Her finner du resultater av boligforskning og boligsosialt utviklingsarbeid, samt masteroppgaver knyttet til utvalgte boligspørsmål. Rapportene er bestilt og finansiert av Husbanken.
Rapporten omtaler aktivitetene og resultatene fra et utviklingsprosjekt i Rindal. Kommunen har blant annet oppgradert og solgt kommunale leieboliger, utviklet boligplan og boligkonsepter for unge voksne (etablerere) og eldre. Kommunen har også kartlagt tiltak for å redusere risiko ved boligbygging i distriktskommuner. Kommunale leieboliger er solgt til leietakere, leie-til-eie-modeller er prøvd ut og kommunens ansatte og lokal byggebransje har fått økt kompetanse.
Gjennom prosjektet «Boligutvikling i Rindal» har Norconsult utviklet en boligmodell for Rindal kommune. Konseptet beskriver hvordan mindre boliger plassert i tun sentralt i kommunen kan bidra til et mer variert boligtilbud og gi nye kvaliteter til eksisterende kommunesentrum. Boligene er kostnadseffektive med god kvalitet i utforming og gjennomføring. De legger til rette for fellesskap og sosial interaksjon. Boligene er tilpasset eldre som ønsker en mindre og tilpasset bolig, og yngre som er på vei inn i boligmarkedet.
Over hele Norge står tusenvis av bygg tomme, mens boligbehovet øker. Kan gamle skoler, aldershjem eller industribygg få nytt liv som boliger? En ny rapport viser hvordan transformasjon av eksisterende bygningsmasse kan spare natur, bevare kulturminner og gi fleksible boformer. Gjenbruk gir mulighet til å bevare bygninger som betyr mye for folk. Seks bygg er studert – med løsninger for både fellesskap og samfunnsnytte.
Øystre Slidre ønsker å gi gamle sykehjemmet nytt liv gjennom transformasjon og ombruk. Mulighetsstudiet svarer på kommunens behov for flere boliger, uformelle møteplasser og utvikling av Heggenes sentrum. Medvirkningsverkstedene ga kunnskap om innbyggernes ønsker for Heggenes og ideer til fremtidig bruk av andre tome bygg. Av fire forslag har kommunen valgt å gå videre med ett.
Husbanken gjennomfører en årlig analyse av startlånsordningen. Analysen for 2024 viser hvordan startlånet fungerer i en tid med høyere renter og levekostnader, samt økte boligpriser. Startlånet hjelper fortsatt personer med vedvarende økonomiske utfordringer inn i boligmarkedet. De fleste beholder boligen sin, og få misligholder lånet. Samtidig øker presset på ordningen. Analysen viser en tydelig forskyving i hvem som får startlån. Flere som får startlån i dag, ville fått lån i vanlig bank tidligere. Dermed treffer ordningen færre med lavere inntekt. Det må målrettet innsats til fra både staten og kommunene for at ordningen fortsatt skal bidra til at flere med lave inntekter blir boligeiere.
Heim kommune har utviklet ulike boligkonsepter for å møte utfordringene i boligmarkedet. Denne rapporten beskriver prosjektet «GammelHeim», der kommunen har kartlagt innbyggere over 60 år, økt deres kunnskap om egne behov og muligheter for å bo lenger hjemme, og utviklet små, tilgjengelige eneboliger tilpasset denne gruppen. Boligene bygges av kommunen og selges til eldre innbyggere som har behov for – og ønske om – å flytte til en mer sentral og bedre tilpasset bolig. Løsningen er skalerbar og kan utvides i takt med befolkningens behov, uten å belaste kommunens økonomi.
Sel kommune har gjennomført en plan- og designkonkurranse for boligutvikling på tomta til gamle Otta skole. Tre arkitektteam har levert kreative konsepter som kombinerer variert boligtilbud og elvepark. Prosjektet gir kommunen et solid grunnlag for videre utvikling, med mål om bærekraftige og attraktive bomiljø i sentrum av Otta
Denne rapporten presenterer resultatene fra Husbankens boligundersøkelse 2024, som har til hensikt å kartlegge befolkningens holdninger, preferanser og planer knyttet til boligmarkedet. Undersøkelsen gir et innsiktsfullt bilde av hvordan folk bor i dag, og hvilke forventninger og ønsker de har til fremtidige boforhold. Resultatene fra 2024 er sammenlignet med funn fra tilsvarende undersøkelser gjennomført i 2023 og 2022, og belyser utviklingstrekk over tid.
Føremålet med prosjektet var å få utgreidd om det er grunnlag for eit interkommunalt samarbeid om bruken av startlån, og korleis dette i så fall kan løysast innanfor trygge juridiske rammer. Utgreiinga viste at vertskommunesamarbeid var mest eigna. Kommunane i Nordhordland føretrekte likevel eit meir uformelt samarbeid om startlånet. I staden for eit formalisert interkommunalt samarbeid, ønskte dei minste kommunane ein arena for å utveksla erfaring og kunnskap om ulike sider av saksbehandlinga.
Denne rapporten er utarbeidet som en del av Husbankens nasjonale fagrolle for leiemarkedet, slik det er definert i Boligmeldingen (Meld. St. 13 2023-2024). Rapporten søker å gi en helhetlig statusvurdering av leiemarkedet i Norge, med en gjennomgang av utviklingstrekk og utfordringer for tilbudssiden, etterspørselssiden og leiepriser. Leiemarkedet er preget av ubalanse mellom tilbud og etterspørsel, noe som fører til økt press på sårbare grupper og høyere leiepriser. Fra 2015 til 2023 har antallet leietakere økt dobbelt så mye som befolkningsveksten. De siste årene har lav boligbygging og manglende lønnsomhet i utleiemarkedet ført til knapphet på utleieboliger. Geografiske forskjeller gir ulike utfordringer med press på storbyene og aldrende befolkning i distriktene.
