Rapporter

Her finner du resultater av boligforskning og boligsosialt utviklingsarbeid, samt masteroppgaver knyttet til utvalgte boligspørsmål. Rapportene er bestilt og finansiert av Husbanken. 

Søk i hele Koha-databasen

Et leilighetskompleks med 58 leiligheter skal renoveres og tilrettelegges for behovene til beboerne gjennom livsløpet. Prosjektet har samlet og samordnet ressurser i nærområdet. Kartleggingen og analysene skal bidra til økt kunnskap og dypere innsikt om behovene, gjennom å involvere målgruppen, pårørende, helseaktører og frivillig sektor. Fysisk tilrettelegging, senterutvikling, fellesfunksjoner og møteplasser mellom generasjonene, trygghet og bistand fra eget nettverk har stått sentralt i prosjektet.

  • Universitet i Agder
  • Kristiansand
  • 2024

Tilgang til eigna bustader i bydelane er den største utfordringa når bebuarar frå Oslo kommune sine rustiltak skal busettast i bydelane. Prosjektet har jobba fram teikningar til to ulike modulbustadar, som oppfyller vilkåra for investeringstilskot. Modulane har så langt ikkje vorte bygde, grunna manglande tilgang på tomt. Kommunen samarbeider med Husbanken rundt konkrete planar for å etablere slike bustader.

  • PRIOslo
  • Oslo
  • 2024

Boken deler erfaringene til nye og noen mer erfarne boligeiere med utviklingshemming. For de fleste har veien til egen bolig vært lang. Det er 15 år siden Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) og Husbanken ga ut boken «Veien fram til egen bolig», der ni boligeiere med utviklingshemming viste frem hjemmene sine og fortalte om hvordan de hadde gått frem for å kjøpe egen bolig. Denne nye utgaven av boken gir nye eksempler på hvordan familier og personer med utviklingshemming, sammen med kommuneansatte, Husbanken og utbyggere har nærmet seg og realisert muligheter for å eie egen bolig. I tillegg viser den erfaringer med ulike boligtyper, for de som har vært boligeiere noen år.

  • Oslo
  • 2024

I 2021 utviklet Nedenfra Ideelt AS sammen med Leieboerforeningen, Pådriv og Norsk Eiendom et konseptforslag for frivillig sertifisering av utleiere og merking av leieboliger. Boligmerket - Pilotering er fase 2 av prosjektet, hvor ni profesjonelle aktører fra privat, offentlig og ideell sektor deltok i piloteringen og merket nærmere 2000 boliger. Rapporten beskriver prosessen og arbeidet i tilknytning til den.

  • Nedenfra Ideelt AS
  • Oslo
  • 2024

Utføreren hadde som mål å rehabilitere deler av et eldre trehus i Ormsundveien 12 og utvikle prosesser for medvirkning og holde kurs. I prosjektet ble det gjennomført en mulighetsstudie over hva som var nødvendig for å rehabilitere eiendommen, med særskilt vekt på hva beboerne kan gjøre selv, for eksempel under vignetten «innsats for leie». Prosjektet resulterte i en rapport på 64 sider som kan ha overføringsverdi for andre som vurderer å rehabilitere gamle trehus.

  • Arild Eriksen
  • Oslo
  • 2024

Prosjektets målsetning har vært å identifisere, kartlegge og bistå barnefamilier med lav inntekt som leier bolig og bor trangt. Prosjektet har i løpet av prosjektperioden hjulpet 33 familier med til sammen 88 barn. 76 prosent av familiene har flyttet inn i en bedre leilighet, og noen familier har fått startlån til å kjøpe seg leilighet. Prosjektet har vist at samarbeid og samhandling er nødvendig hvis kommunen skal lykkes med å forbedre de vanskeligstilte familienes bosituasjon.

