Fast eller flytende rente på startlån

Renten beregnes og forfaller til betaling etterskuddsvis.

Husbanken kan tilby fast eller flytende rente for hele eller deler av lånet. Lån har flytende rente med mindre lånekunden inngår avtale om fastrente.

(Forskriftens § 8-1)

Valg mellom flytende og fast rente vil få konsekvenser for hvor stort lån søkeren kan betjene. Jo lavere rente som benyttes som beregningsgrunnlag, jo større lån kan betjenes. Dersom lånet skal ha flytende rente, må kommunen ha med seg i vurderingen at søkeren skal kunne betjene lånet på sikt i tilfelle økt rentenivå.

Et alternativ til flytende rente er fast rente. Kommunen kan tilby fastrente med tre, fem, ti og 20 års rentebinding. Fast rente gir låntaker forutsigbarhet i bindingsperioden. Lang rentebinding kan være et risikodempende tiltak mot økte boutgifter ved en framtidig renteoppgang. Normalt kan det være gunstig å anbefale låntakere med svak økonomi å binde renta for hele eller deler av lånet. I tider hvor rentemarkedet er særlig usikkert og fastrentene høye, kan det være hensiktsmessig å vente med å binde renten til fastrentene stabiliserer seg.

Renten på lån fra Husbanken fastsettes i etterkant av markedet med minst to måneder. Husbankens rentetilbud for en bestemt måned legges ut i begynnelsen av måneden før. Kommunen bør derfor følge med på kjent renteutvikling før rentebindingsavtalen inngås. I enkelte tilfeller kan kommunene vurdere å gi et fastrentelån med lavere rente enn rentenivået på utbetalingstidspunktet. Det kan være når fastrenten øker mye fra finansieringsbeviset blir utarbeidet til lånet skal utbetales, eller det er mer hensiktsmessig å subsidiere renten enn å gi tilskudd.

Saksbehandler må forsikre seg om at lånsøker er kjent med konsekvensene ved å velge henholdsvis flytende eller fast rente. Saksbehandleren må gi lånsøkeren tilstrekkelig informasjon om hva en eventuell fastrenteavtale innebærer og fordeler og ulemper med denne. Informasjonen kan for eksempel innebære hva krav om tilbakebetaling av overkurs vil utgjøre ved ett prosentpoengs rentefall og innfrielse etter ett år, etter halve løpetiden og så videre. Saksbehandleren må sørge for at lånsøkeren forstår og får anledning til å stille spørsmål. En gjennomgang av de alternative rentetyper, i et møte med lånesøker eller per telefon, vil oppfylle forklaringsplikten etter finansavtaleloven. Se nærmere om forklaringsplikten under kapittel 10.