Her finner du resultater av boligforskning og boligsosialt utviklingsarbeid, samt masteroppgaver knyttet til utvalgte boligspørsmål. Rapportene er bestilt og finansiert av Husbanken.
Gjennom sitt arbeid som veileder i Trondheim kommune har studenten opplevd at digitale systemer som skal forenkle forvaltningen, også kan oppleves som uoverkommelig barrierer for nyankomne brukere i sårbare livssituasjoner. Med utgangspunkt i bostøtteordningen undersøker studenten spenningsfeltet mellom standardiserte styringsteknologier og der relasjonelle arbeidet som kreves i det praktiske veiledningsarbeidet.
I denne masteroppgaven undersøker studenten hvordan bostøtteordningen blir forstått og praktisert i norske kommuner, og hvordan ulik praksis kan bidra til underforbruk av bostøtte. Prosjektet analyserer hvordan informasjon, ansvarsfordeling og veiledning påvirker hvordan ordningen fungerer.
I 2026 har Oslo Economics kartlagt boligsosiale utfordringer i levekårsutsatte bykommuner gjennom intervjuer og statistikk. Rapporten viser at forskjellene i muligheter på boligmarkedet har økt mellom inntektsgruppene, og at utfordringene er spesielt store for barnefamilier og lavinntektshusholdninger med flyktningbakgrunn. Rapporten anbefaler at Husbanken bør se boligplanlegging, boligbygging og boligsosialt arbeid i sammenheng og gi kommunene sterkere faglig støtte.
Velferdsetaten har utarbeidet en modell for beredskap og bosetting av flyktninger fra Ukraina i et allerede fraflyttet sykehjem i Oslo sentrum. Bemanning har vært en sentral suksessfaktor, og prosjektet har gitt lavere kostnader for beboere og kommunen. Valg i tidligfasen, særlig knyttet til transformasjon, førte til undervurderte behov og kostnadskrevende justeringer. Erfaringene er systematisert i en modell som sammenfatter læringspunkter og viser hvordan man kan planlegge, etablere og drifte tilsvarende boligløsninger.
Velferdsetaten har utarbeidet en modell for beredskap og bosetting av flyktninger fra Ukraina i et allerede fraflyttet sykehjem i Oslo sentrum. Bemanning har vært en sentral suksessfaktor, og prosjektet har gitt lavere kostnader for beboere og kommunen. Valg i tidligfasen, særlig knyttet til transformasjon, førte til undervurderte behov og kostnadskrevende justeringer. Erfaringene er systematisert i en modell som sammenfatter læringspunkter og viser hvordan man kan planlegge, etablere og drifte tilsvarende boligløsninger.
På oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet lager Husbanken hvert år en statusrapport om kommunenes boligsosiale arbeid. Rapporten viser at stram kommuneøkonomi, press i leiemarkedet og høye boligpriser gir kommunene mindre handlingsrom. Kommunene bruker fortsatt startlån aktivt, men økte renter og høyere levekostnader gjør ordningen vanskeligere å bruke. Mange kommuner kjenner boligbehovene godt, men mangler kapasitet og ressurser til å følge opp med tiltak. De mest utsatte blir hardest rammet.
I prosjektet «Boligkoordinator – Fremtidens boligkontor» har Sarpsborg jobbet med å møte økende boligsosiale utfordringer og styrke kommunens innsats. Prosjektet omfattet kartlegging av virkemidler, arbeid med boligsosial lov, utvikling av handlingsplan og vurdering av alternative boligmodeller. En boligkoordinatorstilling ble opprettet, med ansvar for å utvikle «fremtidens boligkontor» gjennom samordning, kunnskapsdeling og samarbeid på tvers av fagområder. Utfordringene i kommunen handler i mindre grad om mangel på virkemidler, men mer om om behovet for bedre samordning, tydeligere organisering og mer målrettet bruk av eksisterende virkemidler.
På oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet analyserer Husbanken årlig KOSTRA-tall om kommunalt disponerte boliger. Dette er boliger kommunene tildeler etter streng behovsprøving. Kommunene rapporterer også om bruk av midlertidige botilbud og andre boligsosiale virkemidler. Ved utgangen av 2024 var det 117 598 kommunalt disponerte boliger i Norge, en økning på 2015 fra året før. Likevel er tilbudet for lavt, sett opp mot et økende behov. Flere trenger hjelp til å skaffe egnet bolig, samtidig som antallet uten et fast sted å bo øker, og flere må benytte midlertidige, akutte botilbud.
Denne rapporten er den andre statusvurderingen om leiemarkedet fra Husbanken. Formålet med rapporten er å gi en helhetlig og faglig vurdering av utviklingstrekk og utfordringer i leiemarkedet. Rapporten viser at leiemarkedet fortsatt er presset, særlig i de store byene. Tilbudet av leieboliger har vært relativt stabilt, med unntak av i Oslo med betydelig nedgang i kommersiell utleie. Det er fortsatt krevende å øke tilgangen på utleieboliger. Samtidig øker leieprisene, og den økonomiske utryggheten blant leietakere er fortsatt høy. Kommunene sliter med å skaffe egnede boliger til vanskeligstilte grupper, og bruken av midlertidig botilbud og bostedsløshet øker.