Prosjektet har involvert lokale og regionale aktører og arrangert arbeidsverksteder for å engasjere innbyggerne. Rapporten beskriver prosessen frem mot et strateginotat med forslag til boligløsninger og finansieringsmodeller for dem som sliter med å komme inn på boligmarkedet. Prosjektet anbefaler å videreføre arbeidet, utvikle en boligutviklingsstrategi, vurdere startlån og styrke informasjonsformidlingen for å sikre bærekraftig boligutvikling i Leka.
Masteroppgaven har undersøkt hvordan bygdevekstpiloter kan bidra til boligutvikling i rurale distrikter i Norge, og hvilke utfordringer og muligheter som finnes for bygdevekst og boligutbygging i Vestre Varanger. Studien har brukt intervjuer og dokumentanalyse. Studenten har konkludert med at bygdevekstavtaler kan være viktige for å få til utvikling, men at det også kreves engasjement og samarbeid på tvers av kommuner, statlige og private aktører.
Notatet presenterer og diskuterer tre nye sykehjems-/boligkonsepter i norske kommuner. Rapporten finner at nye arbeidsmåter krever omstilling og tar tid, men at det er gjort gode erfaringer i alle de tre konseptene. Personalet endrer arbeidsmåte for å implementere nye konseptet, men opplever utfordringer i møte med beboernes ulike behov. Erfaringene fra prosjektene er positive, men det er behov for videre forskning for å gi en mer helhetlig forståelse av tilbudene.
Rapport fra forprosjekt for en konkret tomt i Melhus kommune. Norgeshus har undersøkt hvordan god planlegging og alderstilpassede boliger kan redusere ensomhet og berike både enkeltindividet og samfunnet som helhet. De har gjennomført intervjuer med potensielle beboere og ansatte i kommunen som jobber tett med eldre og alderstilpassede boliger. Norgeshus har utviklet konsept og programmering, for hvordan man kan bygge slike boliger. Tekniske tegninger og spesifikasjoner er tilgjengelige for den som henvender seg til Husbanken.
Første trinn i mulighetsstudien «Aldersvennlig lokalsamfunn» er ferdigstilt i Telemarkskommunen Drangedal. I sluttrapporten beskriver kommunen planprosessen for å utvikle et potensielt aldersvennlig bo- og tjenestetilbud i «Doktormyra» nært sentrum. Tiltakene i planprosessen er mange, og samarbeid med private utbyggere er også sentralt. Mulighetsstudien er en del av kunnskapsgrunnlaget for arbeidet med en reguleringsplan. Prosjektet videreføres i trinn 2 som vil handle om å gjennomføre tiltakene som planen lander på.
Skape et levende boligområde inkludert kommunale omsorgsboliger i Beiarn Beiarn kommune har gjennomført en plan- og designkonkurranse for å utvikle et nytt boligområde, der noen av boligene skal være omsorgsboliger. Målet med konkurransen var å skape et attraktivt og bærekraftig bomiljø som tiltrekker seg nye innbyggere og ivaretar behovene til eldre og personer med behov for omsorg. Rapporten beskriver konkurransens bakgrunn, prosess, resultater, og vinnerutkastet.
Regjeringen har innført et plankrav, for at kommunene skal kunne søke investeringstilskudd for omsorgsboliger og sykehjem. Behovet for fremtidige heldøgns omsorgsplasser skal vurderes ut fra nåværende bo- og tjenestetilbud, den eksisterende boligmassen og hvordan dette kan utvikles i tiden framover. I denne rapporten har Samfunnsøkonomisk analyse evaluert ordningen etter to år.
Målet for prosjektet har vært å utforske hvordan distriktskommuner kan legge til rette for å utvikle flere aldersvennlige boliger og bomiljø, slik at det gir gevinster for innbyggerne, kommunen og lokal samfunnsutvikling. Arbeidet har også hatt som mål å øke kunnskapen om hva som er flaskehalser og begrensninger, vurdere eksisterende virkemidler og gi forslag til nye. Sluttrapporten oppsummerer erfaringer og resultater fra arbeidet og anbefalinger om veien videre.
Kommunene Folldal, Os i Nord-Østerdalen, og Sør-Aurdal i Valdres, ønsker å se på hvordan de kan bruke nedlagte institusjonsbygg til leiligheter, eventuelt kollektive boformer. Arbeidet har omfattet digitale møter, befaringer og prosessarbeid i kommunene med anbefalinger for innbyggermedvirkning, samt utstilling og presentasjon i hver kommune Høsten 2023 og våren 2024 ble det gjennomført tre mulighetsstudier som viser potensial i tre bygninger som ikke lenger er i bruk; En tidligere skole i Folldal, et alders og sykehjem i Rendalen og et menighetshus i Sør Aurdal kommune. Dette danner grunnlag for forprosjekter i alle tre kommunene med oppstart i 2024/2025.
Et leilighetskompleks med 58 leiligheter skal renoveres og tilrettelegges for behovene til beboerne gjennom livsløpet. Prosjektet har samlet og samordnet ressurser i nærområdet. Kartleggingen og analysene skal bidra til økt kunnskap og dypere innsikt om behovene, gjennom å involvere målgruppen, pårørende, helseaktører og frivillig sektor. Fysisk tilrettelegging, senterutvikling, fellesfunksjoner og møteplasser mellom generasjonene, trygghet og bistand fra eget nettverk har stått sentralt i prosjektet.