Rapporter

Husbanken bestiller eksterne rapporter innen forskning og utredning av utvalgte boligspørsmål. Rapportene kan være resultater av boligforskning, boligsosialt utviklingsarbeid eller masteroppgaver. Hensikten er å bidra til å fremskaffe et bredt kunnskapsgrunnlag for politikkutforming, kunnskapsutvikling og læring på det boligpolitiske området.

De utlyste FoU-oppdragene blir offentliggjort på Doffin og kunngjort via Mercell.

På denne siden finner du aktuell forskning og annen litteratur.

  1. Bolig og foreldreskap

    Hva betyr bolig og boligeie for foreldreskapet? Hvordan og hvorfor påvirker boligen oss? Får de som trenger det mest muligheten til å eie, eller bo i forutsigbare leieforhold? Hvordan kan barnevernsfamilier få benyttet seg av velferdsstatens ordninger dersom ordningene bare er synlige, men ikke tilgjengelige? Oppgaven ser på hvordan ustabile boforhold påvirker sårbare familier både materielt og i terapeutisk sammenheng. Hvordan påvirkes familienes livssituasjon om de får mulighet til å bli boligeiere?

    • Gina Karoline Lien
    • Oslo Met
    • Oslo 2021
    • 2021
  2. Kollektive boformer

    For tiden er det under planlegging flere prosjekter med nye boformer og felleskapsløsninger i Norge. Det å bo flere sammen og dele funksjoner og arealer er i tråd med bærekraftmål da det kan bidra til mindre forbruk av arealer og ressurser. Tiltaket er også i tråd med målsettingen om sosial bærekraft da det kan støtte etablering at sosiale nettverk og bidra til større omtanke for hverandre. Tanken er imidlertid ikke ny, også tidligere har det blitt etablert boligtilbud basert på dette tankegodset. Et eksempel på dette er Villa Holmboe i Tromsø. Prosjektet ble initiert av 8 enslige tilflyttere med familier og ble virkeliggjort blant annet som et resultat av en arkitektkonkurranse. Boliger og fellesarealer ble ferdigstilt og innflyttet i 1988. Villa Holmboe har hatt en stabil beboergruppe og 4 av de som fortsatt bor der, var med og etablerte Villa Holmboe. Gjennom bolighistoriene fra Villa Holmboe har vi fått høre om en gruppe venner; alle enslige, noen med barn, bekjente og venners venner, som var nye i byen, ikke veldig bemidlet, men sammen rike på det de selv kaller "mental kapital", tiltakslyst, men aller mest behovet for en flokk. Denne "familien som ikke er familie" (sitat beboer) var naboer i samme livssituasjon, tilflyttere med små barn, enslige foreldre med behov for andre voksne å dele tilsyn med ungene med, trygghet og noen som er der i ulike livssituasjoner. Denne flokken av nære naboer som man alltid kan be om hjelp, råd og støtte fra, enten det handler om å låne bilen, litt salt eller en hånd å holde i, har mange informanter i Villa Holmboe omtalt som "en utrolig berikelse". Beboere som har flyttet og deriblant deres barn, sier at Villa Holmboe fortsatt oppleves som "hjemme". Gjennom studien av Villa Holmboe, er målsettingen å få fram perspektiver man kan bringe videre i nye prosjekter. Vi har også innhentet erfaringer fra andre bofellesskap, for å "speile" løsningene i Villa Holmboe, men vi har hatt et hovedfokus på å evaluere Villa Holmboe-konseptet. Vi har i prosjektperioden også vært involvert i "Bopilot" som fokuserer på kommunenes rolle som pådriver for nye boformer. "Bopilot" er støttet av NFR, Bergen og Trondheim kommuner, samt Husbanken er partnere, og det har vært naturlig å se disse prosjektene i sammenheng. Målgruppen for kunnskapen som utvikles gjennom denne studien er kommuner, arkitekter, utbyggere og private som planlegger kollektive boformer og dele-løsninger. Videre håper vi det kan være til inspirasjon for enkeltpersoner eller grupper som har lyst til å bo litt annerledes. Løsninger kan også være et økonomisk, miljømessig og sosialt bærekraftig svar på noen av dagens samfunnsutfordringer. Vi ønsker å takke Husbanken som har vært oppdragsgiver for et spennende oppdrag. Vår kontaktperson har vært Lene Edvardsen ved Husbanken Nord avdeling Hammerfest, og vi takker for et meget godt samarbeid gjennom hele prosjektperioden. Videre vil vi rette en spesiell takk til både nåværende og tidligere beboere i Villa Holmboe. De har med stor entusiasme stilt opp på intervju, invitert oss inn og delt historier, bilder og sine erfaringer fra livet i Villa Holmboe med oss. Vi vil også rette en takk til Tromsø kommune for å stille ansatte ved avdeling Byutvikling og Boligkontoret, samt møterom til rådighet for intervjuer og et veldig nyttig møte i oppstarten av prosjektet, og alle utbyggere og eiendomsaktører i Tromsø som deltok og som også senere stilte seg til rådighet for intervju. Takk til WSP Tromsø, PEAB, Arnestedet, Total Eiendom og BoNord. En stor takk også til samarbeidspartnere ved NTNU for gode diskusjoner og for å dele erfaringer og kunnskap fra arbeidet med Bopilot – kommunen som pådriver for alternative boligløsninger.

