Her finner du resultater av boligforskning og boligsosialt utviklingsarbeid, samt masteroppgaver knyttet til utvalgte boligspørsmål. Rapportene er bestilt og finansiert av Husbanken.
I 2024 har bydel Bjerke laget et kunnskapsgrunnlag og utviklet en modell for hvordan bosette flyktninger i modulbygg. Det har de gjort gjennom å bosette 35 enslige flyktninger. Hensikten var å legge til rette for vellykket integrering og et godt bomiljø. Bydelen samarbeidet med Boligbygg Oslo KF og fikk tilskudd til boligsosiale tiltak fra Husbanken. Erfaringene benyttes til å bosette 17 familier i modulbygg i 2025.
Sel kommune har gjennomført en plan- og designkonkurranse for boligutvikling på tomta til gamle Otta skole. Tre arkitektteam har levert kreative konsepter som kombinerer variert boligtilbud og elvepark. Prosjektet gir kommunen et solid grunnlag for videre utvikling, med mål om bærekraftige og attraktive bomiljø i sentrum av Otta
I dette prosjektet har Sandefjord kommune ønsket å legge til rette for brukeres medvirkning i kommunale utleieboliger. Dette har blitt gjort med bakgrunn i den enkelte leietakers forutsetninger, muligheter og ønsker. Erfaringen fra prosjektperioden viser at tett samarbeid med tjenesteapparatet, å bygge en relasjon med beboerne samt god koordinering av tjenester skaper trygghet i boforholdet. Trygghet bidrar igjen til at de mest vanskeligstilte kan mestre å bo. Videre har økt innsats og medvirkning medført færre klager og utfordringer i de aktuelle bomiljøene.
Første trinn i mulighetsstudien «Aldersvennlig lokalsamfunn» er ferdigstilt i Telemarkskommunen Drangedal. I sluttrapporten beskriver kommunen planprosessen for å utvikle et potensielt aldersvennlig bo- og tjenestetilbud i «Doktormyra» nært sentrum. Tiltakene i planprosessen er mange, og samarbeid med private utbyggere er også sentralt. Mulighetsstudien er en del av kunnskapsgrunnlaget for arbeidet med en reguleringsplan. Prosjektet videreføres i trinn 2 som vil handle om å gjennomføre tiltakene som planen lander på.
Skape et levende boligområde inkludert kommunale omsorgsboliger i Beiarn Beiarn kommune har gjennomført en plan- og designkonkurranse for å utvikle et nytt boligområde, der noen av boligene skal være omsorgsboliger. Målet med konkurransen var å skape et attraktivt og bærekraftig bomiljø som tiltrekker seg nye innbyggere og ivaretar behovene til eldre og personer med behov for omsorg. Rapporten beskriver konkurransens bakgrunn, prosess, resultater, og vinnerutkastet.
Denne masteroppgaven undersøker hvordan innbyggere på Grønland i Oslo erfarer gentrifiseringen av området. Den kvalitative analysen peker på at innbyggerne opplever gentrifiseringen udemokratisk og til hinder for at de kan påvirke utviklingen. Områdets særegne karakter svekkes, spesielt blir mangfoldet, det yrende folkelivet og bydelens upolerte stil truet. Kulturelle minoriteter, rusmisbrukere og tiggere blir ekskludert fra området, mens de opprinnelige innbyggernes fellesskapsbaserte syn på samfunnsliv- og utvikling blir neglisjert.
Et leilighetskompleks med 58 leiligheter skal renoveres og tilrettelegges for behovene til beboerne gjennom livsløpet. Prosjektet har samlet og samordnet ressurser i nærområdet. Kartleggingen og analysene skal bidra til økt kunnskap og dypere innsikt om behovene, gjennom å involvere målgruppen, pårørende, helseaktører og frivillig sektor. Fysisk tilrettelegging, senterutvikling, fellesfunksjoner og møteplasser mellom generasjonene, trygghet og bistand fra eget nettverk har stått sentralt i prosjektet.
Hvilke fysiske tiltak skal til for å skape velfungerende felleskapsarena i nabolag? Erfaringer fra pandemien gjør at det er mer aktuelt å tilrettelegge for bedre bokvalitet i nærmiljøet, spesielt med tanke på sosiale møteplasser. Velfungerende felleskapsarenaer i nabolag svarer på flere utfordringer. Møteplasser der det er lav terskel for å delta i sosiale aktiviteter kan motvirke ensomhet.
