Rapporter

Her finner du resultater av boligforskning og boligsosialt utviklingsarbeid, samt masteroppgaver knyttet til utvalgte boligspørsmål. Rapportene er bestilt og finansiert av Husbanken. 

Tema
Søk i hele Koha-databasen
  1. Hovedoppgaven til prosjektet som var et samarbeid mellom NAV, Halden Boligbyggelag og Kirkens Bymisjon, var å kvalifisere bostedsløse til egnet og varig bolig. I løpet av 2021 ble 30 personer etablert i nødbolig og 20 personer i varig bolig. Dette var langt utover prosjektets forventede ambisjoner. Gjennomsnittlig opphold i nødbolig var tre uker.

    • Camilla Aas
    • Halden
    • 2021
  2. Prosjektet gjaldt utvikling av et nytt boligkonsept for bostedsløse med alvorlige og langvarige rusproblemer og psykiske lidelser. Formålet var å kunne bistå bydeler, kommuner, boligutbyggere og arkitekter i forbindelse med planlegging og etablering av nye samlokaliserte boliger med base til målgruppen. Modellen skal være overførbar også til andre storbykommuner i Oslo.

    • Else Abrahamsen
    • Oslo
    • 2021
  3. Prosjektet er en videreføring av prosjektet Boligbygging med sosial bærekraft som Byantropologene gjennomførte i 2020 i samarbeid med Tingvoll, Nittedal og Drammen kommune. Videreføringen sentrerer rundt kommunal organisasjon, kultur og struktur, men handler først og fremst om å sikre innbyggermedvirkning i utvikling av boliger og nabolag. Prosjektet ble gjennomført i samarbeid med Drammen og Nittedal kommune.

    • Katja Bratseth
    • Oslo
    • 2021
  4. Prosjektet resulterte i et konseptforslag til en merkeordning for å sertifisere utleiere og merke for leieboliger. Forslaget er utarbeidet av Leieboerforeningen, Pådriv og Nedenfra Ideelt AS med Norsk Eiendom som samarbeidspartner, og basert på faglitteratur og forskningsrapporter, spørreundersøkelse med leieboere, intervju med utleiere og offentlige aktører og to verksteder med bred deltakelse. I neste fase vil forslaget bli utprøvd.

    • Ole Pedersen
    • Oslo
    • 2021
  5. Velferdsteknologi som virkemiddel for at personer med sammensatte utfordringer knyttet til rus og psykisk helse kan få tilgang til og beholde egnet bolig over tid.

    • Tobba T. Sudmann
    • Høgskulen på Vestlandet
    • Bergen
    • 2021
  6. Forskergruppa bak rapporten «Trygg bolig for en meningsfull hverdag» har vært tett på Trondheim kommunes utviklingsarbeid med å planlegge et bo- og tjenestetilbud, skreddersydd for personer med alvorlige ROP-lidelser og voldsrisiko. Sentrale personer fra bolig- og tjenestetilbudet i fem andre storbyer er også intervjuet. Erfaringer og innspill fra prosessen er brukt inn i Trondheims planlegging av det nye bo- og tjenestetilbudet.

    • Melina Røe
    • NTNU Samfunnsforskning
    • Trondheim 2021
    • 2021
  7. Kan utformingen av boligen bidra til hvordan personer med samtidige rus- og psykiske lidelser (ROP-lidelser) opplever sin bosituasjon? Gjennom intervjuer med ansatte og beboere i boliger i flere norske kommuner ser masteroppgaven på hvordan det bygde miljøet påvirker beboernes opplevelse av trygghet i egen bolig.

    • Ida Axelsen Sundberg
    • Oslo 2021
    • 2021
  8. Er personer med utviklingshemming likestilte og inkluderte, og bor de i normaliserte boliger? Gjennom praktiske erfaringer og eksempler på prosesser og boligløsninger ser rapporten på hvilke muligheter utviklingshemmede har til å påvirke egen bosituasjon. Hvordan kan kommunene støtte og bidra i prosessen? Har beboerne reell medbestemmelsesrett og mulighet til å påvirke egen bosituasjon?

    • Karin Høyland
    • Oslo 2021
    • 2021
  9. Hvilke føringer må kommunene forholde seg til ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger, og hvordan gjennomføres bosetting og boligsosialt arbeid i praksis? Hvordan lykkes de enslige mindreårige flyktningene i voksenlivet når de ikke lenger er underlagt kommunens omsorg og tjenester? Masteroppgaven ser på hvordan lovverk, statlige føringer og kommunenes lokale forutsetninger legger grunnlaget for hvordan gruppa integreres i det norske samfunnet.

    • Idun Storsten Kilaas
    • Trondheim 2021
    • 2021
  10. Hvordan forstår statlige aktører begrepet «bærekraft»? Hva er deres rolle i utviklingen av et bærekraftig samfunn? Hvordan tolker de begrepet og omsetter det til praksis i politiske prosesser? Hvordan setter de bærekraft på dagsorden? Gjennom dokumentstudier og dybdeintervju gir masterstudien innsikt i hvordan statsapparat, kommune og utbyggere forstår og fortolker bærekraft, hvordan de forholder seg til hverandre og verden rundt.

