Her finner du resultater av boligforskning og boligsosialt utviklingsarbeid, samt masteroppgaver knyttet til utvalgte boligspørsmål. Rapportene er bestilt og finansiert av Husbanken.
Masteroppgaven peker på at gode planverktøy er viktige for godt samarbeid og samhandling, men at kravet om felles planlegging ikke nødvendigvis bidrar til dette. Studien peker på at det er få føringer for bruk av planverktøyet, og at eiendomsutviklerne mener lovverket gir dårlig forutsigbarhet i planprosessen. Kommunal områderegulering kan også svekke felles planlegging.
Kostnadene ved oppføring av boliger i en distriktskommune er høye i forhold til forventet leieinntekt, og tapsrisikoen for potensielle utbyggere medfører stor usikkerhet. Kommunen ønsket å bidra til utvikling av utleieboliger og konkretisere kommunens virkemidler. Mulighetsstudiene som kommunen bestilte, både for ombygging av eksisterende bygningsmasse og utvikling av et sentrumsnært område, har gitt kommunen gode og konkrete innspill til videre arbeidet med å få realisert utleieboliger i kommunen.
Utføreren hadde som mål å rehabilitere deler av et eldre trehus i Ormsundveien 12 og utvikle prosesser for medvirkning og holde kurs. I prosjektet ble det gjennomført en mulighetsstudie over hva som var nødvendig for å rehabilitere eiendommen, med særskilt vekt på hva beboerne kan gjøre selv, for eksempel under vignetten «innsats for leie». Prosjektet resulterte i en rapport på 64 sider som kan ha overføringsverdi for andre som vurderer å rehabilitere gamle trehus.
Rapporten gir en vurdering av hvordan omsorgsboliger og andre sosiale boformer kan bygges mer kostnadseffektivt. I rapporten identifiserer de noen mulige kostnadsbesparelser og eksempler som er utledet i noen anbefalinger for økt kostnadseffektivitet i byggeprosjekter. Rapporten peker også på noen grep for å få realisert flere kostnadseffektive omsorgsboliger framover.
Ein god og tilgjengeleg bustad i alle livsfasar minimerer og utset behovet for omfattande hjelp frå ei pressa kommunal omsorgsteneste. Målet for prosjektet var at fleire innbyggjarar gjere kloke val for eigen busituasjon. Gjennom kunnskaps- og informasjonsdeling skal prosjektet bidra til at kommune, innbyggjarar og byggjebransje samarbeider mot ein bustadmarknad som dekkjer alle sine behov. Rapporten beskriv aktivitetar og tiltak som er gjort gjennom prosjektperioden.
I de fleste kommuner er det forventet å skje store endringer i den demografiske sammensetningen av befolkningen. Dette skaper nye utfordringer knyttet til kommunenes tjenestetilbud og befolkningens bistandsbehov. I dette prosjektet er det utviklet et todelt modellverktøy i Excel til hjelp for kommuner i analysearbeid og planlegging.
Prosjektet har skaffet kunnskap om bosituasjonen blant hjemmeboende i alderen 75 år og eldre, om hvordan de bor, og i hvilken grad de planlegger og gjennomfører tilrettelegging av egen bosituasjon til alderdom og nedsatt funksjonsevne. Noen funn er at relativt få ønsker å bo i generasjonsbolig. Klart flere kunne tenke seg å bo i bofellesskap med folk i samme alder, enn sammen med folk i ulik alder. De fleste ønsker å bli boende i egen bolig, og en god foretrekker å flytte til omsorgsboliger dersom de får større behov for pleie og omsorg.
Rapporten er en evaluering av tilskuddet til kommunalt disponerte utleieboliger for perioden 2011–2022. I tillegg til en evaluering av tilskuddsordningen, omfatter rapporten en kartlegging og analyse av kommunenes strategier og praksis for å fremskaffe kommunalt disponerte utleieboliger. Sentrale problemstillinger i rapporten er i hvilken grad tilskuddsordningen påvirker arbeidet med å fremskaffe flere egnede boliger og på den måten bygger opp under mål om at å leie skal være et trygt alternativ til å eie.
Masterprosjektet består av en kvalitativ studie i to bydeler i Tromsø. Studien undersøker om prosjektbasert byutvikling påvirker bokvaliteten i Tromsø kommune. Hvilken påvirkning har innbyggerne, politikerne og utbyggerne på bokvaliteten? Studien ser på hva bokvalitet er for nærområder, utbyggere og kommune, og hva kommune og utbyggere kan gjøre for å ivareta bokvalitet.
Samfunnsøkonomisk Analyse AS (SØA) har, i samarbeid med BN Bank, kartlagt effekter av usikkerhet og økte kostnader, inkludert økte byggekostnader, strømpriser og renter, for tilgangen på boliger i offentlig og privat regi. SØA har også sett på hvordan dette påvirker ulike grupper av husholdninger, samt hvordan det påvirker effekten av Husbankens virkemidler. SØA kommer i rapporten med en del konkrete anbefalinger til hvordan Husbankens virkemidler kan innrettes enda mer effektivt.