Bodø kommune skal utvikle en ny bydel på dagens flyplassområde, som frigjøres når den nye flyplassen etter planen åpner i 2029/2030. Kommunen har etablert politiske føringer som vektlegger boligsosiale tiltak som et variert og tilgjengelig boligtilbud, reduserte sosiale forskjeller og trygge, inkluderende bomiljøer. Hvordan dette skal realiseres i praksis gjennom eierskap, regulering og samspill mellom private og offentlige aktører er kjernen i prosjektet. Se også rapporten «ny By Bodø – en bydel for alle»
Dette prosjektet ved UiT Norges arktiske universitet kartlegger hvordan vinterklima påvirker hverdagen til eldre i Båtsfjord og Tana. Rapporten identifiserer utfordringer knyttet til mobilitet, trygghet og tilgjengelighet. Funnene danner grunnlaget for fase 2 og en kommende veileder som skal støtte kommuner i å utvikle mer aldersvennlige lokalsamfunn året rundt.
Prosjektet har gitt Bodø kommune et helhetlig og operativt kunnskapsgrunnlag for hvordan sosial bærekraft kan integreres i utviklingen av den nye bydelen Hernes. Det viktigste resultatet er Hernesmodellen, et styringsverktøy som strukturerer utviklingsprosessen gjennom syv faser – fra tidlig planlegging til etablerte nabolag. Se også rapporten «En bydel for alle – Boligsosiale tiltak i ny bydel Hernes» hvor Hernesmodellen beskrives.
Gjennom en spørreundersøkelse har Halden kommune fått innsikt i utfordringene og behovene til vanskeligstilte ungdommer og familier som bor i sentrum av Halden. Resultatene viser at mange ungdommer er fornøyde med bosituasjonen sin, men det er også betydelige utfordringer med trangboddhet, mangel på eget rom og utrygge nabolag. Prosjektet har bidratt til å identifisere konkrete tiltak som kan forbedre situasjonen for disse ungdommene gjennom en helhetlig tilnærming, der bolig sees i sammenheng med helse, skole og inkludering.
Prosjektet «Boligfloken» har kartlagt boligutfordringer for unge voksne i sårbare livssituasjoner i Indre Østfold. Gjennom intervjuer og samarbeid med kommunale aktører har de identifisert fem hovedutfordringer: å falle mellom ulike tjenester, svak økonomi, mangel på egnede boliger, ubalanse mellom omsorg og selvstendighet og lite fleksibel familiestøtte. Rapporten anbefaler et sterkere tverrfaglig samarbeid, en boligkoordinator, mer booppfølging og økt bruk av startlån for å bidra til stabile boligløsninger
Rapporten oppsummerer erfaringer fra prosjekter som fikk tilskudd til boligtiltak i 2023. Den viser hvordan kommuner og andre aktører har prøvd ut nye boligtiltak, metoder og løsninger for å skaffe flere egnede boliger. Rapporten løfter fram erfaringer fra prosjekter som har utviklet boligtiltak for barnefamilier og lavinntektsgrupper, personer med nedsatt funksjonsevne og eldre, samt tiltak for tryggere leieforhold. Den viser også til løsninger for flere utleieboliger og et mer velfungerende boligmarked i distriktene.
Forskere ved By- og regionforsknings instituttet NIBR ved OsloMet har kartlagt hvordan innbyggere og aktører opplever Mysen som fysisk og sosialt sted. Analysen viser at boligstruktur, levekår og lokalsamfunn henger tett sammen, og belyser utfordringer som kan være relevante for andre småbyer i Norge.
Rapporten oppsummerer fase to av prosjektets tre faser/år. Hovedmål har vært å finne konkrete boligløsninger som kan gi unge voksne mellom 18 og 25 år som opplever utenforskap, et bedre utgangspunkt til å mestre framtiden sin. Bymisjonen har også etablert en "Ung Mentor" ordning. Mentoren er en trygg, jevnaldrende person å lene seg på. En som lytter, støtter og viser vei til aktiviteter, fellesskap og relevante hjelpetjenester. Flere unge voksne har blitt bosatt i egnede boliger og prosjektet vurderes som vellykket.
Halden kommune har kartlagt og fulgt opp personer uten fast bosted som bor i båt, bil eller midlertidige løsninger og som i liten grad bruker kommunale botilbud. Erfaringene viser at båtliv kan gi selvstendighet, men også usikkerhet og manglende stabilitet. Rapporten anbefaler mer fleksible løsninger, rusfrie og skjermede tilbud, oppsøkende team og innføring av Housing First.
Mange kommuner opplever at nye boligprosjekter blir stoppet av nabolagsprotester. Sammen med norske kommuner har Geminisenteret HelsA utviklet et dialogverktøy som kommunene kan bruke. Verktøyet bidrar med konkrete råd og metoder for hvordan kommunen kan komme i god dialog med nabolaget i forkant, under og etter nye boligprosjekter. Dette er versjon 2 av verktøyet som har vært testet ut av Stavanger og Tromsø kommuner.
NIBR har sett nærmere på hvordan boligkjøpsmodeller kan inngå i en helhetlig boligpolitikk med utgangspunkt i de tre casekommunene Moss, Arendal og Kristiansand. Rapporten beskriver kommunenes boligsosiale utfordringer og hvordan disse er forankret i planer og mål, samt hvilken rolle boligkjøpsmodeller har i dette arbeidet. Den gir en oversikt over ulike modeller, samspillet med startlån og bostøtte og aktører som tilbyr dem. Videre har de analysert lokale boligmarkeder og hvorvidt husstander med lave inntekter har mulighet til å kjøpe bolig.