Her finner du resultater av boligforskning og boligsosialt utviklingsarbeid, samt masteroppgaver knyttet til utvalgte boligspørsmål. Rapportene er bestilt og finansiert av Husbanken.
Denne masteroppgaven utforsker hvordan myndighetene og Husbanken har tilrettelagt for boligsosialt arbeid i perioden 2014 til 2020, og hva vi kan lære av Melhus kommune sitt arbeid med boligplanlegging for mennesker med rus- og/eller psykisk lidelse. Oppgaven er basert på kvalitativ metode, og datamaterialet består hovedsakelig av intervjuer med fem informanter.
Med denne masteroppgaven avsluttes en lang og innholdsrik studietilværelse. Årene som MPA-student ved Høgskolen i Innlandet har vært utrolig lærerike. Jeg har tilegnet meg mye ny kunnskap og samtidig fått gleden av nye vennskap og bekjentskap.
Hvilke preferanser og forventninger har innbyggerne om egen fremtidig boligstrategi? Er det trekk ved enkeltindividet som styrer preferansene? Kartlegging av hva innbyggere i Froland og Birkenes kommuner tenker om det å ta ansvar for egen boligplanlegging i alderdommen.
Veilederen gir en beskrivelse av det boligsosiale tiltaket Individuell boligplan (IBP). Målet er å gi helhetlig bistand til vanskeligstilte personer og familier som ønsker å oppnå en stabil og god livs- og bosituasjon. Veilederen er utarbeidet på bakgrunn av erfaringer med IBP i Sandefjord kommune.
Rapporten gir en inngående beskrivelse av tiltaket Individuell boligplan (IBP) i Sandefjord kommune. IBP er en metode for å bistå utsatte grupper på boligmarkedet. Hjelpen tilbys av én koordinator som gir helhetlig veiledning, og koordinerer hjelpetilbudet til brukerne. I rapporten beskrives brukerne av IBP, veilederens rolle og oppgaver, samt samarbeidet med ulike tjenester.
Boligkomplekset ble ferdigstilt vinteren 2017 med 44 boenheter, og med en utforming som er spesialtilpasset beboergruppa. NTNU Samfunnsforskning har fått tilskuddsmidler fra Husbanken for å innhente og systematisere erfaringer med boligkomplekset i Jarleveien etter tre års drift.
Denne rapporten har SINTEF gjennomført en kartlegging og vurdering av sikkerhetsteknologi til bruk i omsorgsboliger og sykehjem som har til hensikten å forebygge, avverge og begrense vold og trusselsituasjoner. En av konklusjonene i rapporten er at kunnskapsgrunnlaget for at effekter av denne type teknologi, sett i forhold til volds- og trusselsituasjoner, er svakt.
Denne evalueringen har analysert de kvantitative og kvalitative dataene som utgjør rapporteringen fra programkommunene. På bakgrunn av denne analysen vurderer Agenda Kaupang måloppnåelsen i kommuneprogrammet, og gir noen anbefalinger til Husbanken om forbedringer i det videre samarbeidet med kommunene.
Denne rapporten ser nærmere på hvordan det offentlige kan legge til rette for raskere bosetting av flyktninger med særlige behov ute i kommunene. Dette gjelder flyktninger som bor lenge i asylmottak etter at de har fått innvilget oppholdstillatelse og før de får tildelt en bosettingskommune. Med særlige behov menes flyktninger med nedsatt funksjonsevne og/eller atferdsvansker som utløser eller antas å utløse langvarige helse- og omsorgstiltak i bosettingskommunen.
Tema for denne avhandlingen er samarbeid mellom eiendomsutviklere i områder der fabrikker, varedeponier og lignende blir transformert til boliger, kontorer og tjenesteytere. Avhandlingen tar for seg tre forskningsspørsmål: Hvorvidt samarbeider utviklere i transformasjonsområder? Hvordan påvirker eiendomsutvikleres tommelfingerregler og magefølelser samarbeid? Er det sosiale og kulturelle grunnlaget for samarbeid annerledes i Norge enn i andre land?
Denne masteroppgaven ser nærmere på hvordan Trondheim kommune forvalter ansvaret for å sikre god bokvalitet for sosialt vanskeligstilte grupper i et konkret case. Masteroppgaven er basert på en dokumentanalyse hovedsakelig av høringsinnspill og ulike dokumenter fra Trondheim kommune knyttet til områdereguleringen av Overvik, samt relevante medieartikler om Overvik.
