Her finner du resultater av boligforskning og boligsosialt utviklingsarbeid, samt masteroppgaver knyttet til utvalgte boligspørsmål. Rapportene er bestilt og finansiert av Husbanken.
Leieboerforeningen har utarbeidet en ikke-kommersiell leiemodell som de kaller leieboersamvirke. Konseptet går ut på at leieboerne er medlemmer av et leieboersamvirke, som utvikler og drifter boliger. Dermed blir de deltakere i forvaltningen av både boligen og samvirket. I rapporten beskrives modellen og hvordan man kan jobbe med leieboersamvirker.
Rapporten omtaler aktivitetene og resultatene fra et utviklingsprosjekt i Rindal. Kommunen har blant annet oppgradert og solgt kommunale leieboliger, utviklet boligplan og boligkonsepter for unge voksne (etablerere) og eldre. Kommunen har også kartlagt tiltak for å redusere risiko ved boligbygging i distriktskommuner. Kommunale leieboliger er solgt til leietakere, leie-til-eie-modeller er prøvd ut og kommunens ansatte og lokal byggebransje har fått økt kompetanse.
Gjennom prosjektet «Boligutvikling i Rindal» har Norconsult utviklet en boligmodell for Rindal kommune. Konseptet beskriver hvordan mindre boliger plassert i tun sentralt i kommunen kan bidra til et mer variert boligtilbud og gi nye kvaliteter til eksisterende kommunesentrum. Boligene er kostnadseffektive med god kvalitet i utforming og gjennomføring. De legger til rette for fellesskap og sosial interaksjon. Boligene er tilpasset eldre som ønsker en mindre og tilpasset bolig, og yngre som er på vei inn i boligmarkedet.
Denne veilederen viser hvordan kommuner og private aktører kan samarbeide om å etablere borettslag for personer med utviklingshemming i større leilighetsbygg under oppføring. Den gir en praktisk beskrivelse av prosessen, fra planlegging til realisering, og bygger på erfaringer fra prosjektet Meglergården i Bærum kommune. Bærum har utviklet en modell mange andre kommuner ønsker å lære av.
Rapporten analyserer betaling, mislighold og tap på startlån mellom 2020 og 2024. Til tross for at startlåntakere generelt har lavere inntekt og dermed er mer utsatt for betalingsproblemer når rente- og andre kostnader øker, viser funnene ingen signifikant økning i mislighold i perioden. Ni av ti betjener lånet som avtalt, og andelen saker til inkasso er stabil. Det er variasjoner mellom kommunene.
Over hele Norge står tusenvis av bygg tomme, mens boligbehovet øker. Kan gamle skoler, aldershjem eller industribygg få nytt liv som boliger? En ny rapport viser hvordan transformasjon av eksisterende bygningsmasse kan spare natur, bevare kulturminner og gi fleksible boformer. Gjenbruk gir mulighet til å bevare bygninger som betyr mye for folk. Seks bygg er studert – med løsninger for både fellesskap og samfunnsnytte.
Øystre Slidre ønsker å gi gamle sykehjemmet nytt liv gjennom transformasjon og ombruk. Mulighetsstudiet svarer på kommunens behov for flere boliger, uformelle møteplasser og utvikling av Heggenes sentrum. Medvirkningsverkstedene ga kunnskap om innbyggernes ønsker for Heggenes og ideer til fremtidig bruk av andre tome bygg. Av fire forslag har kommunen valgt å gå videre med ett.
Mange eldre og personer med funksjonsnedsettelse bor i boliger som er lite egnet. Husene har ofte bruksrom fordelt på flere etasjer, små bad og vanskelig adkomst. Det er ikke alltid mulig å tilrettelegge eller bygge om, enten på grunn av boligens tilstand, beliggenhet eller beboerens økonomi. En mulig løsning er en mobil modul med alle nødvendige rom på ett plan, som kan kobles til eksisterende bolig. Det er laget to skisseforslag etter gjennomførte befaringer. Det ene viser en modul med bare bad, mens det andre også gir plass til inngangsparti og soverom i tillegg til bad.
Tilgang på egnede boliger er en nøkkelfaktor å sikre bosetting, næringsutvikling og levende lokalsamfunn i distriktskommuner. Dette prosjektet har brukt design metodikk for å utvikle forslag til nye og mer målrettede tiltak, basert på innbyggernes faktiske behov. Prosjektet har identifisert flere relevante tiltak gjennom samarbeid internt i kommunen, på tvers av forvaltningsnivåer og med aktører i boligbransjen.
Husbanken gjennomfører en årlig analyse av startlånsordningen. Analysen for 2024 viser hvordan startlånet fungerer i en tid med høyere renter og levekostnader, samt økte boligpriser. Startlånet hjelper fortsatt personer med vedvarende økonomiske utfordringer inn i boligmarkedet. De fleste beholder boligen sin, og få misligholder lånet. Samtidig øker presset på ordningen. Analysen viser en tydelig forskyving i hvem som får startlån. Flere som får startlån i dag, ville fått lån i vanlig bank tidligere. Dermed treffer ordningen færre med lavere inntekt. Det må målrettet innsats til fra både staten og kommunene for at ordningen fortsatt skal bidra til at flere med lave inntekter blir boligeiere.
