Rapporter

Her finner du resultater av boligforskning og boligsosialt utviklingsarbeid, samt masteroppgaver knyttet til utvalgte boligspørsmål. Rapportene er bestilt og finansiert av Husbanken. 

Tema
Søk i hele Koha-databasen

  1. Rapporten er en evaluering av tilskuddet til kommunalt disponerte utleieboliger for perioden 2011–2022. I tillegg til en evaluering av tilskuddsordningen, omfatter rapporten en kartlegging og analyse av kommunenes strategier og praksis for å fremskaffe kommunalt disponerte utleieboliger. Sentrale problemstillinger i rapporten er i hvilken grad tilskuddsordningen påvirker arbeidet med å fremskaffe flere egnede boliger og på den måten bygger opp under mål om at å leie skal være et trygt alternativ til å eie.

    • Magne Krogstad Asphjell
    • Oslo
    • 2023

  2. Gjennom kvalitative studier med intervjuer av beboere, sammenligner studenten hvordan det er å være leietaker i det ordinære private leiemarkedet, kontra (langtids)leietaker i boliger fra Trondheim Boligstiftelse. Hvordan tilrettelegger ulike leieboliger og leieforhold for at boligen kan bli et hjem? Hvilke barrierer står i veien for domestiseringsprosessen? Hva trengs for at leietaker opplever leieforholdet som trygt?

    • Amalie Hegdalsaune
    • Trondheim
    • 2023

  3. Startlånet er en behovsprøvd ordning som skal bidra til at personer med langvarige boligfinansieringsproblemer kan skaffe seg en nøktern og egnet bolig og beholde den. Ordningen forvaltes av Husbanken, men det er kommunene som behandler lånesøknadene og er långiver overfor privatpersoner. Telemarksforskning har i denne rapporten sett på hvordan ordningen praktiseres og organiseres i norske kommuner, og hvorfor praksisen varierer på tvers av kommuner. På bakgrunn av dette kommer Telemarksforskning med noen anbefalinger, både til kommuner og Husbanken, knyttet til forvaltningen av startlånet.

    • Trond Erik Lunder
    • Bø i Telemark
    • 2023

  4. Samfunnsøkonomisk analyse AS (SØA) har på oppdrag for Husbanken kartlagt konsekvensene av økte renter, med fokus på konsekvensene på eksisterende og potensielt nye låntakere av startlån. I rapporten har også SØA kartlagt tiltak for å motvirke uønskede konsekvenser av økte renter og manglende oppnåelse av boligpolitiske mål som følge av økt rente. Prosjektets empiri viser at det foreløpig først og fremst er økte levekostnader som skaper problemer både for eksisterende og potensielle startlånsmottakere.

    • Marte Marie Frisell
    • Oslo
    • 2023

  5. Husbankens boligundersøkelse gir informasjon om befolkningens holdninger, preferanser og boligplaner. Datamaterialet er basert på en undersøkelse blant et landsrepresentativt utvalg av befolkningen. Hovedtemaene i undersøkelsen er knyttet til befolkningens preferanser om valg av bolig, inkludert disposisjonsform, flytting, samt holdninger med hensyn til utbedring og tilpasning av bolig.

    • Husbanken
    • Oslo
    • 2022

  6. Prosjektet har undersøkt aspekter ved egeninnsats for leieboere i kollektive boligprosjekter. Prosjektet er basert på intervjuer og fokusgrupper med beboere i to pilotprosjekter for alternative boformer i Oslo kommune: Ormsundveien 14 og Enebakkveien 37. Resultatet skal være et ressursverktøy for å løfte fram erfaringer i forbindelse med Oslo kommunes program en tredje boligsektor.

    • Catharina Sletner
    • Oslo
    • 2022

  7. Prosjektet undersøker den økonomiske fordelen av overgangen fra leie til eie for vanskeligstilte leietakere. Rapporten benytter data fra Husbankens bostøtteregister og transaksjonsdata for boligkjøp fra Ambita AS for å estimere den økonomiske fordelen ved å gå fra leiemarkedet til å kjøpe egen bolig ved hjelp av startlånsordningen.

    • Kim Chr. Astrup
    • Oslo
    • 2022

  8. Prosjektet undersøker betydningen av selveid bolig for livskvalitet i lavinntektsfamilier. Undersøkelsen tar utgangspunkt i et «Eie først/Barna først»-prosjekt i Kongsvinger, en innovativ modell for kjøp av bolig hvor vanskeligstilte familier får tilbud om startlån selv om de mangler betjeningsevne. Tanken er at boligen skal være grunnlaget og utgangspunktet for positiv utvikling i familiene og gi muligheter for utdanning og økt deltakelse i arbeidslivet.

    • Karine Denizou
    • Høgskolen i Innlandet
    • 2022

  9. Bydel Gamle Oslo skal være en pilot på utprøving av ulike boligsosiale løsninger. Dette prosjektet har sett på muligheter for en tredje boligsektor i bydelen. Flere aktuelle adresser er blitt vurdert, men også områder utenfor bydelen, som Ensjø og Grønlikaia.

    • Magnus Boysen
    • Oslo
    • 2021

  10. Prosjektet resulterte i et konseptforslag til en merkeordning for å sertifisere utleiere og merke for leieboliger. Forslaget er utarbeidet av Leieboerforeningen, Pådriv og Nedenfra Ideelt AS med Norsk Eiendom som samarbeidspartner, og basert på faglitteratur og forskningsrapporter, spørreundersøkelse med leieboere, intervju med utleiere og offentlige aktører og to verksteder med bred deltakelse. I neste fase vil forslaget bli utprøvd.