Masteroppgaven ser på erfaringene som kommunalt ansatte har med å legge til rette for barn og unges medvirkning i områdesatsinger. Barn er en viktig målgruppe i områdesatsinger, og kvaliteten på nærmiljøet er viktig for hvordan barn kan leve livet sitt. Hvordan beskriver kommunalt ansatte at barn og unge har medvirket i konkrete prosjekter? Hva trengs for at medvirkningen skal lykkes, at barn og unge opplever at medvirkning har en synlig effekt? Og hvordan virker områdesatsinger på medvirkningsprosessene?
NTNU har sammen med Frost eiendom og Boligstiftelsen i Trondheim undersøkt hvordan man kan skape velfungerende medvirkningsstrategier for utforming og bruk av gode fellesarealer i utleieboliger. Her er noen spørsmål som rapporten tar opp: Hvordan kartlegge beboernes interesse og behov for medvirkning? Hva er potensialet for medvirkning i profesjonelt driftede utleieboliger? Og hvordan kan utleier legge til rette for medvirkningsprosesser som gir varige ringvirkninger?
Masteroppgaven ser på hvordan offentlig privat samarbeid kan føre til synergieffekter i områdesatsinger. Hvilke tiltak kan private aktører bidra med, og hva kan de oppnå av merverdi når de involverer seg i områdesatsinger?
Prosjektet omhandler verktøy og metoder for utvikling av sosialt bærekraftige byer og tettsteder. Prosjektet ble gjennomført sammen med kommunene Drammen, Nittedal og Tingvoll. I hver av kommunene ble det ble avholdt workshops med innbyggere og private boligutbyggere der verktøy og metoder for samarbeid om boliger for vanskeligstilte i boligmarkedet ble testet og forsøkt forbedret.
Prosjektet er en videreføring av prosjektet Boligbygging med sosial bærekraft som Byantropologene gjennomførte i 2020 i samarbeid med Tingvoll, Nittedal og Drammen kommune. Videreføringen sentrerer rundt kommunal organisasjon, kultur og struktur, men handler først og fremst om å sikre innbyggermedvirkning i utvikling av boliger og nabolag. Prosjektet ble gjennomført i samarbeid med Drammen og Nittedal kommune.
Hvordan sikre en integrert og representativ befolkningssammensetning innenfor framtidens fortettingsområder? Og hvordan legge til rette for barnefamilier, unge og husstander med lave og midlere inntekter slik at de også får innpass i samsvar med egen økonomi og egne preferanser? Prosjektet har hentet inn og tolket tilgjengelig relevant kunnskap, og pekt på områder og temaer som bør undersøkes og utvikles videre.
Tema for denne avhandlingen er samarbeid mellom eiendomsutviklere i områder der fabrikker, varedeponier og lignende blir transformert til boliger, kontorer og tjenesteytere. Avhandlingen tar for seg tre forskningsspørsmål: Hvorvidt samarbeider utviklere i transformasjonsområder? Hvordan påvirker eiendomsutvikleres tommelfingerregler og magefølelser samarbeid? Er det sosiale og kulturelle grunnlaget for samarbeid annerledes i Norge enn i andre land?
Denne masteroppgaven ser nærmere på hvordan Trondheim kommune forvalter ansvaret for å sikre god bokvalitet for sosialt vanskeligstilte grupper i et konkret case. Masteroppgaven er basert på en dokumentanalyse hovedsakelig av høringsinnspill og ulike dokumenter fra Trondheim kommune knyttet til områdereguleringen av Overvik, samt relevante medieartikler om Overvik.
Rapporten viser hvordan andre land jobber med helhetlig områderettet innsats i levekårsutsatte byområder. Den trekker frem gode erfaringer som kan ha overføringsverdi til arbeidet med områderettet innsats her i landet, særlig i Oslo. Rapporten tar også for seg spørsmål om hvordan områdesatsing er organisert og finansiert, arbeidsform, forankring og medvirkning.
Denne rapporten presenterer resultater fra Sosiologisk Poliklinikk sin undersøkelse av hvordan et bydelsfellesskap kan brukes og oppleves som boligsosialt grep.
Samfunnsøkonomisk analyse (tidligere. Damvad Norge) har de siste tre årene utviklet er resultat- og effektmålingsverktøy for Husbankens program for Områdeløft. Denne rapporten oppsummerer arbeidet og gir anbefalinger for videre bruk av verktøyet.
Rapporten oppsummerer resultatene fra områdeløftområdene i Bergen, Trondheim og Drammen.