Kommunen kan fastsette egne retningslinjer i samsvar med forskriften

Kommunene kan fastsette egne retningslinjer for tildeling av startlån, forutsatt at retningslinjene er i samsvar med forskriften. Retningslinjene kan for eksempel si noe om hva eller hvilke målgrupper kommunen skal prioritere. Kommunen har i utgangspunktet et vidt handlingsrom når det gjelder å fastsette egne bestemmelser i sine retningslinjer (kommuneloven § 2-1), men det er en del krav som må være oppfylt, se punktene nedenfor. Alle disse kravene må være oppfylt for at den kommunale bestemmelsen skal være innenfor regelverket. Blant annet må bestemmelsene åpne opp for unntak for å kunne vurdere hver sak for seg.

Regelverket for startlån er så fleksibelt, at det i utgangspunktet ikke bør være behov for egne retningslinjer. I hvert fall ikke utover det som kan begrunnes av helt lokale forhold. Det kan for eksempel tenkes at det er lokale forhold ved boligmarkedet som tilsier et behov eller ønske om egne bestemmelser om for eksempel krav til maksimal kjøpesum eller hva som er en nøktern bolig.
Oppsummert må de kommunale retningslinjene

• ikke være i strid med forskriften eller annet regelverk
• ikke innebære et usaklig hensyn
• åpne opp for unntak for å sikre en individuell vurdering