

Ja, dersom fukt eller mugg utgjør en mangel ved boligen, kan leietaker ha krav på prisavslag. Prisavslaget skal tilsvare den reduserte bruksverdien av boligen så lenge mangelen varer.


Før leietaker krever prisavslag, bør det meldes fra til utleier slik at utleier har mulighet til å rette opp problemet. Dersom partene ikke blir enige om leietaker har krav på prisavslag eller hvor stort prisavslaget skal være, kan saken behandles av Husleietvistutvalget.

Husleieloven § 5-3

Ikke nødvendigvis. I mange tilfeller kan problemet løses ved at utleier retter mangelen. Dersom boligen ikke kan brukes som normalt, kan leietaker ha andre rettigheter.