Det kommunale planverket
Innholdet i din kommune sine konkrete planer kan være nyttig i prosessen med å skaffe deg en god bolig.
Kommunen skal ha en oversikt over behovet for både ordinære og tilpassede boliger for personer med utviklingshemming og andre vanskeligstilte på boligmarkedet. Oversikten er et grunnlag i arbeidet med kommunens planstrategi.
Planverket danner så grunnlaget for alt kommunen skal prioritere og gjennomføre. De kommunale planene gir føringer for hva
- som er kommunens største utfordringer
- som er grunnlaget for satsingsområde og strategier
- som kan bygges og hvor det kan bygges
- kommunen skal bruke penger til fremover
De ulike delene av planverket
Vi ser nærmere på de ulike delene av plansystemet. Hva som står i de ulike planene, er viktig i det langsiktige arbeidet med å fremskaffe egnede boliger til personer med utviklingshemming.
Dette er det viktigste dokumentet i kommunens planverk. Planstrategien legger føringer for alle underliggende planer, som for eksempel
- hvilke planer kommunen skal utarbeide
- hvilke områder kommunen skal satse på
Planstrategien baserer seg ofte på et kunnskapsgrunnlag som viser utfordringene i et boligområde på et overordnet nivå. Kunnskap om boligsituasjon og tjenestetilbud til personer med utviklingshemming kan være et godt utgangspunkt for å vise behov for en satsing eller egen strategi på området. Et satsingsområde som er forankret i planstrategien har derfor de beste forutsetninger for å bli gjennomført.
Fordelen med den kommunale planstrategien er at den er lovpålagt etter plan- og bygningsloven § 10-1, og må rullere minst hvert fjerde år. Dette skjer i etterkant av at et nytt kommunestyre er valgt.
Lær mer om planstrategien på regjeringen.no
Din arena for innspill til ny planstrategi
Medvirkning og involvering i prosessen når planstrategien utformes, er en verdifull arena for å komme med innspill. Dette gjelder
- kunnskapsgrunnlaget som planstrategien bygger på (for eksempel eksisterende boligsituasjon for personer med utviklingshemming i kommunen)
- planstrategien sine prioriteringer
- forslag til ulike planer i kommende kommunestyreperiode
Kommuneplanens samfunnsdel går dypere inn i temaer og utfordringsområder som er beskrevet mer overordnet i planstrategien. Samfunnsdelen skal være grunnlag for den enkelte sektors planer og virksomhet. Den bygger på analyser av mulighetene og setter strategier og delmål for å løse utfordringene som kommunen står overfor. Samfunnsdelen viser for eksempel
- hvordan kommunen skal utvikle tjenestetilbudet
- behovet for boligbygging for ordinære og kommunale boliger
I motsetning til planstrategien, må ikke kommuneplanens samfunnsdel rulleres med jevne mellomrom. Det er ingen klare krav til hvor ofte samfunnsdelen på oppdateres. Samfunnsdelen er derfor ofte en mer langsiktig plan som kan strekke seg både 10 og 20 år frem i tid.
Siden samfunnsdelen danner grunnlaget arbeidet i kommunen, bør en i en revidering av denne få inn oppdaterte statistikk og mål for personer med utviklingshemming. Eventuelle forslag til revidering av samfunnsdelen bør tas opp i forbindelse med arbeidet med planstrategien.
Kommuneplanens arealdel er viktig ettersom det er i denne planen kommunen viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Den bestemmer hva og hvor det skal kunne bygges, og er i motsetning av kommuneplanens samfunnsdel juridisk bindende.
Om det skal bygges omsorgsboliger eller ordinære boliger som kan være aktuelle for personer med utviklingshemming, må det være satt av områder til det i kommuneplanens arealdel.
Det er viktig at det blir regulert nok tomter med god plassering, og som er egnet til boligbygging. Dette handler om tomtenes utforming og plassering, størrelse og hvor langt det er fra tjenestetilbud, butikker, bibliotek og så videre.
Fag- eller temaplan blir brukt som styringsverktøy innenfor et spesifikt tema. For et område viser planen konkrete strategier, mål, tiltak og prioriteringer for et område. En slik plan kan for eksempel være en boligplan eller helse- og omsorgsplan.
