Rapporter

Her finner du resultater av boligforskning og boligsosialt utviklingsarbeid, samt masteroppgaver knyttet til utvalgte boligspørsmål. Rapportene er bestilt og finansiert av Husbanken. 

Søk i hele Koha-databasen

Asplan Viak har gjort en oppdatering av sin teoretiske beregning av «tomme boliger» her kalt boligreserve, forstått som forskjellen mellom boliger og husholdninger på grunnkretsnivå. Notatet beskriver boligreserven i kommunene ved inngangen av 2023 etter et knapt år med bosetting av mange ukrainske flyktninger. Samlet anslår Asplan Viak en boligreserve på 125.000 boliger ved inngangen av 2023. Dette er en nedgang på ca. 8,4 prosent sammenlignet med boligreserven anslått for inngangen av 2022. Kun en av fem boliger er i tettbygde grunnkretser.

  • Gunnar Berglund
  • Oslo
  • 2024

Asplan Viak har gjort en teoretisk beregning av «tomme boliger» her kalt boligreserve, forstått som forskjellen mellom boliger og husholdninger på grunnkretsnivå. Notatet beskriver boligreserven i kommunene ved inngangen av 2022 før flyktningankomstene fra Ukraina. Samlet anslår Asplan Viak en boligreserve på ca 136.600 boliger ved inngangen av 2022. Av disse er kun 14 100 av boligene i tettbygde grunnkretser, som oftere gir tilgang til tjenester som butikker, skole, barnehage og kollektivtransport, som vurderes som viktig i bosettingen av flyktninger

  • Gunnar Berglund
  • Oslo
  • 2024

Husbankens boligundersøkelse gir informasjon om befolkningens holdninger, preferanser og boligplaner. Datamaterialet er basert på en undersøkelse blant et utvalg av befolkningen i hele landet. Resultatene fra 2023 er sammenlignet med resultatene fra 2022. Hovedtemaene i undersøkelsen er knyttet til befolkningens preferanser om valg av bolig, inkludert disposisjonsform, flytting, samt holdninger til utbedring og tilpasning av bolig.

  • Oslo
  • 2023

I dette diskusjonsnotatet ser Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) på tiltak som kan bidra til at flere husholdninger med lav inntekt kan eie bolig. Dette inkluderer tiltak som er rettet direkte mot husholdningenes økonomiske situasjon, tiltak som er rettet mot utbyggere og tiltak som enten bidrar økt etterspørsel etter eller økt tilbud av boliger som husholdninger med lav inntekt kan kjøpe gjennom regulering. Utgangspunktet for tiltakene er at de med lav inntekt skal kunne bo spredt, og ikke samles i samme områder.

  • Fernanda Winger Eggen
  • Oslo
  • 2023

I dette diskusjonsnotatet ser Oslo Economics på mulighetene leietakere og hjemmeboende voksne mellom 25 og 40 år har for å etablere seg i eid bolig. De fleste i denne gruppen er enpersonshusholdninger. Notatet mulige tiltak som kan bidra til at flere skal kunne eie egen bolig. Fokuset er i hovedsak på hvordan utfordringer knyttet til egenkapital kan avhjelpes.

  • Oslo Economics
  • Oslo
  • 2023

Som en respons på den siste tidens utvikling i boligmarkedet – med svært lavt salg og lav igangsetting av nye boliger – har Husbanken bedt flere fagmiljøer om å komme med betraktninger om mulige tiltak som vil være aktuelle for å motvirke det påbegynte fallet i aktivitetsnivået i nyboligmarkedet og, men som også vil være aktuelle ved eventuelle nye lavkonjunkturer i framtiden. Notatet er NIBRs innspill til mulige tiltak. Det bygger dels på tidligere erfaringer med motkonjunkturtiltak for byggebransjen, dels på forsering av eksisterende tiltak og dels på forslag til nye tiltak som vil øke nybygging av boliger.

  • Rolf Barlindhaug
  • Oslo
  • 2023

SIFO har målt økonomisk trygghet i Norge siden 2016, med grunnlag i indikatorer som er utviklet i samarbeid med internasjonale fagmiljøer. Siden 2021 har andelen husholdninger på det laveste trygghetsnivået tredoblet seg. Rapporten gir en beskrivelse av hva som kjennetegner husholdningene som har fått redusert sin økonomiske trygghet de siste par årene. Det kan gi Husbanken indikasjoner på hvem som står i fare for å bli vanskeligstilt på boligmarkedet. Rapporten ser på forskjeller i økonomisk trygghet for husholdninger som leier og eier

  • Christian Poppe
  • Oslo
  • 2023

Rapporten gir en vurdering av hvordan omsorgsboliger og andre sosiale boformer kan bygges mer kostnadseffektivt. I rapporten identifiserer de noen mulige kostnadsbesparelser og eksempler som er utledet i noen anbefalinger for økt kostnadseffektivitet i byggeprosjekter. Rapporten peker også på noen grep for å få realisert flere kostnadseffektive omsorgsboliger framover.

  • Rambøll Management Consulting, Rambøll Norge og Comte Bureau
  • Oslo
  • 2023

Ein god og tilgjengeleg bustad i alle livsfasar minimerer og utset behovet for omfattande hjelp frå ei pressa kommunal omsorgsteneste. Målet for prosjektet var at fleire innbyggjarar gjere kloke val for eigen busituasjon. Gjennom kunnskaps- og informasjonsdeling skal prosjektet bidra til at kommune, innbyggjarar og byggjebransje samarbeider mot ein bustadmarknad som dekkjer alle sine behov. Rapporten beskriv aktivitetar og tiltak som er gjort gjennom prosjektperioden.

