2. Hvem kan få startlån under forsøket?

2.1. Ikke eid bolig før

Som hovedregel skal søkere ikke ha eid bolig tidligere, men være førstegangsetablerere. Søkeren krysser av for dette i e-søknaden. Kommunen kan som regel legge dette til grunn.

Dersom kommunen er i tvil om avkrysningen er riktig, kan den be om tidligere skattemelding. Kommuner med tilgang til Infotorg eller lignende tjenester kan også sjekke eierskap og salg av eiendom.

I enkelte tilfeller kan kommunen gi startlån til søkere som tidligere har eid bolig, men som må etablere seg på nytt etter en livskrise. Det kan for eksempel være etter samlivsbrudd, dødsfall eller tap av arbeidsevne. I slike vurderinger skal kommunen også ta hensyn til hva som er best for barn i husstanden, i alle saker om omhandler barn.

Når to personer søker sammen, skal begge som hovedregel være førstegangsetablerere.

2.2. Avslag i vanlig bank

Før en kan få startlån i forsøket, må søkeren ha forsøkt å få boliglån i en vanlig bank. Søkeren må ha fått avslag, eller fått tilbud om et lån som ikke er stort nok til å kjøpe en egnet bolig.

Søkeren skal be banken om et finansieringsbevis som viser høyeste mulige lånebeløp – etter at fem prosent egenkapital er trukket fra. Dette gjør det tydelig hva som er høyest mulig lånesum fra banken, og dermed stort lånebehov søkeren har for startlån.

2.3. Ikke grunnlag for ordinært startlån

Kommunen skal bare gi startlån i forsøket til personer som, på grunn av sin økonomiske situasjon har fått, eller ville fått, avslag på ordinært startlån i kommunen.

Saksbehandler skal vurdere dette når søknaden behandles. Det er ikke krav om formelt avslag på ordinært startlån, så lenge det er åpenbart at søkeren ikke ville fått et slikt lån.

2.4. Egenkapital, langvarige finansieringsproblemer og sparing

Søkeren må stille med minst fem prosent egenkapital av kjøpesummen for boligen. Dette inkluderer eventuell andel fellesgjeld.

Dette kravet gjelder alltid – det finnes ingen unntak.

Startlånet kan dekke

• resterende del av kjøpesummen
• tinglysingsgebyr
• dokumentavgift
• etableringsgebyr

Startlånet kan ikke dekke kjøperforsikring eller andre kostnader søker kan ha i forbindelse med kjøpet.

Søkere til startlån i forsøket skal normalt ha hatt langvarige problemer med å finansiere egen bolig, og ha brukt mulighetene sine til å spare. Dette følger av forskrift om lån fra Husbanken § 5-4 første ledd bokstav a og b.

Når kommunen vurderer en søknad, skal det legges særlig vekt på

• om søkeren over tid har hatt problemer med å få finansiert bolig, og
• om søkeren har utnyttet sitt sparepotensial.

Siden søkere til forsøksordningen ofte har noe bedre økonomi enn de som får ordinært startlån, bør kommunen stille strengere krav til sparing i disse sakene. Det betyr at det vanligvis kan forventes at søkeren har spart noe av egenkapitalen på egenhånd, dersom det har vært rom for det. Formålet er å skille ut de som har økonomiske forutsetninger til å få lån i vanlig bank, men som ikke har prioritert å spare.

2.5 Betjeningsevne

Søkeren må ha evne til å betjene lånet over tid og fortsatt ha nødvendige midler igjen til livsopphold.

2.6 Regler som gjelder for forsøksordningen

Startlån i forsøksordningen følger de samme reglene som ordinært startlån, med mindre noe annet er sagt i denne veilederen. Dette gjelder blant annet

• retten til å klage
• regler for tapsdeling
• mulighet for å si opp lånet
• behovsprøving

Blant søkerne som er i målgruppen for forsøket, skal kommunen prioritere dem som har størst behov for startlån.

2.7 Søker kan bo utenfor forsøkskommunen

Det er mulig å søke om startlån i forsøket selv om man ikke er bosatt i forsøkskommunen.

Kommunen kan ha som hovedregel at boligen som skal kjøpes, ligger i kommunen. Men det må være rom for unntak, slik at hver søknad vurderes individuelt.