1. januar 2020 trådte en ny forskrift for Husbankens låneordninger i kraft. I forbindelse med denne forskriftsendringen har Oslo Economics utarbeidet en nullpunktmåling som gir en beskrivelse av situasjonen for låneporteføljen som tidligere var omfattet av grunnlån per 31.12.2019. Nullpunktmålingen er ment å danne et grunnlag for en senere effektevaluering av hvordan formålene med den nye forskriften ivaretas.
I denne første rapporten er det to sentrale problemstillinger: Får vanskeligstilte på boligmarkedet bedre hjelp til å skaffe en egnet bolig i dag med oppfølgingen de trenger, sammenlignet med før Bolig for velferd? Og hvordan har kommunenes boligsosiale arbeid utviklet seg fra før Bolig for velferd og frem til i dag? Hva har blitt bedre, og hva er utfordrende?
Rapporten tar for seg erfaringer og praksis knyttet til avtaleformene både i forhold til kommuner, utbygger og Husbanken. Ordningenes måloppnåelse og effektivitet blir evaluert, og rapporten peker på mulige endringer og anbefalinger.
Barna først er en tilnærming der kommuner kan tildele startlån og tilskudd til barnefamilier i en vanskelig bosituasjon, selv om barnefamiliene ikke oppfyller normale krav til betjeningsevne av startlån. Rapporten tar for seg Barna først-tilnærmingen og består av tre deler. I del I av oppdraget dokumenteres og analyseres eksempler på Barna først-tilnærmingen for utsatte barnefamilier i fire pilotkommuner. Del II er en samfunnsøkonomisk analyse av kostnadene ved Barna først. Og i del III av rapporten belyses etablerings-tilskuddet fra 2019, hvordan bevilgningen har blitt disponert, og de økonomiske brukereffektene for familiene.
Bostøtten bidrar til at mange hushold med lave inntekter kan opprettholde akseptable boforhold, samtidig som konsumet av andre varer og tjenester ikke blir for sterkt presset. Rapporten viser hvordan bruken av bostøtte og sosialhjelp varierer over fordelingen av skattepliktig inntekt per forbruksenhet. Oslo Met finner imidlertid ingen indikasjoner på at sosialhjelpen kommer inn og overtar når bostøtte faller ut. Det er heller slik at sannsynligheten for å ha sosialhjelp er større for dem med bostøtte, og analyser antyder at bostøtte og sosialhjelp faktisk er komplementære heller enn alternative.
Rapporten viser hvordan andre land jobber med helhetlig områderettet innsats i levekårsutsatte byområder. Den trekker frem gode erfaringer som kan ha overføringsverdi til arbeidet med områderettet innsats her i landet, særlig i Oslo. Rapporten tar også for seg spørsmål om hvordan områdesatsing er organisert og finansiert, arbeidsform, forankring og medvirkning.
Rapporten er en gjennomgang av 58 utvalgte saker som fikk grunnlån og tilskudd hovedsakelig fra perioden 2015 – 2018, men også saker tilbake til 2010. Dette gjelder søknader fra selskap med formål å etablere utleieboliger til vanskeligstilte i boligmarkedet. Grimstad har gjennomført en kvalitativ analyse for å identifisere indikatorer for misligheter/lånebedrageri i den aktuelle låneporteføljen.
Utredningen tar for seg alternativene eldre står overfor i valg av bosituasjon, den faktiske flyttingen og utbedringsaktiviteten. Hvilke drivere og barrierer finnes? Forskerne kommer med sin anbefaling om utvikling av den offentlige politikken på området ut fra en samfunnsøkonomisk analyse. En viktig dimensjon ved oppdraget har vært de særskilte problemene distriktskommunene står overfor.
Prosjektet undersøker «eierpotensialet» blant husstander som ikke har økonomi til å leie en passende bolig i det lokale leiemarkedet. Hva er deres muligheter for å bli eiere og forbli det? Rammevilkårene for et slikt potensiale er i stadig endring, bl.a. ny forskrift for tildeling av startlån fra 2014. Den legger til grunn at såkalt «vanskeligstilte på boligmarkedet» skal prioriteres. For å belyse tematikken har NIBR brukt data fra Husbankens bostøtteregister (2014-2017), Statistisk Sentralbyrås boforholdsregister og transaksjonsdata for boligkjøp fra Ambita AS.