Her finner du resultater av boligforskning og boligsosialt utviklingsarbeid, samt masteroppgaver knyttet til utvalgte boligspørsmål. Rapportene er bestilt og finansiert av Husbanken.
Gjennom kvalitative studier med intervjuer av beboere, sammenligner studenten hvordan det er å være leietaker i det ordinære private leiemarkedet, kontra (langtids)leietaker i boliger fra Trondheim Boligstiftelse. Hvordan tilrettelegger ulike leieboliger og leieforhold for at boligen kan bli et hjem? Hvilke barrierer står i veien for domestiseringsprosessen? Hva trengs for at leietaker opplever leieforholdet som trygt?
Masterprosjektet består av en kvalitativ studie i to bydeler i Tromsø. Studien undersøker om prosjektbasert byutvikling påvirker bokvaliteten i Tromsø kommune. Hvilken påvirkning har innbyggerne, politikerne og utbyggerne på bokvaliteten? Studien ser på hva bokvalitet er for nærområder, utbyggere og kommune, og hva kommune og utbyggere kan gjøre for å ivareta bokvalitet.
Samfunnsøkonomisk Analyse AS (SØA) har, i samarbeid med BN Bank, kartlagt effekter av usikkerhet og økte kostnader, inkludert økte byggekostnader, strømpriser og renter, for tilgangen på boliger i offentlig og privat regi. SØA har også sett på hvordan dette påvirker ulike grupper av husholdninger, samt hvordan det påvirker effekten av Husbankens virkemidler. SØA kommer i rapporten med en del konkrete anbefalinger til hvordan Husbankens virkemidler kan innrettes enda mer effektivt.
Rapporten drøfter energifattigdom og ulike mulige virkemidler. Rapporten gir også en oversikt over ulike strømstøtteordninger i utvalgte europeiske land i perioden 2021 til 2022. Det blir også redegjort for nyere forskning på feltet og avslutningsvis drøftet støtteordninger og virkemidler.
Startlånet er en behovsprøvd ordning som skal bidra til at personer med langvarige boligfinansieringsproblemer kan skaffe seg en nøktern og egnet bolig og beholde den. Ordningen forvaltes av Husbanken, men det er kommunene som behandler lånesøknadene og er långiver overfor privatpersoner. Telemarksforskning har i denne rapporten sett på hvordan ordningen praktiseres og organiseres i norske kommuner, og hvorfor praksisen varierer på tvers av kommuner. På bakgrunn av dette kommer Telemarksforskning med noen anbefalinger, både til kommuner og Husbanken, knyttet til forvaltningen av startlånet.
Dette kvalitative studiet har sett på utfordringer og erfaringer med bosetting av ukrainske flyktninger i fem kommuner gjennom høsten 2022. I alle kommunene ble det gjennomført gruppeintervjuer med relevante informanter fra boligfremskaffelsesarbeidet, som flyktningetjenesten og boligkontoret. Det er valgt kommuner av ulik størrelse, sentralitet, geografi – og kommuner som har klart å bosette mange flyktninger i forhold til anmodningstall og de som har bosatt ganske få. Formålet med dette oppdraget har vært å få mer kunnskap om kommunenes prosesser for å fremskaffe boliger til ukrainske flyktninger.
Samfunnsøkonomisk analyse AS (SØA) har på oppdrag for Husbanken kartlagt konsekvensene av økte renter, med fokus på konsekvensene på eksisterende og potensielt nye låntakere av startlån. I rapporten har også SØA kartlagt tiltak for å motvirke uønskede konsekvenser av økte renter og manglende oppnåelse av boligpolitiske mål som følge av økt rente. Prosjektets empiri viser at det foreløpig først og fremst er økte levekostnader som skaper problemer både for eksisterende og potensielle startlånsmottakere.
Masteroppgaven tar for seg arbeidet med å utvikle nye sosiale boligpolitiske initiativ i kommunene Oslo og Trondheim. En komparativ casestudie utforsker hva som kjennetegner initiativene i kommunene og hvordan nye initiativ avviker fra tidligere politikk.
Formålet med oppdraget har vært å bidra med mer kunnskap om innbygger- og brukermedvirkning innenfor det boligsosiale området. Nordlandsforskning har i rapporten løftet frem flere positive eksempler der man har lyktes med en medvirkningsprosess, blant annet fordi «partene» nærmer seg medvirkning som en forhandling, og er åpen for kompromisser. De har også sett at en suksessfaktor kan være å legge til rette for møte- og arbeidsformer som kan foregå i mindre grupper, for eksempel i form av dialogkaféer. Slik kan man styrke rammevilkårene for medvirkning gjennom å stimulere lokal organisering av felles interesser.
Masteroppgaven ser på hvordan offentlig privat samarbeid kan føre til synergieffekter i områdesatsinger. Hvilke tiltak kan private aktører bidra med, og hva kan de oppnå av merverdi når de involverer seg i områdesatsinger?
