Bruk av SIFO-budsjettet i behandling av søknader

Husbanken anbefaler at Statens institutt for forbruksforsknings (SIFO) referansebudsjett tilpasses til den enkelte husstandens økonomiske situasjon. Disponibelt beløp til livsopphold må minimum utgjøre veiledende sats for økonomisk sosialhjelp. Det er viktig å huske på at SIFO-budsjettet er en veiledning, og at faktiske utgifter kan variere mye avhengig av bosted, størrelse på husholdning, og livsstil. Budsjettet kan likevel være nyttig som en pekepinn på forventet forbruk, og som en referanse for å sette opp et budsjett.

I minimumsvarianten av SIFO-satser er det tatt hensyn til at det kan være stordriftsfordeler i husholdninger på mer enn én person. Spesielt ved utgiftsposten mat og drikke er utgiftene fallende per person i husstanden, og derfor blir utgiftene for mat og andre livsoppholdskostnader for store familier justert med 12 prosent. Dette gjør at SIFO-satsene reflekterer de faktiske utgiftene til denne gruppen bedre.

Budsjettet er delt opp i ulike kategorier, som mat, klær, bolig, transport og fritidsaktiviteter. Innenfor hver kategori finner du en anbefalt sum som SIFO mener en gjennomsnittlig husholdning trenger å bruke på den kategorien. Utgifter til bolig og strøm er ikke med i budsjettet. Summen er basert på hva som er vanlig i Norge og hva som er nødvendig for å ha et rimelig godt liv.

Det blir kalt et langtidsbudsjett, fordi det er beregnet at en skal sette til side penger hver måned for å ha råd til å foreta sjeldnere innkjøp av dyre og varige forbruksgjenstander. Når kjøleskapet, komfyren, vaskemaskinen eller lignende går i stykker, skal en ha penger til reparasjoner eller til å kjøpe nytt, uten at dette går ut over forbruket ellers.

SIFO-budsjettet omfatter ikke alle utgifter som en person eller en familie kan ha, som for eksempel bolig, feriereiser, gaver og helsetjenester utover et årlig lege- og tannlegebesøk.

Informasjon om SIFO finner du på oslomet.no