Rapporter

Rapporten analyserer hvordan leiemarkedene fungerer i norske distriktskommuner. Den bygger på registerdata, litteraturgjennomgang og intervjuer med kommuner og aktører i leiemarkedet. Analysen viser at høye byggekostnader, lav boligbygging og mange uegnede boliger gir svake leiemarkeder, særlig for eldre og tilflyttende arbeidskraft. Rapporten foreslår økonomiske, organisatoriske og regulatoriske tiltak for å styrke tilbudet av egnede leieboliger og bidra til bærekraftig bosetting i distriktene.

• Samfunnsøkonomisk analyse
• Oslo
• 2026

• Last ned

Mange kommuner opplever at nye boligprosjekter blir stoppet av nabolagsprotester. Sammen med norske kommuner har Geminisenteret HelsA utviklet et dialogverktøy som kommunene kan bruke. Verktøyet bidrar med konkrete råd og metoder for hvordan kommunen kan komme i god dialog med nabolaget i forkant, under og etter nye boligprosjekter. Dette er versjon 2 av verktøyet som har vært testet ut av Stavanger og Tromsø kommuner.

• NTNU Samfunnsforskning AS
• Oslo
• 2026

• Last ned

Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) har i samarbeid med Norkart kartlagt omfanget av tomme boliger i Norge. Kartleggingen viser at den reelle boligreserven er om lag 202 000 boliger når ubeboelige boliger trekkes fra. For 2025 er det gjort en mer grundig kartlegging enn tidligere, som gir bedre datagrunnlag, men fortsatt med usikkerhet i anslagene. Rapporten undersøker også hvorfor både private og kommunale boliger står tomme.

• Samfunnsøkonomisk Analyse og Norkart
• Oslo
• 2026

• Last ned

Rapporten oppsummerer et prosjekt der HelseINN har utviklet og testet et mobilt visningshjem med teknologiske løsninger. Det er en flyttbar utstilling som kan brukes ulike steder som klasserom eller messer. Erfaringene viser at teknologi blir best forstått når den knyttes til konkrete hverdagsutfordringer og brukes som grunnlag for dialog, læring og folkeopplysning. Visningshjemmet er utviklet i samarbeid med kommuner, akademia og frivillige aktører, og retter seg mot brukere, pårørende, ansatte i helse- og omsorgstjenester, studenter og undervisere.

• HelseINN
• Elverum
• 2026

• Last ned

NIBR har sett nærmere på hvordan boligkjøpsmodeller kan inngå i en helhetlig boligpolitikk med utgangspunkt i de tre casekommunene Moss, Arendal og Kristiansand. Rapporten beskriver kommunenes boligsosiale utfordringer og hvordan disse er forankret i planer og mål, samt hvilken rolle boligkjøpsmodeller har i dette arbeidet. Den gir en oversikt over ulike modeller, samspillet med startlån og bostøtte og aktører som tilbyr dem. Videre har de analysert lokale boligmarkeder og hvorvidt husstander med lave inntekter har mulighet til å kjøpe bolig.

• NIBR
• Oslo
• 2026

• Last ned

I Skaun kommune har fire ungdommer med utviklingshemming i hver sin periode bodd i "øve-leilighet". Målrettet trening i trygge omgivelser ga dem bedre praktiske ferdigheter, større selvstendighet og livsmestring. Oppholdet i Øvebo la grunnlag for å vurdere videre bolig- og tjenestebehov. Prosjektet viser at unge utviklingshemmede trenger god kartlegging, oppfølging, fleksible og individuelle løsninger for å lykkes. Prosjektet fortsetter i fase 2 som ser på hvordan modellen kan utvikles videre.

• Skaun kommune
• Børsa
• 2026

• Last ned

Veien fra søknad om startlån til boligkjøp kan være lang. Rapporten ser på hvor lang tid det tar, med særlig vekt på bruken av finansieringsbevis i perioden 2020-2025. Det er en betydelig andel finansieringsbevis som ikke fører til boligkjøp. Hvor lang tid det tar før en husstand med finansieringsbevis får kjøpt bolig varierer mellom kommuner og mellom ulike typer husstander. Størrelsen på inntekten har fått større betydning for husstandens mulighet til å få kjøpt bolig. Sannsynligheten for å kjøpe bolig med finansieringsbevis har gått ned de siste årene.