    • Nora Lovise Erika Kristiansson
    • NTNU
    • Trondheim
    • 2021
  11. Kan tomme kommunale boliger i Trondheim bli et pilotprosjekt for den tredje boligsektor? På Fargemarka ønsker en aksjonsgruppe å etablere alternative boformer i kommunens tomme bygninger. Kommunen har vedtatt å samarbeide med aksjonsgruppen, men prosjektet strandet på grunn av økonomiske hindringer. Hvordan kan et slikt prosjekt realiseres? Hvilke virkemidler må til og hvordan kan hindringer ryddes av veien?

    • Laura Flóra Podoski
    • NTNU
    • Trondheim
    • 2021
  12. Denne rapporten presenterer en kartlegging av utviklingshemmetes bosituasjon anno 2021, og den beskriver utviklingstrekk ved bosituasjonen fra midten av 1990-åra og fram til i dag. Et viktig formål er å se både utviklingen og situasjonen opp mot de politiske målsetningene på feltet, ikke minst fordi det har vært reist spørsmål ved om utviklingen de senere år har ført oss lenger unna de politiske målsetningene.

    • Jan Tøssebro
    • NTNU
    • Trondheim
    • 2021
  13. Hvordan sikre en integrert og representativ befolkningssammensetning innenfor framtidens fortettingsområder? Og hvordan legge til rette for barnefamilier, unge og husstander med lave og midlere inntekter slik at de også får innpass i samsvar med egen økonomi og egne preferanser? Prosjektet har hentet inn og tolket tilgjengelig relevant kunnskap, og pekt på områder og temaer som bør undersøkes og utvikles videre.

    • Connie Reksten
    • Høgskulen på Vestlandet
    • Bergen
    • 2021
  14. Masteroppgaven tar for seg tre sør-norske kommuner i en sammenslåingsprosess og tar oppfølgende problemstillinger: Hva er sosialt bærekraftig boligsammensetning i kommuner? Og hvordan forløper samstyringsprosessen i tre kommuner for å oppnå sosialt bærekraftig boligsammensetning?

    • Guro Torhildsdatter
    • Kristiansand
    • 2021
  15. Hva betyr det for en familie å kunne eie sin egen bolig? Hvordan og hvorfor påvirker boligen oss? Oppgaven ser på hvordan ustabile boforhold påvirker sårbare familier både materielt og i terapeutisk sammenheng.

    • Gina Karoline Lien
    • Oslo Met
    • Oslo 2021
    • 2021
  16. For tiden er det flere prosjekter med nye boformer og fellesskapsløsninger under planlegging i Norge. Det å bo flere sammen og dele funksjoner og arealer er sosialt bærekraftig og kan bidra til mindre forbruk av arealer og ressurser. Denne studien handler hovedsakelig om bofellesskapet Villa Holmboe i Tromsø samt erfaringer fra andre lignende prosjekter.

    • Solvår Irene Wågø
    • Trondheim 2021
    • 2021
  17. 76,8 prosent av norske husstander eier sin egen bolig. Boligeierne vet vi relativt mye om, mens for de som er leietakere er det mindre tilgjengelige data. Denne rapporten fra Oslo Economics tar for seg hva som karakteriserer husholdninger som er langtidsleietakere, hvordan leieforholdene er og hvilke utfordringer møter langtidsleietakere på boligmarkedet. På bakgrunn av funnene foreslår Oslo Economics noen konkrete tiltak for å bedre situasjonen for langtidsleietakere.

    • Magne Krogstad Asphjell
    • Oslo
    • 2021
  18. Rapporten ser nærmere på hva som kan være gode boligløsninger for mennesker med utfordringer innen rus og psykiske helse som har sammensatte og komplekse hjelpebehov. Undersøkelsen er basert på fokusgruppeintervjuer om bokvalitet, kommunenes botilbud, tjenester knyttet opp mot botilbudet, boligsosial organisering og økonomiske forhold. Rapporten ser også på kommunenes og organisasjonenes perspektiver på brukermedvirkning.

    • Rita Sørly
    • Oslo 2021
    • 2021
  19. Dette kvantitative studie har kartlagt omfanget og kjennetegn ved bostedsløse i Norge. Det inngår i en tidsserie av seks sammenlignbare studier over bostedsløshet i Norge over en periode på 24 år. Datainnsamlingen er gjennomført i uke 48, 23.–29. november, 2020 og viser et tverrsnitt av bostedsløshet i dette tidsvinduet.

    • Evelyn Dyb
    • Oslo 2021
    • 2021
  20. Forskergruppen som har gjennomført studien har ønsket at den skal kunne bidra til å forebygge at husholdninger blir vanskeligstilte på boligmarkedet gjennom å utvikle et stabilt og inkluderende boligtilbud med rimelige, langsiktige utleieboliger.

    • Randi Narvestad
    • Trondheim 2021
    • 2021