  • Ørsta kommune
  • Ørsta
  • 2023

Gjennom kvalitative studier med intervjuer av beboere, sammenligner studenten hvordan det er å være leietaker i det ordinære private leiemarkedet, kontra (langtids)leietaker i boliger fra Trondheim Boligstiftelse. Hvordan tilrettelegger ulike leieboliger og leieforhold for at boligen kan bli et hjem? Hvilke barrierer står i veien for domestiseringsprosessen? Hva trengs for at leietaker opplever leieforholdet som trygt?

  • Amalie Hegdalsaune
  • Trondheim
  • 2023

Samfunnsøkonomisk Analyse AS (SØA) har, i samarbeid med BN Bank, kartlagt effekter av usikkerhet og økte kostnader, inkludert økte byggekostnader, strømpriser og renter, for tilgangen på boliger i offentlig og privat regi. SØA har også sett på hvordan dette påvirker ulike grupper av husholdninger, samt hvordan det påvirker effekten av Husbankens virkemidler. SØA kommer i rapporten med en del konkrete anbefalinger til hvordan Husbankens virkemidler kan innrettes enda mer effektivt.

  • Emil Cappelen Bjøru
  • Oslo
  • 2023

Samfunnsøkonomisk analyse AS (SØA) har på oppdrag for Husbanken kartlagt konsekvensene av økte renter, med fokus på konsekvensene på eksisterende og potensielt nye låntakere av startlån. I rapporten har også SØA kartlagt tiltak for å motvirke uønskede konsekvenser av økte renter og manglende oppnåelse av boligpolitiske mål som følge av økt rente. Prosjektets empiri viser at det foreløpig først og fremst er økte levekostnader som skaper problemer både for eksisterende og potensielle startlånsmottakere.

  • Marte Marie Frisell
  • Oslo
  • 2023

Boligmarkedet favoriserer eiere og gir blant annet skattefordeler for personer med allerede god økonomi. Masteroppgave som ser på om det finnes alternative virkemidler til startlån som kan benyttes for å oppnå regjeringens mål om eieretablering av vanskeligstilte. Finnes det mulighetsrom i Husbankens låneordninger som kan stimulere private utbyggere til eieretablering av vanskeligstilte på boligmarkedet i Osloregionen?

  • Masteroppgave ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
  • Ås
  • 2022

Husbankens boligundersøkelse gir informasjon om befolkningens holdninger, preferanser og boligplaner. Datamaterialet er basert på en undersøkelse blant et landsrepresentativt utvalg av befolkningen. Hovedtemaene i undersøkelsen er knyttet til befolkningens preferanser om valg av bolig, inkludert disposisjonsform, flytting, samt holdninger med hensyn til utbedring og tilpasning av bolig.

  • Husbanken
  • Oslo
  • 2022

Prosjektet undersøker den økonomiske fordelen av overgangen fra leie til eie for vanskeligstilte leietakere. Rapporten benytter data fra Husbankens bostøtteregister og transaksjonsdata for boligkjøp fra Ambita AS for å estimere den økonomiske fordelen ved å gå fra leiemarkedet til å kjøpe egen bolig ved hjelp av startlånsordningen.

  • Kim Chr. Astrup
  • Oslo
  • 2022

Rapporten tar for seg hvilke utfordringer privatpersoner, utbyggere, kommuner og banker står overfor når det gjelder tilgang på kreditt til boligfinansiering i distriktene. Analysen peker på en rakke faktorer som påvirker boligbyggingen i distriktene. Den samlede konklusjonen er at manglende boligfinansiering i distriktene ikke skyldes manglende tilbud av eller høy prising av boliglån. Manglende boligbygging er like fullt et reelt problem i mange distrikt og flere distriktskommuner har for lavt tilbud av egnede boliger, tilpasset egen kommunes utviklingsmuligheter.

  • Emil Cappelen Bjøru
  • Oslo 2022
  • 2022

Kan tomme kommunale boliger i Trondheim bli et pilotprosjekt for den tredje boligsektor? På Fargemarka ønsker en aksjonsgruppe å etablere alternative boformer i kommunens tomme bygninger. Kommunen har vedtatt å samarbeide med aksjonsgruppen, men prosjektet strandet på grunn av økonomiske hindringer. Hvordan kan et slikt prosjekt realiseres? Hvilke virkemidler må til og hvordan kan hindringer ryddes av veien?

  • Laura Flóra Podoski
  • NTNU
  • Trondheim
  • 2021

Denne rapporten presenterer en kartlegging av utviklingshemmetes bosituasjon anno 2021, og den beskriver utviklingstrekk ved bosituasjonen fra midten av 1990-åra og fram til i dag. Et viktig formål er å se både utviklingen og situasjonen opp mot de politiske målsetningene på feltet, ikke minst fordi det har vært reist spørsmål ved om utviklingen de senere år har ført oss lenger unna de politiske målsetningene.

  • Jan Tøssebro
  • NTNU
  • Trondheim
  • 2021
  1. 1
  2. 2
  3. 3
  4. 4