Kommunene trenger oversikt over befolkningens behov for og tilgang av boliger i nåtid og framtid. Spesielt er dette viktig når det gjelder eldre og deres behov for tilpassede og tilgjengelige boliger. Det er utviklet modellverktøy til hjelp for kommuner i arbeid med analyser og planlegging. Rapporten inneholder eksempler på bruk av modellen i boligpolitisk planlegging.
Boligmarkedet favoriserer eiere og gir blant annet skattefordeler for personer med allerede god økonomi. Masteroppgave som ser på om det finnes alternative virkemidler til startlån som kan benyttes for å oppnå regjeringens mål om eieretablering av vanskeligstilte. Finnes det mulighetsrom i Husbankens låneordninger som kan stimulere private utbyggere til eieretablering av vanskeligstilte på boligmarkedet i Osloregionen?
Masteroppgave som har gjennomført en casestudie av utviklingsområdet Molobyen i Bodø. Studien har sett på hvordan programmet Spacemaker AI kan brukes som verktøy i tidligfase eiendomsutvikling for å skaffe et objektivt faktagrunnlag og bidra til redusert reguleringsrisiko, og dermed danne grunnlag for samarbeid og samhandling. Studien ser også på hvilke tekniske begrensninger et slikt digitalt verktøy kan ha.
Medvirkningsmetoder i kommunale planprosesser er sentrale for å skape et inkluderende og bærekraftig samfunn. Masteroppgaven har bidratt til innsikt for kommuneansatte og arealplanleggere i Strand kommune i arbeid med kommuneplanens arealdel for 2023-2035. Gjennom planarbeidet ønsker kommunen å legge til rette for flere inkluderende og bærekraftige lokalsentra. Innbyggermedvirkningen i prosessen ble gjennomført intervju med lokale råd, organisasjoner og sårbare grupper, og gjennom spørreundersøkelse blant allmennheten.
Masteroppgaven undersøker hvordan standarder påvirker ombrukspraksiser i byggeindustrien, og hvordan slike standarder fungerer som barrierer for en bærekraftig utvikling i byggebransjen. Studien gir innsikt i hvordan bransjestandarder påvirker industriens mulighet til å gjenbruke byggematerialer. Skaper dagens lovverk juridiske barrierer for ombruk av byggematerialer? Skaper krav om kostnadseffektivitet logistiske barrierer for ombruk? Er kvaliteten på tilgjengelig ombruksmateriale et hinder for ombruk?
Husbankens boligundersøkelse gir informasjon om befolkningens holdninger, preferanser og boligplaner. Datamaterialet er basert på en undersøkelse blant et landsrepresentativt utvalg av befolkningen. Hovedtemaene i undersøkelsen er knyttet til befolkningens preferanser om valg av bolig, inkludert disposisjonsform, flytting, samt holdninger med hensyn til utbedring og tilpasning av bolig.
Rapporten tar for seg hvorvidt den statlige bostøtteordningen oppleves som forutsigbar, forståelig og brukervennlig fra et brukerperspektiv. Datamaterialet er basert på spørreundersøkelser, hvor informantene er de som har søkt om statlig bostøtte siden desember 2020. Rapporten viser at faktorene om avslag og forståelse av regelverk spiller en viktig rolle i helhetsoppfatningen av bostøtteordningen, og foreslår tiltak til forbedring når det kommer til begrunnelsen for avslag og reduserte utbetalinger.
Prosjektet har gjort en vurdering av Kobo (digitale løsninger for kommunalt disponerte utleieboliger), som har som formål å optimalisere bruken av boligene og forvalte boligenes verdi mer effektivt. Prosjektet er basert på analyse av prosjektets styringsdokumenter og gevinstrealiseringsplan, samt intervjuer med 12 kommuner og møter med Husbanken. Rapporten viser at en felles digital løsning som Kobo har et betydelig gevinstpotensial, spesielt når det kommer til spart arbeidstid som følge av mer effektiv saksbehandling.
Prosjektet har undersøkt aspekter ved egeninnsats for leieboere i kollektive boligprosjekter. Prosjektet er basert på intervjuer og fokusgrupper med beboere i to pilotprosjekter for alternative boformer i Oslo kommune: Ormsundveien 14 og Enebakkveien 37. Resultatet skal være et ressursverktøy for å løfte fram erfaringer i forbindelse med Oslo kommunes program en tredje boligsektor.
Prosjektet har vurdert bostøttens innretning og effekter for brukerne og foreslår forbedring av ordningen. Prosjektet ble gjennomført av Bostøttealliansen ved hjelp fra analysebyrået Menon Economics. Viktige funn og konklusjoner er at inntektsgrensene og boutgiftstakene er for lave, at uføretrygdede behandles ulikt, og at bostøtten gjør det mindre gunstig å jobbe – for enkelte.