Rambøll Management Consulting har, på oppdrag fra Husbanken, undersøkt startlånsøkernes erfaringer, behov og opplevelse av ordningen. Undersøkelsen bygger hovedsakelig på dybdeintervjuer med søkere. Resultatene viser at startlånet har stor positiv betydning for de som får det. Det gir bedre bokvalitet, trygghet og forutsigbarhet. Samtidig kan søknadsprosessen oppleves som krevende, særlig for de som har lite digital erfaring
Heim kommune har utviklet ulike boligkonsepter for å møte utfordringene i boligmarkedet. Denne rapporten beskriver prosjektet «GammelHeim», der kommunen har kartlagt innbyggere over 60 år, økt deres kunnskap om egne behov og muligheter for å bo lenger hjemme, og utviklet små, tilgjengelige eneboliger tilpasset denne gruppen. Boligene bygges av kommunen og selges til eldre innbyggere som har behov for – og ønske om – å flytte til en mer sentral og bedre tilpasset bolig. Løsningen er skalerbar og kan utvides i takt med befolkningens behov, uten å belaste kommunens økonomi.
I 2024 har bydel Bjerke laget et kunnskapsgrunnlag og utviklet en modell for hvordan bosette flyktninger i modulbygg. Det har de gjort gjennom å bosette 35 enslige flyktninger. Hensikten var å legge til rette for vellykket integrering og et godt bomiljø. Bydelen samarbeidet med Boligbygg Oslo KF og fikk tilskudd til boligsosiale tiltak fra Husbanken. Erfaringene benyttes til å bosette 17 familier i modulbygg i 2025.
Senja kommune har testet ut tre pilotordninger for å skaffe flere boliger i et svakt boligmarked i distriktet: Tapsgaranti, omsetningsgaranti og prøvebo. Ordningene har vært testet ut i kombinasjon med andre boligpolitiske virkemidler fra kommunen og Husbanken. Senja kommune oppnådde målet for perioden, nemlig økt nybygging i distriktene
Sel kommune har gjennomført en plan- og designkonkurranse for boligutvikling på tomta til gamle Otta skole. Tre arkitektteam har levert kreative konsepter som kombinerer variert boligtilbud og elvepark. Prosjektet gir kommunen et solid grunnlag for videre utvikling, med mål om bærekraftige og attraktive bomiljø i sentrum av Otta
Denne rapporten presenterer resultatene fra Husbankens boligundersøkelse 2024, som har til hensikt å kartlegge befolkningens holdninger, preferanser og planer knyttet til boligmarkedet. Undersøkelsen gir et innsiktsfullt bilde av hvordan folk bor i dag, og hvilke forventninger og ønsker de har til fremtidige boforhold. Resultatene fra 2024 er sammenlignet med funn fra tilsvarende undersøkelser gjennomført i 2023 og 2022, og belyser utviklingstrekk over tid.
Oslo Economics (OE) har på oppdrag fra Husbanken kartlagt kommunenes erfaringer med tilskuddsordningen så langt. I rapporten vurderes måloppnåelse, kommunenes kjennskap til ordningen og Husbankens forvaltning. Kartleggingen bygger på en spørreundersøkelse til alle landets kommuner og dybdeintervjuer med utvalgte kommuner og Husbankens saksbehandlere. Rapporten viser at ordningen er godt kjent, svært etterspurt og et effektivt virkemiddel for å redusere energiforbruk og forbedre bygg permanent.
Kan et pilotprosjekt bidra til å tette hullene i overgangen fra fengsel til et selvstendig liv? Det var ett av spørsmålene stiftelsen CRUX skulle finne svar på i samarbeid med Kriminalomsorgen vest og Bergen kommune. I forprosjektet «Mellom-rom» har de undersøkt forutsetningene for et pilotprosjekt med potensielle samarbeidspartnere, finansiering, lokasjon og konseptforslag. Funnene viser blant annet at kombinasjonen bolig, arbeidstrening og tett oppfølging er en forutsetning, samt at samarbeidet mellom offentlig og frivillig sektor må struktureres bedre.
Asplan Viak har oppdatert sin teoretiske beregning av «tomme boliger» her kalt boligreserve, som er forskjellen mellom boliger og husholdninger på grunnkretsnivå. Notatet beskriver boligreserven i kommunene ved inngangen av 2024 etter to år med bosetting av mange ukrainske flyktninger. Samlet anslår Asplan Viak en boligreserve på 111.700 boliger ved inngangen av 2024. Da er ikke fritidsboliger regnet med. Dette er en nedgang på ca. 10,4 prosent sammenlignet med boligreserven anslått for inngangen av 2023
I dette prosjektet har bo-teamet i Kirkens bymisjon benyttet brukermedvirkning og samarbeid på tvers av kommunal, statlig og ideell sektor. Dette har de gjort for å styrke og spisse det boligsosiale arbeidet rettet mot unge voksne mellom 18 og 25 år. I prosjektets første fase har både kvalitativ og kvantitativ metodikk blitt benyttet. Resultatene fra dette arbeidet vil bli lagt til grunn for praktisk boligsosialt arbeid i fase 2.