En fag-/temaplan er ikke en lovpålagt oppgave. Det er derfor opp til den enkelte kommune å vurdere behovet for en spesifikk plan på et enkeltområde. Siden det ikke er lovpålagt, er det ekstra viktig at en slik plan er forankret i andre planer og i kommunens politiske og administrative ledelse, for å sikre gjennomføring.
Lær mer om bolig og nabolag i planlegging (regjeringen.no)
Økonomiplanen og det årlige budsjettet er avgjørende for å få gjennomført og drifte tiltak. De bygger på de føringer og prioriteringer som er gitt i andre overordna planer. Økonomiplanleggingen skal danne grunnlaget for
- at tjenestetilbudet blir opprettholdt og tilpasset behov til innbyggerne
- utviklingen av kommunens økonomiske handlingsrom
Er det ikke satt av penger i investeringsbudsjettet til fremskaffing av kommunale utleie- eller omsorgsboliger, kan veien være lengre for å gjennomføre bygging eller kjøp av denne type boliger.
Er det ikke budsjettert for bruk av økonomiske virkemidler som
- startlån
- lån til utleieboliger
- investeringstilskudd
- tilskudd til etablering
- tilskudd til tilpassing, utredning og prosjektering
vil kommunen heller ikke ha støtteordninger som kan bidra til at personer med utviklingshemming kan kjøpe og beholde egen bolig.
Kommunalt boligtilskudd bør med i økonomiplanen
Det er kommunens ansvar å gi økonomisk hjelp til boligetablering og -tilpasning. Fra 2020 ble Husbankens tilskuddsordninger til enkeltpersoner overført til kommunens rammetilskudd. Dette gjelder:
- tilskudd til tilpassing
- tilskudd til utredning og prosjektering
- tilskudd til etablering
Tilbudet i kommunene varierer, og ikke alle kommuner setter av midler til ordningene. Om det ikke blir avsatt midler til disse ordningene i kommunens økonomi og budsjettplan, vil det forringe tilbudet som kan bidra til at personer med utviklingshemming og andre vanskeligstilte på boligmarkedet kan kjøpe og beholde egen bolig.
Innbyggerne selv kan påvirke kommunen til å budsjettere for nok startlån til videreutlån til personer med utviklingshemming som ønsker å kjøpe egen bolig.
Kommunen er pliktig etter loven til å sikre medvirkning i planlegging, under medvirkningskravene i plan- og bygningsloven §5 (lovdata.no).
Kommunen har også et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder personer med utviklingshemming. Dette gjør at det kan være stort rom til å påvirke og sette søkelyset på utfordringene som personer med utviklingshemming møter på bolig- og tjenesteområdet.
Råd for personer med funksjonsnedsettelser
Alle kommuner skal opprette et råd for personer med funksjonsnedsettelse, jamfør kommuneloven §5-2. Rådet er en god kanal for å kunne påvirke både kommunale planer og konkrete prosjekter. Personer med nedsatt funksjonsevne er underrepresenterte i folkevalgte organer, og medvirkning gjennom rådet er derfor ekstra viktig.
Rådet kan for eksempel påvirke utarbeidelsen av kommuneplanens samfunnsdel eller reguleringsplaner, og jobbe med saker som gjelder bygging av nye boliger for utviklingshemmede. Rådet kan selv ta initiativ til å ta opp saker, og har derfor mulighet til å sette problemstillinger knyttet til bolig, tjenester og bomiljø for utviklingshemmede på agendaen.
Saker som er av interesse for rådet skal etter loven legges fram for dem i god tid før de skal avgjøres.
Du kan lese mer i veilederen for rådene for personer med funksjonsnedsettelse (bufdir.no)
Like rettigheter
De kommunale rådene har også stor mulighet til å være pådriver for arbeidet med å gjøre FNs konvensjon for rettighetene til personer med nedsett funksjonsevne (CRPD) bedre kjent i kommunene og at de oppfyller konvensjonens krav.
Artikkel 19 i konvensjonen omhandler flere områder kommunene arbeider med. Artikkelen understreker at utviklingshemmede har lik rett som andre til å leve et selvstendig liv, være en del av samfunnet og ha de sammen mulighetene som andre til å velge hvordan de for eksempel ønsker å bo. Hvordan kommunene planlegger for boliger, tilrettelegger og tilbyr tjenester, avgjør om mennesker med utviklingshemming har mulighet til å delta på lik linje med andre.
Du kan lese mer om artikkel 19 i veilederen til konvensjonen (bufdir.no)