Dette kvalitative studiet har sett på utfordringer og erfaringer med bosetting av ukrainske flyktninger i fem kommuner gjennom høsten 2022. I alle kommunene ble det gjennomført gruppeintervjuer med relevante informanter fra boligfremskaffelsesarbeidet, som flyktningetjenesten og boligkontoret. Det er valgt kommuner av ulik størrelse, sentralitet, geografi – og kommuner som har klart å bosette mange flyktninger i forhold til anmodningstall og de som har bosatt ganske få. Formålet med dette oppdraget har vært å få mer kunnskap om kommunenes prosesser for å fremskaffe boliger til ukrainske flyktninger.
Masteroppgaven ser på hvordan offentlig privat samarbeid kan føre til synergieffekter i områdesatsinger. Hvilke tiltak kan private aktører bidra med, og hva kan de oppnå av merverdi når de involverer seg i områdesatsinger?
Kommunene trenger oversikt over befolkningens behov for og tilgang av boliger i nåtid og framtid. Spesielt er dette viktig når det gjelder eldre og deres behov for tilpassede og tilgjengelige boliger. Det er utviklet modellverktøy til hjelp for kommuner i arbeid med analyser og planlegging. Rapporten inneholder eksempler på bruk av modellen i boligpolitisk planlegging.
Masteroppgave som har gjennomført en casestudie av utviklingsområdet Molobyen i Bodø. Studien har sett på hvordan programmet Spacemaker AI kan brukes som verktøy i tidligfase eiendomsutvikling for å skaffe et objektivt faktagrunnlag og bidra til redusert reguleringsrisiko, og dermed danne grunnlag for samarbeid og samhandling. Studien ser også på hvilke tekniske begrensninger et slikt digitalt verktøy kan ha.
Medvirkningsmetoder i kommunale planprosesser er sentrale for å skape et inkluderende og bærekraftig samfunn. Masteroppgaven har bidratt til innsikt for kommuneansatte og arealplanleggere i Strand kommune i arbeid med kommuneplanens arealdel for 2023-2035. Gjennom planarbeidet ønsker kommunen å legge til rette for flere inkluderende og bærekraftige lokalsentra. Innbyggermedvirkningen i prosessen ble gjennomført intervju med lokale råd, organisasjoner og sårbare grupper, og gjennom spørreundersøkelse blant allmennheten.
Masteroppgaven undersøker hvordan standarder påvirker ombrukspraksiser i byggeindustrien, og hvordan slike standarder fungerer som barrierer for en bærekraftig utvikling i byggebransjen. Studien gir innsikt i hvordan bransjestandarder påvirker industriens mulighet til å gjenbruke byggematerialer. Skaper dagens lovverk juridiske barrierer for ombruk av byggematerialer? Skaper krav om kostnadseffektivitet logistiske barrierer for ombruk? Er kvaliteten på tilgjengelig ombruksmateriale et hinder for ombruk?
Prosjektet omhandler verktøy og metoder for utvikling av sosialt bærekraftige byer og tettsteder. Prosjektet ble gjennomført sammen med kommunene Drammen, Nittedal og Tingvoll. I hver av kommunene ble det ble avholdt workshops med innbyggere og private boligutbyggere der verktøy og metoder for samarbeid om boliger for vanskeligstilte i boligmarkedet ble testet og forsøkt forbedret.
Norgeshus har utviklet et standardisert boligkonsept tilpasset personer med lidelser innen rus og psykiatri (ROP). Konseptet er utviklet i samarbeid med brukergrupper, forskningsmiljøer og norske kommuner. Det skal legge til rette for tilpassede og helsefremmende robuste boliger med god boligkvalitet, samtidig som boligene tåler hard bruk. Tegninger og spesifikasjoner for konseptet er tilgjengelig ved henvendelse til Husbanken.
Rapporten tar for seg hvilke utfordringer privatpersoner, utbyggere, kommuner og banker står overfor når det gjelder tilgang på kreditt til boligfinansiering i distriktene. Analysen peker på en rakke faktorer som påvirker boligbyggingen i distriktene. Den samlede konklusjonen er at manglende boligfinansiering i distriktene ikke skyldes manglende tilbud av eller høy prising av boliglån. Manglende boligbygging er like fullt et reelt problem i mange distrikt og flere distriktskommuner har for lavt tilbud av egnede boliger, tilpasset egen kommunes utviklingsmuligheter.
Kommunene behøver oversikt når det gjelder eldrebefolkningens behov for og tilgang av tilgjengelige boliger i nåtid og framtid. Norce har i samarbeid med Eigersund kommune utviklet et modellverktøy til hjelp for kommuner i analysearbeid og planlegging. Rapporten dokumenterer modellen og de forutsetninger som den baserer seg på.