Her finner du resultater av boligforskning og boligsosialt utviklingsarbeid, samt masteroppgaver knyttet til utvalgte boligspørsmål. Rapportene er bestilt og finansiert av Husbanken.
Sel kommune har gjennomført en plan- og designkonkurranse for boligutvikling på tomta til gamle Otta skole. Tre arkitektteam har levert kreative konsepter som kombinerer variert boligtilbud og elvepark. Prosjektet gir kommunen et solid grunnlag for videre utvikling, med mål om bærekraftige og attraktive bomiljø i sentrum av Otta
Denne rapporten presenterer resultatene fra Husbankens boligundersøkelse 2024, som har til hensikt å kartlegge befolkningens holdninger, preferanser og planer knyttet til boligmarkedet. Undersøkelsen gir et innsiktsfullt bilde av hvordan folk bor i dag, og hvilke forventninger og ønsker de har til fremtidige boforhold. Resultatene fra 2024 er sammenlignet med funn fra tilsvarende undersøkelser gjennomført i 2023 og 2022, og belyser utviklingstrekk over tid.
Samfunnsøkonomisk Analyse AS (SØA) har analysert kostnadsutviklingen for å eie versus leie i perioden 2014–2024. Beregningene er basert på en standard treroms leilighet på 70 kvadratmeter i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Sandnes, Kristiansand og Tromsø. Fram til 2022 var det billigere å eie enn å leie en typisk bolig, men nå er situasjonen snudd – i alle de største byene er det nå rimeligere å leie enn å kjøpe. Likevel tilsier forventet boligprisvekst at det på sikt fortsatt kan lønne seg å eie.
Samfunnsøkonomisk Analyse (SØA) har kartlagt omfanget og utviklingen av korttidsutleie i Norges fem største byer fra 2016 til 2024. Analysen viser en økning i alle byene, med den største veksten i Tromsø, hvor antallet korttidsutleieboliger har økt med 1000 prosent. Korttidsutleie kan påvirke det ordinære leiemarkedet negativt ved å redusere tilgangen på utleieboliger og/eller øke leieprisene. SØA trekker frem funn fra internasjonale studier som viser at korttidsleie har en negativ effekt på det ordinære leiemarkedet i områder med sentral eller attraktiv beliggenhet, populære turistdestinasjoner eller steder med presset boligmarked.
Samfunnsøkonomisk Analyse (SØA) har vurdert hvordan det norske leiemarkedets størrelse, kapasitet og utleiersammensetning påvirker økonomien. Konklusjonen er at leiemarkedet har flere positive egenskaper og bidrar til makroøkonomisk stabilitet. Norge har et relativt lite leiemarked, men utleiernes sammensetning er avgjørende for fleksibiliteten. Sokkelboliger spiller en særlig viktig rolle ved å dempe nedgangen i utleietilbudet når etterspørselen øker. De er også mindre utsatt for renteøkninger enn profesjonelle utleiere, siden rentekostnadene påløper uavhengig av utleie.
Denne rapporten er utarbeidet som en del av Husbankens nasjonale fagrolle for leiemarkedet, slik det er definert i Boligmeldingen (Meld. St. 13 2023-2024). Rapporten søker å gi en helhetlig statusvurdering av leiemarkedet i Norge, med en gjennomgang av utviklingstrekk og utfordringer for tilbudssiden, etterspørselssiden og leiepriser. Leiemarkedet er preget av ubalanse mellom tilbud og etterspørsel, noe som fører til økt press på sårbare grupper og høyere leiepriser. Fra 2015 til 2023 har antallet leietakere økt dobbelt så mye som befolkningsveksten. De siste årene har lav boligbygging og manglende lønnsomhet i utleiemarkedet ført til knapphet på utleieboliger. Geografiske forskjeller gir ulike utfordringer med press på storbyene og aldrende befolkning i distriktene.
