Inntektsgrenser i kommunale retningslinjer for startlån

Alle startlånssøkere har krav på en individuell vurdering av søknaden sin. Noen kommuner har fastsatt en grense for hvilken inntekt søkeren maksimalt kan ha for å kunne få startlån.

• Hvis kommunen har en inntektsgrense, må den åpne for unntak, slik at saksbehandleren kan vurdere alle søknadene individuelt.
• I tillegg må en eventuell inntektsgrense settes ut fra prisnivået på boliger i området. Ellers er den usaklig og ikke i samsvar med forskriften. Grensen må da justeres.

Et eksempel

En kommune har fastsatt en inntektsgrense for én husstand med to låntakere til  870 000 kroner. En familie med en total inntekt på for eksempel 880 000 kroner og 400 000 kr i egenkapital, har flere barn og bor i en uegnet leiebolig. De har fått et finansieringsbevis på 3,6 millioner kroner i vanlig bank. En egnet bolig for familien koster imidlertid cirka 4,5 millioner kroner i denne kommunen. Familien får da ikke et tilstrekkelig lånebeløp i vanlig bank, er i målgruppen for startlån og søker om startlån fra kommunen. De får avslag, fordi familieinntekten overstiger 870 000 kroner. Da er ikke inntektsgrensen saklig sett opp mot boligprisnivået på stedet. Kommunen må da oppjustere grensen, slik at det blir mulig for personer i målgruppen å få kjøpt en egnet bolig.

Ettersom kommunen ikke kan ha en absolutt inntektsgrense, bør kommunen vurdere om det er hensiktsmessig å ha en inntektsgrense. Hvis kommunen krever at søkeren dokumenterer avslag fra vanlig bank, vil avslaget være en god nok indikator på at søkeren er i målgruppen for startlån.