Vedlikehold

Vedlikehold er som regel mindre tiltak som et nytt malingsstrøk, reparasjon av defekt utelys med mer. Før eller siden vil det oppstå behov for større reparasjoner/utskifting. Det kan være tak, vegger, vinduer og liknende som må du må bytte for at boligen skal fortsette å ha en god kvalitet. Du kan søke Enova om støtte ved en helhetlig oppgradering av bygningskroppen.

Ditt ansvar

Det er særlig to ting som er viktig når du har ansvar for vedlikehold:

Ikke vent med å reparere slitasje og skader. Gjør du det kan det bli dyrt å reparere og få boligen tilbake til opprinnelig standard.
Sett av penger til vedlikehold, både til mindre og større eller uforutsett vedlikehold.

Uansett om du eier ell er leier boligen, er du ansvarlig for det innvendige vedlikeholdet. Eier du boligen, har du også ansvar for det utvendige vedlikeholdet.

Styrets ansvar i borettslag og sameie

Borettslaget eller sameiet har ansvar for det utvendige og resten av eiendommen. I begge organisasjonsformer kan dere lage egne avtaler om hvordan deler av ansvaret skal fordeles.

Styret ha ansvaret for å følge opp og informere deg om vanlig vedlikeholdsarbeid og hvordan det blir finansiert. De avgjør om det er behov for vanlig vedlikehold og organiserer arbeidet.

Vanlig vedlikehold er ikke bare det som er strengt tatt nødvendig, men også en standardheving i samsvar med det folk flest forventer av en bolig. Styret kan derfor sette i gang vedlikeholdsprosjekter som kan bestå av å etterisolere vegger og bytte vinduer med bedre isolasjonsevne.

Ønsker styret å gjøre endringer i bygningsmassen, må 2/3-deler av generalforsamlingen si ja til det. Eksempler på slike endringer er å bygge ut eller bygge om boligmassen eller installere solceller på taket.

I et borettslag kan dette bli finansiert med et felleslån, for eksempel fra Husbanken (lån til boligkvalitet).

I et sameie vil hver enkelt eier stå ansvarlig for sin andel av utgiftene. Du må bruke egne midler eller ta opp lån. Sameiet kan også velge å ta opp lån fra Husbanken. Lånet blir så delt opp slik at den enkelte sameier får sitt eget lån.

I borettslag kan styret ta opp lån med pant i boligmassen for å finansiere vanlig vedlikehold. Men ikke dersom pantet skal ha prioritet foran innskuddet, se borettslagsloven § 8-9 første ledd nr. 4.

I et sameie er det ikke vanlig å ta opp felleslån med pant i boligmassen. Men ønsker sameiet at lånet skal sikres med pant i hele sameiet, må pantet bli registrert på alle seksjonene og alle sameiere må samtykke til dette.

Kommunens ansvar i kommunale utleieboliger

Når kommunen leier ut boliger skal de holde boligen og resten av eiendommen i den stand som du har krav på etter Husleieloven. Boligen skal passe til dine behov. De har ansvar for å opprettholde standarden på boligen. Boligen skal oppfylle krav til vanlige funksjoner i tillegg til funksjoner som gjelder for deg som funksjonshemmet.

Som leietaker skal du vedlikeholde dørlåser, kraner, vannklosetter, elektriske kontakter og brytere, varmtvannsbeholdere og inventar og utstyr i boligen som ikke er en del av den selve bygget. Du skal også skifte batteri og test at røykvarsler og brannslukkingsutstyr er i orden.

På Samforsk.no finner du forskningsrapporten "Utviklingshemmetes bosituasjon 2021" (NTNU 2021). Den peker på at det er «et stort etterslep på vedlikehold i kommunalt eide bofellesskap». En årsak kan være at rutiner for oppussing i stor grad er knyttet til inn- og utflytting, og i mindre grad der leietaker blir boende over lengre tid.

Bor du i en kommunal bolig kan du kreve at de holder boligen. Det største problemet å etablere gode rutiner for når det er nødvendig med mer grundige oppussinger på grunn av normal slitasje. Hvis ikke kommunen har rutiner for slike rutiner, er det viktig at du eller dine pårørende prater med kommunen om behov for oppussing.

Det kommunale rådet for personer med funksjonsnedsettelser kan også ta opp behovet for rutiner for vedlikehold og oppussing av boligene som en egen sak. Det kan gjelde både å etablere et system for å overvåke tilstanden i boligene, rapportere om den jevnlig og at kommunen setter av midler til nødvendig oppussing. I den forbindelse kan dere referere til kommunens årlige rapporteringsplikt i IPLOS, der de også skal rapportere om boligene er egnet.

Mange kommuner bruker en standard leiekontrakt (eiendomsrett.no) (PDF)