Bostøtteordningen skal bidra til at personer med lave inntekter og høye boutgifter får en egnet bolig. På oppdrag fra Husbanken har Oslo Economics oppdatert kunnskapsgrunnlaget om de økonomiske og strukturelle faktorene som skaper behov for bostøtte. Rapporten viser at boutgiftene – særlig for leietakere – har økt betydelig, med store geografiske forskjeller. Lavinntektsgrupper rammes hardest, ettersom de har begrenset mulighet til å tilpasse seg økte bolig- og energikostnader.
Prosjektet har undersøkt boligkjøpsmodeller og hvordan de kan hjelpe barnefamilier inn på boligmarkedet i pressområder. Modeller som leie-til-eie fungerer for mange, men kan ikke løse alle boligbehov alene. Rapporten anbefaler økt samarbeid mellom offentlig og privat sektor, samt et velfungerende leiemarked. Husbanken bør få en større rolle, og kommunene bør bruke eierrådigheten til å ivareta sosiale hensyn i utviklingen av egne tomter.
Prosjektet konkretiserte en modell for hvordan etablere rimelige kunstnerboliger på en konkret tomt. Hensikten var å belyse hvordan det kan bygges med kvalitet og egeninnsats rettet mot en gruppe som er lavtlønnet og med utstrakt brukermedvirkning. Prosjektet viser hvordan rasjonalitet i byggesystem, modulære bygningsdeler og muligheter for selvbygging (lettvegger, overflatebehandling, kjøkkeninnsetting) gir muligheter for å realisere på lavt budsjett. Utfører: Kunstnerboligforeningen, samarbeid med Stor-Oslo Eiendom og Fragment arkitekter
Gjennom prosjektet «Sats på Skjåk» har kommunen jobbet aktivt med å snu negativ befolkningsutvikling, gjennom innovative tiltak som prøveboliger og omfattende involvering av lokalsamfunn og næringsliv. Resultatet er 20 nye innbyggere, forbedret boligkompetanse og en solid grunnmur for videre arbeid med bo- og blilyst i Skjåk.
Denne rapporten oppsummerer Husbankens analyse av betaling, mislighold og tap på startlån. Startlån hjelper personer med lav inntekt og egenkapital å eie og beholde bolig. Analysen dekker perioden 2020–2023, preget av økte levekostnader og høyere utlånsrenter. I stort er bildet at 9 av 10 startlånskunder overholder låneforpliktelsene sine. Andelen som betaler i tide har økt svakt i perioden, og det er ingen tegn til økt mislighold. Mislighold og inkasso er dobbelt så vanlig i de minst sentrale kommunene som i de mest sentrale, og inkasso forekommer tre ganger så ofte. Omtrent en tredel av startlånene har fastrente, som gir lavere mislighold enn flytende rente. 7 330 lån har fastrenteavtaler som utløper innen 2027. Disse kommer fra et lavere rentenivå og vil kunne få betalingsutfordringer når bindingsperioden utløper.
Dyrøy kommune har laget en boligportal som løfter fram skreddersydde virkemiddel- og tjenestepakker for vanskeligstilte i boligmarkedet. Alt om bolig finnes her, inkludert startlån, bostøtte og etableringstilskudd. Den har 3D-visning av gratis tomter og utfyllende informasjon om kommunen. Kommunen har også tatt i bruk Kobo. Prosjektet har ført til et mer effektivt boligarbeid, økt virkemiddelbruk og et styrka omdømme som attraktivt bo – og arbeidssted.
Masteroppgaven ser på hvordan utleiemeglere preger utleiesektoren i Oslo. Studien finner at leieprisen stiger raskere for boliger som håndteres av utleiemeglere. Utleiemeglerens kjennskap til markedet og lover, sørger for at muligheter for økning av leieprisen bli utnyttet maksimalt. Meglerne fungerer som portvoktere for hvem som får komme inn på leiemarkedet og overfører risikoen ved å eie bolig fra den som eier til den som leier boligen. Det blir enklere å eie sekundærbolig som leies ut, og dette påvirker strukturen i boligmarkedet.
