Behandle søknader om startlån

Formålet med den økonomiske siden av saksbehandlingen er å vurdere om den enkelte husstanden har økonomi til å kjøpe en egnet bolig og beholde den. Det innebærer å vurdere de ulike delene i lånsøkernes økonomi; inntekter og utgifter i nå- og framtid, gjeld, betalingshistorikk, og hva vedkommende som leier bolig faktisk betaler i husleie i dag og har gjort over tid. Hvis en har høyere husleie enn boutgiftene ved å kjøpe bolig med startlån, bør saksbehandleren legge dette til grunn i vurderingen.

Kommunen kan gi startlån til husstander som ikke oppfyller bankenes krav til betjeningsevne og egenkapital. Dersom søkeren ikke får lån i annen bank, kan kommunen gi fullfinansiering til kjøp, utbedring, tilpasning eller refinansiering av bolig. Forutsetningen er at husstanden er i målgruppen for startlån og kan betjene lånet. Startlånet kan finansiere inntil 100 prosent av kjøpesum, tilpasnings- og utbedringskostnader og omkostninger.

Finansavtaleloven sier at kommunen (kredittyter) skal vurdere søkerens kredittevne grundig. Vurderingen skal gjøres på grunnlag av tilstrekkelige og relevante opplysninger som er tilgjengelige om søkeres inntekt, eiendeler, utgifter og andre økonomiske forpliktelser.

Saksbehandlingssystemet Startskudd henter automatisk opplysninger om søkers økonomi fra skattemeldinger, men kommunen må også hente opplysninger fra relevante databaser, gjeldsregisteret, kredittsjekk, skatteetaten og liknende slik finansavtaleloven sier. Dette for å få oversikt over gjeld, eventuelle betalingsanmerkninger og krav som kan medføre tvangssalg av boligen i framtiden.

Kommunen skal med andre ord innhente og kontrollere opplysninger som er nødvendige for å behandle søknader om startlån og før utbetaling av startlån.

Dersom lånsøker kvalifiserer for startlån og det er behov for finansiering utover det beløpet lånsøker kan betjene, må denne delen finansieres med egenkapital og/eller kommunalt boligtilskudd. Støtte fra NAV (sosialhjelp) kan også godtas i spesielle tilfeller. Dersom lånsøker ikke har betjeningsevne, må søknaden avslås.

I avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn (ref. Grunnlovens § 104 og FNs barnekonvensjon artikkel 3). Kommunene må i sin saksbehandling av søknad om startlån og tilskudd vurdere «barnets beste» i de sakene hvor husstanden har barn. Denne vurderingen må komme frem skriftlig av vedtaket. Se for eksempel sak fra Sivilombudet om kommunenes plikt til å vurdere hensynet til barna og krav til begrunnelse.