• Hans Christian Sandlie
• Oslo
• 2026

• Last ned

Ved å bruke det kommunale handlingsrommet har distriktskommunen Høylandet lyktes med å "kickstarte" det lokale boligmarkedet. Nå har de laget en veileder med konkrete råd og tips for hvordan samarbeid med innbyggerne, byggebransje, lokale banker og andre interessenter kan sette fart i det lokale boligmarkedet. Veilederen skal hjelpe andre distriktskommuner med å utvikle et boligmarked som i større grad dekker innbyggernes og kommunens behov.

• Høylandet kommune
• Høylandet
• 2026

• Last ned

I denne masteroppgaven har studenten undersøkt hvordan innbyggerne opplever å bo i Fjell og Konnerud bydeler i Drammen. Sammensetningen av innbyggerne i de to bydelene er ulik, og det er også opplevelsen av trygghet og tilknytning. For at begge bydelene skal være sosialt bærekraftige må de utvikles slik at innbyggerne opplever tilhørighet og trygget. Mulighet for at «alle» kan kjøpe egen bolig er en viktig faktor i dette arbeidet.

• Simen Juvastøl Masteroppgave ved USN
• Drammen
• 2026

• Last ned

Dette prosjektet har undersøkt muligheten for å samle startlåns forvaltningen for elleve kommuner i regionen. Intensjonen var å styrke kompetanse, effektivitet og likebehandling på tvers av kommunene. Rapporten viser at selv om et felles kontor kan gi faglige og organisatoriske fordeler, vurderer kommunene at gevinstene ikke er store nok til å endre dagens modell. Likevel peker rapporten på et betydelig uutnyttet potensial for tettere samarbeid og mer strategisk bruk av Husbankens virkemidler fremover.

• Hammerfest
• 2026

• Last ned

Håndboken er utarbeidet som del av et treårig prosjekt i Oslo kommune og bygger på forskning, erfaringskunnskap og empiriske data fra eksisterende boligtiltak. Den sammenfatter intervjuer med beboere og fagpersoner, befaringer og brukermedvirkning. Prosjektet viser at det er behov for tydeligere differensiering av målgruppen og mer tilpassede boligtiltak. Riktig utforming og grad av forsterkning bidrar til økt bostabilitet og bedre ressursbruk. Håndboken er et kunnskapsbasert verktøy for å planlegge, prosjektere og beslutte boligtiltak for personer med rus- og psykiske helseproblemer.

• Oslo kommune
• Oslo
• 2026

• Last ned

Prosjektet har kartlagt boligbehov og preferanser blant innbyggere og potensielle tilflyttere i regionen. Den viste blant annet at 71 prosent av førstegangskjøperne ikke kunne kjøpe bolig over tre millioner kroner, mens snittprisen i Hallingdal er 3,1 millioner. Den viste også at det finnes tilflytterpotensial, men mangel på boliger og relevante jobber er et hinder. Prosjektet har utviklet to konseptskisser: Solenga, et sentrumsnært borettslag med sosiale boformer, og Reveskogen, naturnære, plasseffektive boliger med fellesskapsløsninger.

• Ål kommune
• Ål
• 2026

• Last ned

Tromsø har et presset leiemarked. Andelen leietakere, turisme og annet korttidsutleie øker samtidig. Masteroppgaven undersøker hvordan profesjonelle eiendomsaktører kan bidra til et sunnere og mer bærekraftig leiemarked. Noen av rådene som kommer fram i oppgaven er å utnytte Husbankens virkemidler bedre, flere profesjonelle utleiere, offentlig/ privat samarbeid, effektiv byggesaksbehandling, flere studentboliger og ordinære boliger og regulert korttidsutleie.

• Henrik Åsali Hanssen
• Trondheim
• 2026

• Last ned

Masteroppgave som viser hvordan Brattøra i Trondheim kan utvikles til et mer miljøvennlig og sosialt aktivt område. Et kontorbygg bygges om til et åpent bygg med boliger, arbeidsplasser og tilbud for nabolaget. Bygningskroppen bevares, men strukturen endres. Utadrettede virksomheter legges på gateplan for å skape liv på dag- og kveldstid, med kontorer i andre etasje og 53 leiligheter i de resterende etasjene. En rolig bakgård, gode fasader og balkonger skjerm mot støy.

