Angrerett på leiekontrakt
Som hovedregel har hverken utleier eller leietaker rett til å angre etter de har inngått en leiekontrakt. Det finnes likevel noen unntak.
Hvem har angrerett?
Angrerettloven gir bare leietaker rett til å angre. Utleier kan ikke angre på en leiekontrakt som er inngått. Dersom utleier ønsker å avslutte leieforholdet må utleier enten si opp leieforholdet, eller heve leiekontrakten.
Leietaker har angrerett hvis begge disse vilkårene er oppfylt:
- Utleier driver med utleie som næring, for eksempel et selskap som leier ut boliger som virksomhet.
- Leieavtalen er inngått ved fjernsalg, hvor utleier har lagt opp til avtale kan inngås på slik måte. For eksempel på telefon, SMS eller e-post, eller avtalen er inngått utenom utleiers faste forretningslokaler, det vil si et annet sted enn der utleier vanligvis driver virksomheten.
Har leietaker inngått leiekontrakt med en privat utleier, har man som hovedregel ikke angrerett.
Hvor lang er angrefristen?
Hvis leietaker har angrerett, er angrefristen normalt 14 dager fra dagen leieavtalen ble inngått.
Dersom en næringsdrivende utleier ikke har informert om angreretten da dere inngikk avtalen, er angrefristen 12 måneder og 14 dager fra dagen etter avtaleinngåelsen.
Hvis du ikke har angrerett
Dersom leietaker ikke har angrerett, kan følgende vurderes:
- heve leiekontrakten dersom vesentlige mangler gir grunnlag for å heve
- si opp leiekontrakten hvis den kan sies opp
- fremleie til noen andre dersom utleier samtykker til dette
Merk at leietaker som hovedregel må betale leie i oppsigelsestiden.
Ofte stilte spørsmål
Dersom leietaker ikke vil overta boligen likevel, har hen følgende alternativer:
- Angrerett: For at leietaker skal ha angrerett, må begge disse vilkårene være oppfylt: Utleier er en næringsdrivende og leiekontrakten er inngått ved fjernsalg (via telefon eller e-post for eksempel) eller utenfor utleiers faste forretningssted.
- Heving: Vesentlige mangler ved boligen kan gi grunnlag for å heve leieavtalen. Heving betyr at avtalen avsluttes med én gang. For å kunne heve må det være et vesentlig brudd på avtalen, for eksempel at boligen ikke blir levert med nøkler ved avtalt start eller at boligen ikke er godkjent for beboelse.
- Oppsigelse: Dersom leietaker ønsker å trekke seg fra inngått leiekontrakt av andre grunner, må leietaker si opp dersom partene har avtalt at kontrakten kan sies opp. Leietaker må som hovedregel betale leie ut oppsigelsestiden.
- Fremleie: Leietaker leier ut leiligheten videre til noen andre. Dette må godkjennes av utleier, men utleier kan ikke nekte uten saklig grunn i de tilfellene der loven gir rett til fremleie.
- Det kan også være en mulighet å la noen andre overta leiekontrakten, men det må også godkjennes av utleier.
For å la noen andre overta leieforholdet, må leietaker ha godkjenning fra utleier.
Har man inngått en tidsbestemt leiekontrakt, kan leietaker i noen tilfeller ha rett til å fremleie boligen resten av leietiden.
Oppdager leietaker feil eller mangler etter innflytting, må utleier få beskjed. Dette kalles å reklamere.
Leietaker må reklamere innen rimelig tid, vanligvis innen 14 dager.
Reklamasjonen bør være skriftlig og beskrive hva som er feil. Det må også komme frem at leietaker krever at feilen blir rettet. Leietaker bør ta vare på bevis for at reklamasjonen er sendt.
Blir ikke mangelen rettet innen rimelig tid, kan leietaker vurdere å kreve erstatning eller avslag i husleien. En vesentlig mangel kan gi grunnlag for å heve leieavtalen.
For sen eller manglende reklamasjon kan føre til at leietaker mister retten til å fremme krav.
Relaterte temaer
Få hjelp til å løse en konflikt
Noen ganger oppstår det konflikter mellom leietaker og utleier som er vanskelig å løse. Kanskje har det oppstått skader i boligen, eller det er uenighet om betalinger? Husleietvistutvalget kan hjelpe.