Individuell plan og koordinator
Kommunen skal hjelpe deg med å lage en plan ut fra dine behov og hva du trenger av hjelp hver dag. Denne planen kalles en individuell plan.
I kommunen vil du ha en bestemt person som tar seg av dette arbeidet. Dette kalles en koordinator.
Kommunen skal ha en koordinerende enhet som skal sørge for at du får et helhetlig og samordna tilbud fra ulike deler av kommunen.
Den koordinerende enheten skal
- ha hovedansvaret for din personlige/individuelle plan og for personen som samordner tjenestene dine
- være et sted hvor du, dine pårørende og de du mottar hjelp og tjenester fra, skal kunne stille spørsmål som gjelder din personlige/individuell plan og de samordna tjenestene dine
- vurdere ditt behov for habilitering og rehabilitering hvis du eller de som hjelper det sender melding om at du har behov for dette
Kommunen har ansvar for at den koordinerende enheten har nødvendig kompetanse, kapasitet og en hensiktsmessig organisering.
Du har rett til å få utarbeidet en individuell plan dersom du har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester. Planen skal bare lages dersom du selv ønsker det.
Du kan selv ta initiativ til å få laget en plan i samarbeid med kommunen, men hovedansvaret for dette ligger i kommunen.
En individuell plan er en lovfestet rettighet. Den er et godt verktøy for å synliggjøre boligbehovet ditt tidlig, og for å planlegge hvordan du skal nå målet om å flytte for deg selv.
Målet ditt om å etablere deg i egen bolig bør komme klart fram i planen. Det vil tydeliggjøre at du har behov for egen bolig, og ansvarliggjøre kommunen og de forskjellige berørte etatene.
Får du ikke den hjelpen du har krav på, kan du klage til Statsforvalteren, som vil behandle klagen din.
Individuell plan er et verktøyet som kan
- kartlegge din livssituasjon og hjelpe deg med å sette mål for endringer og ønsker i livet
- gi deg oversikt over de tjenesteyterne du får hjelp av
- bidra til et bedre samarbeid mellom deg og dine hjelpere
Planen skal inneholde og beskrive ønsker og behov du har. Det er du som "eier" planen. Hvis egen bolig er på "ønskelisten" din, bør du innarbeide det i denne planen.
Det er flere ting du må avklare før du kan få din egen bolig:
- hvilken bolig og boform du ønsker du deg
- hvor stort lån du kan klare å betale tilbake
- Hvordan skal du finansiere boligen
Disse punktene kan være delmål i planen din, og vil være viktige områder å arbeide grundig med, for å nå målet om egen bolig.
Et godt samarbeid mellom deg og de som skal hjelpe deg er avgjørende for at din individuell plan skal kunne legge grunnlaget for at du skal kunne etablere deg i egen bolig.
En av de som hjelper deg skal oppnevnes som koordinator. Denne personen skal sørge for du og de målene du har satt i planen din, blir fulgt opp.
Koordinatoren skal
- sørge for at de tjenestene du får, samarbeider
- være kontaktperson for deg, tjenestene og dine pårørende om du ønsker det
- sørge for at du får medvirke og ha innflytelse
- i samarbeid med deg, planlegge og innkalle til møter som gjelder koordinering og individuell plan
- sørge for felles forståelse av mål og skape fremdrift i arbeidet med din plan
Ditt ønske skal bli lagt vekt på ved valg av koordinator. Du skal også få tilbud om koordinator selv om du takker nei til individuell plan.
Dersom du har et stort og langvarig behov for personlig assistanse, har du rett til å få denne organisert som brukerstyrt personlig assistanse (BPA).
Formålet med BPA er å gi deg som har stort hjelpebehov større frihet til å styre tjenestene og hverdagen selv. Det er kommunen som vurderer hjelpebehovet ditt. De skal sammen med deg vurdere om du skal få hjelp i form av BPA. Får du innvilget BPA kan det være avgjørende for et mest mulig selvstendig liv i egen bolig.
Du kan få hjelp til daglige praktiske gjøremål, og personlig stell, både hjemme og andre steder. Noe av dette er det som tidligere var kjent som hjemmehjelp.
Statsforvalteren har ansvar for å informere, lære opp og gi råd til kommunene om individuell plan.
Statsforvalteren fører også tilsyn med kommunene, NAV og spesialisthelsetjenesten. Det betyr at statsforvalteren kan vurdere om det er en helhet i tjenestene du får og om samarbeidet rundt deg fungerer bra.
Får du ikke den hjelpen du har krav på, kan du klage til Statsforvalteren.