• Masteroppgave i arkitektur NTNU
• Trondheim
• 2026

• Last ned

Husbanken gjennomfører årlig en analyse av bostøtten, og i 2025 publiserer vi analysen for første gang i egen rapport. Rapporten undersøker i hvilken grad ordningen bidrar til at husstander med lave inntekter og høye boutgifter kan bo i en egnet bolig. Rapporten viser at bostøtten fortsatt er viktig, men at treffsikkerheten er redusert over tid. Siden 2024 er det gjort flere endringer i ordningen, og rapporten løfter frem noen av de mest sentrale. Gjennomgangen viser at tiltakene virker etter hensikten, men at det kan stilles spørsmål om i hvilken grad innretningen av tiltakene er i tråd med behovsprøvingen av bostøtten og prinsippet om likebehandling. Rapporten viser at det er behov for å tydeliggjøre bostøttens rolle og formål i praksis, og er i så måte et oppspill til diskusjonen om den framtidige utviklingen av dette viktige boligsosiale virkemiddelet.

• Husbanken
• Oslo
• 2025

• Last ned

Høye energipriser har økt bevisstheten rundt energiforbruk i norske husstander. Rapporten avdekker at beslutninger om ENØK tiltak sjelden tas isolert, de kobles til annet nødvendig vedlikehold. Dagens støtteordninger belønner dyre, totale oppgraderinger, mens moderate og smarte tiltak ved vedlikehold får lite støtte. Dette favoriserer de mest ressurssterke og ikke husholdninger med størst behov.

• Valdres næringshage
• Fagernes
• 2025

• Last ned

Rapporten «Bedre boligregister» undersøker korleis matrikkel (Eigedomsregisteret) og Folkeregisteret gir innsikt i bustadmassa og leigemarknaden, og kvar avvik oppstår mellom registrert og faktisk bruk. Rapporten kartlegg talet på sokkelbustader (anslagsvis 241 000) og finn at meir enn halvparten av desse ikkje er registrert som eigne bueiningar i matrikkelen. Rapporten går inn på årsakene til mangelfulle register og kjem med forslag til forbetringar.

• Norkart og Samfunnsøkonomisk Analyse
• Oslo
• 2025

• Last ned

Prosjektet ser på hvordan tomme og gamle bygg og boliger rundt om i Norge kan få nytt liv gjennom ulike tiltak. I rapporten redegjør Fortidsminne foreningen for hvordan det har vært jobbet med fem ulike pilotkommuner; Heim, Kvitsøy, Sør-Aurdal, Vinje og Rollag. De har kartlagt tomme boliger i kommunene, gjennomført mulighetsstudier av fem konkrete bygg og utviklet konsept for hvordan disse byggene kan bli boliger og bygg som kan brukes på nytt. Rapporten gir mange gode innspill og tips til andre som skal gjenbruke eksisterende bygg.

• Fortidsminneforeningen
• Oslo
• 2025

• Last ned

Rapporten fra denne diplomoppgaven viser at «tilhørighet oppstår når arkitekturen gir plass til hverdagslige møter i mellomrommene». Studenten har undersøkt to nabolag på Sagene i Oslo. I nabolaget Løkkebakken fant studenten sterke nabofellesskap, men også og gradvis privatisering og beboere som opplevde ensomhet. Denne innsikten ble brukt til å utforme uterommene i Sagveien på en ny måte, et nabolag i endring. Forslaget viser blant annet at små grep og beskjedne arkitektoniske tiltak kan utløse sosiale ressurser i nabolaget og styrke opplevelsen av hjemlighet.

• Hugo Smith Vedal
• Oslo
• 2025

• Last ned

Hvordan kan kommunene bruke «business intelligence» (BI) på en strategisk måte i boligforvaltning? Stavanger er case i studien som viser at BI har betydelig urealisert potensiale som premissgiver for beslutningsstøtte, ressursutnyttelse og krisehåndtering i kommunal boligforvaltning. Hindrene ligger blant annet i fragmenterte datasystemer, manglende kompetanse, uklar eierstruktur og juridiske begrensninger for å dele data. Samtidig viser studien betydelige muligheter: Det er økt strategisk interesse for BI, og kulturen for datadrevet praksis på tvers av sektorer vokser.

• Masteroppgave ved UiS
• Stavanger
• 2025

• Last ned