Her finner du resultater av boligforskning og boligsosialt utviklingsarbeid, samt masteroppgaver knyttet til utvalgte boligspørsmål. Rapportene er bestilt og finansiert av Husbanken.
Asker velferdslab er en støttetjeneste til Asker kommunes ordinære tjenester rettet mot innbyggere og familier med behov for sammensatte og tverrfaglige tjenester. I 2018 ble det utarbeidet en økonomisk modell for beregning av kostnader og gevinster som følge av Asker velferdslab. I rapporten blir den økonomiske modellen videreutviklet slik at den kan brukes på tvers av kommunene.
Denne rapporten har til hensikt å gi mer innsikt i synspunkter og erfaringer med leie til eieordningen i Trondheim. Både ansatte i kommunen og leietakere som har kjøpt bolig av kommunen er intervjuet i studien. Utgangspunktet for prosjektet har spesielt vært å få et innblikk i hvordan det har gått med de som har kjøpt bolig av kommunen, og hvilke betydning boligkjøpet har hatt for deres livssituasjon.
Denne rapporten presenterer resultater fra Sosiologisk Poliklinikk sin undersøkelse av hvordan et bydelsfellesskap kan brukes og oppleves som boligsosialt grep.
Rapporten tar for seg muligheten for en mer hensiktsmessig rapportering på leietakere i kommunale boliger. Den har også sett på hvilken nytte kommunale og statlige aktører kan ha av bedre informasjon om målgruppene for kommunalt disponerte boliger.
Menon har i rapporten evaluert i hvilken grad ordningen stimulerer kommunene til å fornye og øke tilbudet av sykehjemsplasser og heldøgns omsorgsboliger for personer med behov for heldøgns helse- omsorgstjenester. Analysen er basert på en kombinasjon av kvalitative og kvantitative undersøkelser.
Denne NIBR-rapporten analyserer ulike sider ved det å eie versus leie bolig for mennesker med utviklingshemming, både sett fra kommunenes ståsted og fra brukerperspektiv, og bygger på funn fra tidligere studier innen samme tematikk. Rapporten tar for seg både samfunnsøkonomiske virkninger av å etablere personer med utviklingshemming i egen eid bolig, og hvordan kommunene arbeider for å legge til rette for eie-etablering av målgruppen, og hvilke kommunaløkonomiske effekter dette arbeidet har.
Startskudd er en digitalt saksbehandlingsløsning for Startlån og tilskudd. Startskudd vil fra januar 2020 bli obligatorisk for alle kommuner. I denne rapporten presenterer Agenda Kaupang AS en nullpunktmåling, forslag til indikatorer for den framtidige effektmålinger og en foreløpig effektmåling av Startskudd-løsningen så langt.
Fra 2012 til 2016 gikk tallet på bostedsløse i Norge ned fra 6300 til 3900 personer. Rapporten ser nærmere på mulige forklaringer på nedgangen i antall bostedsløse, samt drøfter metoden som er brukt og alternative metoder for kartlegging.
Formålet med oppdraget har vært å fremskaffe kunnskap om hvordan Husbanken har implementert forskriftsendringene internt i Husbanken, og hvordan forskriftsendringene har blitt kommunisert ut til kommuner og andre samarbeidspartnere. I tillegg har formålet vært å fremskaffe kunnskap om hvorvidt og
Prosjektet har oppsummert kunnskap om hva Housing First er i Norge i dag, og hva Housing First tilfører arbeidet med bostedsløse. Kunnskapsoppsummeringen er gjennomført i samarbeid mellom Helsedirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet og Husbanken.
I denne rapporten dokumenteres resultatene av en samfunnsøkonomisk analyse av tiltak som øker omfanget av startlån, bostøtte og grunnlån for å bedre boforholdene til vanskeligstilte barnefamilier.
Rapporten oppsummerer Bergen kommunes kartlegging av muligheter for etterinstallering av heis i flerbolighus i Bergen, med statistikk og innspill fra boligbyggelagene i kommunen.
Fra 2015 til 2017 har NTNU samfunnsforskning fulgt nettverket «Betre bu – og levekår for vanskelegstilte barnefamiliar» i Midt-Norge. Rapporten deler erfaringer fra tre kommunene, på hva de mener er viktig for å lykkes i arbeidet med vanskeligstilte barnefamilier.
Rapporten handler om hvordan kommunene klarte å doble bosettingen av flyktninger fra 2014 til 2016 og endatil raskere. Gikk den økte bosettingen på bekostning av bolig- og nabolagskvalitet for flyktningene? Eller gikk den på bekostning av andre vanskeligstilte som har behov for boligbistand fra kommunen?
Proba samfunnsanalyse har på oppdrag fra Husbanken og IMDi oppsummert erfaringer fra forsøk med velferdslab i Asker kommune.
Gode eksempler på utprøvde boligstrategier i distriktene løftes frem i et erfaringshefte og en sluttrapport fra Distriktssenteret. Dermed kan andre kommuner med små og usikre boligmarkeder også dra nytte av erfaringene.
Dette er rapporten fra prosjektet ”Gjennomstrømming vs bostabilitet? Kommunal praksis og virkninger for barnefamilier i kommunale boliger”.
I denne rapporten analyserer vi boligpolitiske satsinger og deres samfunnsvirkninger i ti norske distriktskommuner. Vi forsøker å dokumentere satsingenes betydning for lokal samfunnsutvikling i bred forstand, inkludert effekter for næringsutvikling, bostedsattraktivitet, helse- og omsorgstjenester og inkludering av innvandrere og flyktninger.
Prosjektet "Med lek og rullator" handler om bruken av byen som arena for fysisk aktivitet, deltakelse og bedre helse. Rapporten oppsummerer arbeidet og aktivitetene som er gjort i prosjektet, og er spesielt relevant for de som jobber med planlegging av boliger og byrom.
Prosjektet ”Shared Living” tar utgangspunkt i tre konkrete utbyggingsprosjekter for å teste ulike typer delte boformer og kartlegge kvaliteter, barrierer og løsninger. Formålet er å etablere ny kunnskap og nye eksempler som kan bidra til å videreutvikle delte boformer i Norge.