Rapporter

Husbanken bestiller eksterne rapporter innen forskning og utredning av utvalgte boligspørsmål. Rapportene kan være resultater av boligforskning, boligsosialt utviklingsarbeid eller masteroppgaver. Hensikten er å bidra til å fremskaffe et bredt kunnskapsgrunnlag for politikkutforming, kunnskapsutvikling og læring på det boligpolitiske området.

De utlyste FoU-oppdragene blir offentliggjort på Doffin og kunngjort via Mercell.

På denne siden finner du aktuell forskning og annen litteratur.

  1. Sosialt bærekraftig boligsammensetning

    Hva skal til for at en kommune skal ha en bærekraftig boligsammensetning? Hvilke samstyringsprosesser kan en kommune bruke for å oppnå det? Masteroppgaven tar for seg tre sør-norske kommuner i en sammenslåingsprosess og tar oppfølgende problemstillinger: Hva er sosialt bærekraftig boligsammensetning i kommuner? Og hvordan forløper samstyringsprosessen i tre kommuner for å oppnå sosialt bærekraftig boligsammensetning? Måler er å øke forståelsen for hvordan kommunen planlegger boligområder for en sosioøkonomisk blandet befolkning, og at denne forståelsen kan brukes i folkehelsearbeidet i kommunen.

    • Guro Torhildsdatter
    • Kristiansand 2021
    • 2021
  2. Bolig og foreldreskap

    Hva betyr bolig og boligeie for foreldreskapet? Hvordan og hvorfor påvirker boligen oss? Får de som trenger det mest muligheten til å eie, eller bo i forutsigbare leieforhold? Hvordan kan barnevernsfamilier få benyttet seg av velferdsstatens ordninger dersom ordningene bare er synlige, men ikke tilgjengelige? Oppgaven ser på hvordan ustabile boforhold påvirker sårbare familier både materielt og i terapeutisk sammenheng. Hvordan påvirkes familienes livssituasjon om de får mulighet til å bli boligeiere?

    • Gina Karoline Lien
    • Oslo Met
    • Oslo 2021
    • 2021
  3. Kollektive boformer