  • Halden Kommune
  • Halden
  • 2024

Samfunnsøkonomisk analyse AS har kartlagt de vanligste modellene for leie til eie og deleie. Rapporten gir regneeksempler med utgangspunkt i forskjellige husholdnings sammensetninger og sentraliteter, og ser på økonomiske konsekvenser av leie til eie, deleie og kjøp av samme bolig med startlån. Eksemplene viser oppsummert at startlån er en mer fordelaktig løsning enn de eksisterende modellene for leie til eie og deleie for husholdningene SØA har beregnet for.

  • Tobias Gamrath
  • Oslo
  • 2024

Asplan Viak har gjort en oppdatering av sin teoretiske beregning av «tomme boliger» her kalt boligreserve, forstått som forskjellen mellom boliger og husholdninger på grunnkretsnivå. Notatet beskriver boligreserven i kommunene ved inngangen av 2023 etter et knapt år med bosetting av mange ukrainske flyktninger. Samlet anslår Asplan Viak en boligreserve på 125.000 boliger ved inngangen av 2023. Dette er en nedgang på ca. 8,4 prosent sammenlignet med boligreserven anslått for inngangen av 2022. Kun en av fem boliger er i tettbygde grunnkretser.

  • Gunnar Berglund
  • Oslo
  • 2024

Asplan Viak har gjort en teoretisk beregning av «tomme boliger» her kalt boligreserve, forstått som forskjellen mellom boliger og husholdninger på grunnkretsnivå. Notatet beskriver boligreserven i kommunene ved inngangen av 2022 før flyktningankomstene fra Ukraina. Samlet anslår Asplan Viak en boligreserve på ca 136.600 boliger ved inngangen av 2022. Av disse er kun 14 100 av boligene i tettbygde grunnkretser, som oftere gir tilgang til tjenester som butikker, skole, barnehage og kollektivtransport, som vurderes som viktig i bosettingen av flyktninger

  • Gunnar Berglund
  • Oslo
  • 2024

Husbankens boligundersøkelse gir informasjon om befolkningens holdninger, preferanser og boligplaner. Datamaterialet er basert på en undersøkelse blant et utvalg av befolkningen i hele landet. Resultatene fra 2023 er sammenlignet med resultatene fra 2022. Hovedtemaene i undersøkelsen er knyttet til befolkningens preferanser om valg av bolig, inkludert disposisjonsform, flytting, samt holdninger til utbedring og tilpasning av bolig.

  • Oslo
  • 2023

I dette diskusjonsnotatet ser Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) på tiltak som kan bidra til at flere husholdninger med lav inntekt kan eie bolig. Dette inkluderer tiltak som er rettet direkte mot husholdningenes økonomiske situasjon, tiltak som er rettet mot utbyggere og tiltak som enten bidrar økt etterspørsel etter eller økt tilbud av boliger som husholdninger med lav inntekt kan kjøpe gjennom regulering. Utgangspunktet for tiltakene er at de med lav inntekt skal kunne bo spredt, og ikke samles i samme områder.

  • Fernanda Winger Eggen
  • Oslo
  • 2023

I dette diskusjonsnotatet ser Oslo Economics på mulighetene leietakere og hjemmeboende voksne mellom 25 og 40 år har for å etablere seg i eid bolig. De fleste i denne gruppen er enpersonshusholdninger. Notatet mulige tiltak som kan bidra til at flere skal kunne eie egen bolig. Fokuset er i hovedsak på hvordan utfordringer knyttet til egenkapital kan avhjelpes.

  • Oslo Economics
  • Oslo
  • 2023

Som en respons på den siste tidens utvikling i boligmarkedet – med svært lavt salg og lav igangsetting av nye boliger – har Husbanken bedt flere fagmiljøer om å komme med betraktninger om mulige tiltak som vil være aktuelle for å motvirke det påbegynte fallet i aktivitetsnivået i nyboligmarkedet og, men som også vil være aktuelle ved eventuelle nye lavkonjunkturer i framtiden. Notatet er NIBRs innspill til mulige tiltak. Det bygger dels på tidligere erfaringer med motkonjunkturtiltak for byggebransjen, dels på forsering av eksisterende tiltak og dels på forslag til nye tiltak som vil øke nybygging av boliger.