Masteroppgave som undersøker nettverk av "pådrivere" som vil utvikle den tredje boligsektor, for å tilby boligalternativ til personer som faller utenfor både den markedsdrevne og den kommunale boligsektoren. Studien finner at tross betydelig innsats hos pådrivere, stopper fremdriften fordi ingen påtar seg ansvaret for videre utvikling. Kultur og økonomi er viktige barrierer, ingen ønsker å påta seg kostnaden med å utvikle sektoren videre. Studenten konkluderer med at den sosiale dimensjonen av bærekraft i boligpolitikken må prioriteres for å lykkes med arbeidet.
Masteroppgaven ser på hvordan utleiemeglere preger utleiesektoren i Oslo. Studien finner at leieprisen stiger raskere for boliger som håndteres av utleiemeglere. Utleiemeglerens kjennskap til markedet og lover, sørger for at muligheter for økning av leieprisen bli utnyttet maksimalt. Meglerne fungerer som portvoktere for hvem som får komme inn på leiemarkedet og overfører risikoen ved å eie bolig fra den som eier til den som leier boligen. Det blir enklere å eie sekundærbolig som leies ut, og dette påvirker strukturen i boligmarkedet.
Bidrar ulike boligkjøpsmodeller (leie til eie, del-eie, mv) til at flere kommer seg inn på boligmarkedet? Masteroppgaven har tatt for seg private boligaktører, og hvorvidt samarbeid mellom ulike aktører kan gjøre modellene mer effektive. Konklusjonen er at modellene blir bedre gjennom god kommunikasjon, forhandlingskunnskap og erfaringsdeling mellom aktørene. Studien peker også på behov for endring i eierseksjonsloven og borettslagsloven.
NOVA har undersøkt studenters betydning for leiemarkedet generelt og utleiemarkedet for vanskeligstilte grupper spesielt. De har sett både på mindre steder med mange studieplasser i forhold til innbyggere, og de større byene hvor det er flest studenter. Jevnt over er leieprisene høyere i disse kommunene og særlig i de største byene. Private utleiere er viktige for å opprettholde boligtilbudet, og det er flere profesjonelle aktører i markedet. Rapporten viser at studenter har betydning for leiemarkedet og boligtilbudet for vanskeligstilte grupper, men at de i liten grad konkurrerer med barnefamilier.
Kostnadene ved oppføring av boliger i en distriktskommune er høye i forhold til forventet leieinntekt, og tapsrisikoen for potensielle utbyggere medfører stor usikkerhet. Kommunen ønsket å bidra til utvikling av utleieboliger og konkretisere kommunens virkemidler. Mulighetsstudiene som kommunen bestilte, både for ombygging av eksisterende bygningsmasse og utvikling av et sentrumsnært område, har gitt kommunen gode og konkrete innspill til videre arbeidet med å få realisert utleieboliger i kommunen.
I 2021 utviklet Nedenfra Ideelt AS sammen med Leieboerforeningen, Pådriv og Norsk Eiendom et konseptforslag for frivillig sertifisering av utleiere og merking av leieboliger. Boligmerket - Pilotering er fase 2 av prosjektet, hvor ni profesjonelle aktører fra privat, offentlig og ideell sektor deltok i piloteringen og merket nærmere 2000 boliger. Rapporten beskriver prosessen og arbeidet i tilknytning til den.
Utføreren hadde som mål å rehabilitere deler av et eldre trehus i Ormsundveien 12 og utvikle prosesser for medvirkning og holde kurs. I prosjektet ble det gjennomført en mulighetsstudie over hva som var nødvendig for å rehabilitere eiendommen, med særskilt vekt på hva beboerne kan gjøre selv, for eksempel under vignetten «innsats for leie». Prosjektet resulterte i en rapport på 64 sider som kan ha overføringsverdi for andre som vurderer å rehabilitere gamle trehus.