    • Solvår Irene Wågø
    • Trondheim 2021
    • 2021
  3. Nomader på lavterskel

    Rapporten ser nærmere på hva som kan være gode boligløsninger for mennesker med utfordringer innen rus og psykiske helse som har sammensatte og komplekse hjelpebehov. Undersøkelsen er basert på fokusgruppeintervjuer med ansatte i 10 utvalgte kommuner, fokusgruppeintervjuer med sentrale bruker- og/ eller pårørendeorganisasjoner på feltet, og studier av sekundærdata. Gjennom undersøkelsene har NORCE kartlagt bokvalitet, kommunenes botilbud, tjenester knyttet opp mot botilbudet, boligsosial organisering og økonomiske forhold. Rapporten ser også på kommunenes og organisasjonenes perspektiver på brukermedvirkning for innbyggere med rus- og psykisk helseutfordringer. Gode boligløsninger forutsetter et samspill mellom 1) bokvalitet, 2) boligtilbud, 3) boligtjeneste, 4) boligsosial organisering, 5) økonomiske dimensjoner og 6) brukermedvirkning.

    • Rita Sørly
    • Oslo 2021
    • 2021
  4. Bostedsløse i Norge 2020

    Prosjektet er en kvantitative studie med formål å kartlegger omfanget og kjennetegn ved bostedsløse i Norge. Det er tidligere gjennomført seks tilsvarende studier som, sammen med denne, inngår i en tidsserie av sammenlignbare data over bostedsløshet i Norge over en periode på 24 år. Datainnsamlingen er gjennomført i uke 48, 23.–29. november, 2020 og viser et tverrsnitt av bostedsløshet i dette tidsvinduet. Selve registreringen utføres av tjenestesteder, som har kontakt med eller antas å kjenne til bostedsløse person, og statistikken omfatter personer som er kjent av hjelpeapparatet.

    • Evelyn Dyb
    • Oslo 2021
    • 2021
  5. Utvikling av sosialt bærekraftige boligløsninger i Boligstiftelsen i Trondheims bygningsmasse

    Boligstiftelsen i Trondheim er en kommunalt initiert stiftelse som besitter en betydelig bolig- og eiendomsportefølje i Trondheim. Stiftelsens opprinnelige navn er Boligstiftselen for Trygdeboliger i Trondheim Kommune, en stiftelse som ble etablert i 1972 for å ta hånd om utleie av kommunens trygdeboliger. Stiftelsens målgruppe var opprinnelig minstepensjonister og andre trygdede med svak økonomi. På grunn av kommunal tilvisningsrett har målgruppen for boligene i løpet av de siste tiårene dreid i retning av beboere som faller inn under dagens målgruppe for kommunale leiligheter; såkalt vanskeligstilte. I Trondheim er denne gruppen ganske snevert definert, og omfatter de som av ulike grunner ikke evner å skaffe seg en eid eller leid bolig på egen hånd, og dårlig økonomi er ikke i seg selv et tilstrekkelig kriterium. I praksis vil dette ofte bety nyankomne flyktninger med dårlige norskkunnskaper, psykisk utviklingshemmede og personer som har problemer innen rus eller psykiatri.

    • Randi Narvestad
    • Trondheim 2021
    • 2021