    For tiden er det under planlegging flere prosjekter med nye boformer og felleskapsløsninger i Norge. Det å bo flere sammen og dele funksjoner og arealer er i tråd med bærekraftmål da det kan bidra til mindre forbruk av arealer og ressurser. Tiltaket er også i tråd med målsettingen om sosial bærekraft da det kan støtte etablering at sosiale nettverk og bidra til større omtanke for hverandre. Tanken er imidlertid ikke ny, også tidligere har det blitt etablert boligtilbud basert på dette tankegodset. Et eksempel på dette er Villa Holmboe i Tromsø. Prosjektet ble initiert av 8 enslige tilflyttere med familier og ble virkeliggjort blant annet som et resultat av en arkitektkonkurranse. Boliger og fellesarealer ble ferdigstilt og innflyttet i 1988. Villa Holmboe har hatt en stabil beboergruppe og 4 av de som fortsatt bor der, var med og etablerte Villa Holmboe. Gjennom bolighistoriene fra Villa Holmboe har vi fått høre om en gruppe venner; alle enslige, noen med barn, bekjente og venners venner, som var nye i byen, ikke veldig bemidlet, men sammen rike på det de selv kaller "mental kapital", tiltakslyst, men aller mest behovet for en flokk. Denne "familien som ikke er familie" (sitat beboer) var naboer i samme livssituasjon, tilflyttere med små barn, enslige foreldre med behov for andre voksne å dele tilsyn med ungene med, trygghet og noen som er der i ulike livssituasjoner. Denne flokken av nære naboer som man alltid kan be om hjelp, råd og støtte fra, enten det handler om å låne bilen, litt salt eller en hånd å holde i, har mange informanter i Villa Holmboe omtalt som "en utrolig berikelse". Beboere som har flyttet og deriblant deres barn, sier at Villa Holmboe fortsatt oppleves som "hjemme". Gjennom studien av Villa Holmboe, er målsettingen å få fram perspektiver man kan bringe videre i nye prosjekter. Vi har også innhentet erfaringer fra andre bofellesskap, for å "speile" løsningene i Villa Holmboe, men vi har hatt et hovedfokus på å evaluere Villa Holmboe-konseptet. Vi har i prosjektperioden også vært involvert i "Bopilot" som fokuserer på kommunenes rolle som pådriver for nye boformer. "Bopilot" er støttet av NFR, Bergen og Trondheim kommuner, samt Husbanken er partnere, og det har vært naturlig å se disse prosjektene i sammenheng. Målgruppen for kunnskapen som utvikles gjennom denne studien er kommuner, arkitekter, utbyggere og private som planlegger kollektive boformer og dele-løsninger. Videre håper vi det kan være til inspirasjon for enkeltpersoner eller grupper som har lyst til å bo litt annerledes. Løsninger kan også være et økonomisk, miljømessig og sosialt bærekraftig svar på noen av dagens samfunnsutfordringer. Vi ønsker å takke Husbanken som har vært oppdragsgiver for et spennende oppdrag. Vår kontaktperson har vært Lene Edvardsen ved Husbanken Nord avdeling Hammerfest, og vi takker for et meget godt samarbeid gjennom hele prosjektperioden. Videre vil vi rette en spesiell takk til både nåværende og tidligere beboere i Villa Holmboe. De har med stor entusiasme stilt opp på intervju, invitert oss inn og delt historier, bilder og sine erfaringer fra livet i Villa Holmboe med oss. Vi vil også rette en takk til Tromsø kommune for å stille ansatte ved avdeling Byutvikling og Boligkontoret, samt møterom til rådighet for intervjuer og et veldig nyttig møte i oppstarten av prosjektet, og alle utbyggere og eiendomsaktører i Tromsø som deltok og som også senere stilte seg til rådighet for intervju. Takk til WSP Tromsø, PEAB, Arnestedet, Total Eiendom og BoNord. En stor takk også til samarbeidspartnere ved NTNU for gode diskusjoner og for å dele erfaringer og kunnskap fra arbeidet med Bopilot – kommunen som pådriver for alternative boligløsninger.

    • Solvår Irene Wågø
    • Trondheim 2021
    • 2021
  4. Det norske leiemarkedet og situasjonen for langtidsleietakere

    I Norge bor de fleste i en eid bolig. Dette utgjør 76,8 prosent av husstandene og 82,1 prosent av personene. Boligeiere vet vi relativt mye om, mens for de som er leietakere er det mindre tilgjengelige data. Oslo Economics har derfor på oppdrag fra Husbanken gjennomført en analyse av langtidsleietakerne på det norske boligmarkedet og bosituasjonen for disse leietakerne. Rapporten tar for seg hva som karakteriserer husholdninger som er langtidsleietakere, hvordan er leieforholdene for langtidsleietakerne og hvilke utfordringer møter langtidsleietakere på boligmarkedet. På bakgrunn av funnene foreslår Oslo Economics noen konkrete tiltak for å bedre situasjonen for langtidsleietakere.

    • Magne Krogstad Asphjell
    • Oslo 2021
    • 2021
  5. Nomader på lavterskel

    Rapporten ser nærmere på hva som kan være gode boligløsninger for mennesker med utfordringer innen rus og psykiske helse som har sammensatte og komplekse hjelpebehov. Undersøkelsen er basert på fokusgruppeintervjuer med ansatte i 10 utvalgte kommuner, fokusgruppeintervjuer med sentrale bruker- og/ eller pårørendeorganisasjoner på feltet, og studier av sekundærdata. Gjennom undersøkelsene har NORCE kartlagt bokvalitet, kommunenes botilbud, tjenester knyttet opp mot botilbudet, boligsosial organisering og økonomiske forhold. Rapporten ser også på kommunenes og organisasjonenes perspektiver på brukermedvirkning for innbyggere med rus- og psykisk helseutfordringer. Gode boligløsninger forutsetter et samspill mellom 1) bokvalitet, 2) boligtilbud, 3) boligtjeneste, 4) boligsosial organisering, 5) økonomiske dimensjoner og 6) brukermedvirkning.

    • Rita Sørly
    • Oslo 2021
    • 2021