    • Ole Pedersen
    • Oslo
    • 2021

  11. Kan tomme kommunale boliger i Trondheim bli et pilotprosjekt for den tredje boligsektor? På Fargemarka ønsker en aksjonsgruppe å etablere alternative boformer i kommunens tomme bygninger. Kommunen har vedtatt å samarbeide med aksjonsgruppen, men prosjektet strandet på grunn av økonomiske hindringer. Hvordan kan et slikt prosjekt realiseres? Hvilke virkemidler må til og hvordan kan hindringer ryddes av veien?

    • Laura Flóra Podoski
    • NTNU
    • Trondheim
    • 2021

  12. Denne rapporten presenterer en kartlegging av utviklingshemmetes bosituasjon anno 2021, og den beskriver utviklingstrekk ved bosituasjonen fra midten av 1990-åra og fram til i dag. Et viktig formål er å se både utviklingen og situasjonen opp mot de politiske målsetningene på feltet, ikke minst fordi det har vært reist spørsmål ved om utviklingen de senere år har ført oss lenger unna de politiske målsetningene.

    • Jan Tøssebro
    • NTNU
    • Trondheim
    • 2021

  13. Hva betyr det for en familie å kunne eie sin egen bolig? Hvordan og hvorfor påvirker boligen oss? Oppgaven ser på hvordan ustabile boforhold påvirker sårbare familier både materielt og i terapeutisk sammenheng.

    • Gina Karoline Lien
    • Oslo Met
    • Oslo 2021
    • 2021

  14. 76,8 prosent av norske husstander eier sin egen bolig. Boligeierne vet vi relativt mye om, mens for de som er leietakere er det mindre tilgjengelige data. Denne rapporten fra Oslo Economics tar for seg hva som karakteriserer husholdninger som er langtidsleietakere, hvordan leieforholdene er og hvilke utfordringer møter langtidsleietakere på boligmarkedet. På bakgrunn av funnene foreslår Oslo Economics noen konkrete tiltak for å bedre situasjonen for langtidsleietakere.

    • Magne Krogstad Asphjell
    • Oslo
    • 2021

  15. Masteroppgaven analyserer debatten rundt en potensiell tredje boligsektor i Oslo og rollen til det ikke-kommersielle perspektivet. I konflikten rundt ikke-kommersielle og kommersielle perspektiver av tredje boligsektor står eierbegrepets rolle sentralt. Etter en lang periode uten ordentlig politisk debatt og evaluering av eierlinja, er det tendenser til at eierlinja nå blir utfordret og at ideologiske konflikter som lenge har vært undertrykt kommer til syne.

    • Ina Marie Christiansen
    • Bergen 2021
    • 2021

  16. Rapporten tar for seg erfaringer og praksis knyttet til avtaleformene både i forhold til kommuner, utbygger og Husbanken. Ordningenes måloppnåelse og effektivitet blir evaluert, og rapporten peker på mulige endringer og anbefalinger.

    • Marte Marie Frisell
    • Oslo 2020
    • 2020

  17. Barna først er en tilnærming der kommuner kan tildele startlån og tilskudd til barnefamilier i en vanskelig bosituasjon, selv om barnefamiliene ikke oppfyller normale krav til betjeningsevne av startlån. Rapporten tar for seg Barna først-tilnærmingen og består av tre deler. I del I av oppdraget dokumenteres og analyseres eksempler på Barna først-tilnærmingen for utsatte barnefamilier i fire pilotkommuner. Del II er en samfunnsøkonomisk analyse av kostnadene ved Barna først. Og i del III av rapporten belyses etablerings-tilskuddet fra 2019, hvordan bevilgningen har blitt disponert, og de økonomiske brukereffektene for familiene.

    • Arne Holm
    • Oslo economics
    • Oslo 2020
    • 2020

  18. Utredningen tar for seg alternativene eldre står overfor i valg av bosituasjon, den faktiske flyttingen og utbedringsaktiviteten. Hvilke drivere og barrierer finnes? Forskerne kommer med sin anbefaling om utvikling av den offentlige politikken på området ut fra en samfunnsøkonomisk analyse. En viktig dimensjon ved oppdraget har vært de særskilte problemene distriktskommunene står overfor.

    • Jardar Sørvoll
    • NOVA
    • Oslo 2020
    • 2020

  19. Prosjektet undersøker «eierpotensialet» blant husstander som ikke har økonomi til å leie en passende bolig i det lokale leiemarkedet. Hva er deres muligheter for å bli eiere og forbli det? Rammevilkårene for et slikt potensiale er i stadig endring, bl.a. ny forskrift for tildeling av startlån fra 2014. Den legger til grunn at såkalt «vanskeligstilte på boligmarkedet» skal prioriteres. For å belyse tematikken har NIBR brukt data fra Husbankens bostøtteregister (2014-2017), Statistisk Sentralbyrås boforholdsregister og transaksjonsdata for boligkjøp fra Ambita AS.

    • Lars Chr. Monkerud
    • Oslo
    • 2020

  20. Denne rapporten har til hensikt å gi mer innsikt i synspunkter og erfaringer med leie til eieordningen i Trondheim. Både ansatte i kommunen og leietakere som har kjøpt bolig av kommunen er intervjuet i studien. Utgangspunktet for prosjektet har spesielt vært å få et innblikk i hvordan det har gått med de som har kjøpt bolig av kommunen, og hvilke betydning boligkjøpet har hatt for deres livssituasjon.

    • NTNU Samfunnsforskning
    • Trondheim 2019
    • 2019
  1. 1
  2. 2