  • Rolf Barlindhaug
  • Oslo
  • 2023

Hvilke fysiske tiltak skal til for å skape velfungerende felleskapsarena i nabolag? Erfaringer fra pandemien gjør at det er mer aktuelt å tilrettelegge for bedre bokvalitet i nærmiljøet, spesielt med tanke på sosiale møteplasser. Velfungerende felleskapsarenaer i nabolag svarer på flere utfordringer. Møteplasser der det er lav terskel for å delta i sosiale aktiviteter kan motvirke ensomhet.

  • Romriss
  • Bergen
  • 2023

SIFO har målt økonomisk trygghet i Norge siden 2016, med grunnlag i indikatorer som er utviklet i samarbeid med internasjonale fagmiljøer. Siden 2021 har andelen husholdninger på det laveste trygghetsnivået tredoblet seg. Rapporten gir en beskrivelse av hva som kjennetegner husholdningene som har fått redusert sin økonomiske trygghet de siste par årene. Det kan gi Husbanken indikasjoner på hvem som står i fare for å bli vanskeligstilt på boligmarkedet. Rapporten ser på forskjeller i økonomisk trygghet for husholdninger som leier og eier

  • Christian Poppe
  • Oslo
  • 2023

Håndboken dokumenterer erfaringer så langt i ByBo Ung-prosjektet, hvor målet er å etablere en samlokalisert bolig med base for unge vanskeligstilte. Huset skal være et hjem for unge, og en varig bolig med oppfølging for unge med rus- og psykiske lidelser. Innholdet i boken er tredelt og tar for seg metode for hvordan jobbe mer og for beboerne, etableringsplan og prosess for å anskaffe egnede hus. Håndboken er rettet mot ideelle organisasjoner som planlegger å etablere boligtiltak for unge vanskeligstilte.

  • Kirkens Bymisjon, Bybo
  • Oslo
  • 2023

Rapporten er en kvalitativ studie som baserer seg på dybdeintervju av ti straffedømte og tre ansatt i hjelpeapparatet. Hensikten med prosjektet har vært å få mer kunnskap om straffedømtes bosituasjon og innsikt i hvilke utfordringer og erfaringer målgruppen har når det gjelder bolig. Rapporten viser blant annet at uforutsigbarhet omkring løslatelsesdato er et stort problem i overgangen fra fengsel til bolig. Det kommer også fram at det er stor variasjon på kvaliteten på boligtilbudet som de straffedømte mottar av kommunene.

  • Rapporten er utarbeidet av Leieboerforeningen ved samfunnsgeograf Mari Løken i samarbeid med WayBack Oslo
  • Oslo
  • 2023

Rapporten gir en vurdering av hvordan omsorgsboliger og andre sosiale boformer kan bygges mer kostnadseffektivt. I rapporten identifiserer de noen mulige kostnadsbesparelser og eksempler som er utledet i noen anbefalinger for økt kostnadseffektivitet i byggeprosjekter. Rapporten peker også på noen grep for å få realisert flere kostnadseffektive omsorgsboliger framover.

  • Rambøll Management Consulting, Rambøll Norge og Comte Bureau
  • Oslo
  • 2023

Leie skal være et godt og trygt alternativ. Rapporten ser på tilvisingsmodellen og dens innvirkning på livskvaliteten til lavinntektsfamilier. Her sammenlignes tilvisingsmodellen Ringsaker benytter og tidligere studie av Eie først-modellen utført i Kongsvinger. I begge studiene uttrykker familiene økt livskvalitet, men familiene som leier har større utfordringer når det gjelder bostabilitet og tilhørighet. Rapporten viser at det ikke er disposisjonsformen som er vesentlig, men boligens beliggenhet og boligkvaliteter som forbindes med å eie som er avgjørende for familienes opplevelse av mestring, livskvalitet og tilhørighet.

  • Anne Sigfrid Grønseth, Karine Denizou, Sigrid Elisabeth Glomdal og Svein Åge Kjøs Johnsen
  • Oslo
  • 2023
  1. 1
  2. 2
  3. 3
  4. 4
  5. 5
  6. ...
  7. 13