Her finner du resultater av boligforskning og boligsosialt utviklingsarbeid, samt masteroppgaver knyttet til utvalgte boligspørsmål. Rapportene er bestilt og finansiert av Husbanken.
Fyresdal har en utfordrende boligsituasjon med høye byggekostnader, lav prisutvikling og lite tilgjengelige boliger. Prosjektet på Århusjordet skal utvikles med bærekraftige og attraktive boformer. Gjennom prosjektet har Fyresdal kommune fått mulighet til å jobbe med ulike bo-konsepter. Lokale forhold, ulike boligtyper og fellesskapsløsninger har blitt viet tid og oppmerksomhet i prosjektet.
Kommunene i Lister på Sørlandet står overfor økende demografiske utfordringer med stadig flere eldre innbyggere. Samtidig er tilgangen på arbeidskraft redusert, og boligmarkedet er krevende. Målet med prosjekt «BOpilot» har vært å styrke samarbeidet lokalt og øke kompetanse og kvalitet på boligplanleggingen. I prosjektet har kommunen jobbet tettere med næringslivet for å finne nye metoder. Samarbeid i en tidlig fase av ulike prosjekter har vært viktig. Gjennom «BOpilot» har det blitt informert, kurset og etablert kontakt med lokalt næringsliv og innbyggere.
Rapporten oppsummerer fase to av prosjektets tre faser/år. Hovedmål har vært å finne konkrete boligløsninger som kan gi unge voksne mellom 18 og 25 år som opplever utenforskap, et bedre utgangspunkt til å mestre framtiden sin. Bymisjonen har også etablert en "Ung Mentor" ordning. Mentoren er en trygg, jevnaldrende person å lene seg på. En som lytter, støtter og viser vei til aktiviteter, fellesskap og relevante hjelpetjenester. Flere unge voksne har blitt bosatt i egnede boliger og prosjektet vurderes som vellykket.
Halden kommune har kartlagt og fulgt opp personer uten fast bosted som bor i båt, bil eller midlertidige løsninger og som i liten grad bruker kommunale botilbud. Erfaringene viser at båtliv kan gi selvstendighet, men også usikkerhet og manglende stabilitet. Rapporten anbefaler mer fleksible løsninger, rusfrie og skjermede tilbud, oppsøkende team og innføring av Housing First.
Rapporten analyserer hvordan leiemarkedene fungerer i norske distriktskommuner. Den bygger på registerdata, litteraturgjennomgang og intervjuer med kommuner og aktører i leiemarkedet. Analysen viser at høye byggekostnader, lav boligbygging og mange uegnede boliger gir svake leiemarkeder, særlig for eldre og tilflyttende arbeidskraft. Rapporten foreslår økonomiske, organisatoriske og regulatoriske tiltak for å styrke tilbudet av egnede leieboliger og bidra til bærekraftig bosetting i distriktene.
Mange kommuner opplever at nye boligprosjekter blir stoppet av nabolagsprotester. Sammen med norske kommuner har Geminisenteret HelsA utviklet et dialogverktøy som kommunene kan bruke. Verktøyet bidrar med konkrete råd og metoder for hvordan kommunen kan komme i god dialog med nabolaget i forkant, under og etter nye boligprosjekter. Dette er versjon 2 av verktøyet som har vært testet ut av Stavanger og Tromsø kommuner.
Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) har i samarbeid med Norkart kartlagt omfanget av tomme boliger i Norge. Kartleggingen viser at den reelle boligreserven er om lag 202 000 boliger når ubeboelige boliger trekkes fra. For 2025 er det gjort en mer grundig kartlegging enn tidligere, som gir bedre datagrunnlag, men fortsatt med usikkerhet i anslagene. Rapporten undersøker også hvorfor både private og kommunale boliger står tomme.
Rapporten oppsummerer et prosjekt der HelseINN har utviklet og testet et mobilt visningshjem med teknologiske løsninger. Det er en flyttbar utstilling som kan brukes ulike steder som klasserom eller messer. Erfaringene viser at teknologi blir best forstått når den knyttes til konkrete hverdagsutfordringer og brukes som grunnlag for dialog, læring og folkeopplysning. Visningshjemmet er utviklet i samarbeid med kommuner, akademia og frivillige aktører, og retter seg mot brukere, pårørende, ansatte i helse- og omsorgstjenester, studenter og undervisere.
NIBR har sett nærmere på hvordan boligkjøpsmodeller kan inngå i en helhetlig boligpolitikk med utgangspunkt i de tre casekommunene Moss, Arendal og Kristiansand. Rapporten beskriver kommunenes boligsosiale utfordringer og hvordan disse er forankret i planer og mål, samt hvilken rolle boligkjøpsmodeller har i dette arbeidet. Den gir en oversikt over ulike modeller, samspillet med startlån og bostøtte og aktører som tilbyr dem. Videre har de analysert lokale boligmarkeder og hvorvidt husstander med lave inntekter har mulighet til å kjøpe bolig.
I Skaun kommune har fire ungdommer med utviklingshemming i hver sin periode bodd i "øve-leilighet". Målrettet trening i trygge omgivelser ga dem bedre praktiske ferdigheter, større selvstendighet og livsmestring. Oppholdet i Øvebo la grunnlag for å vurdere videre bolig- og tjenestebehov. Prosjektet viser at unge utviklingshemmede trenger god kartlegging, oppfølging, fleksible og individuelle løsninger for å lykkes. Prosjektet fortsetter i fase 2 som ser på hvordan modellen kan utvikles videre.
Veien fra søknad om startlån til boligkjøp kan være lang. Rapporten ser på hvor lang tid det tar, med særlig vekt på bruken av finansieringsbevis i perioden 2020-2025. Det er en betydelig andel finansieringsbevis som ikke fører til boligkjøp. Hvor lang tid det tar før en husstand med finansieringsbevis får kjøpt bolig varierer mellom kommuner og mellom ulike typer husstander. Størrelsen på inntekten har fått større betydning for husstandens mulighet til å få kjøpt bolig. Sannsynligheten for å kjøpe bolig med finansieringsbevis har gått ned de siste årene.
Ved å bruke det kommunale handlingsrommet har distriktskommunen Høylandet lyktes med å "kickstarte" det lokale boligmarkedet. Nå har de laget en veileder med konkrete råd og tips for hvordan samarbeid med innbyggerne, byggebransje, lokale banker og andre interessenter kan sette fart i det lokale boligmarkedet. Veilederen skal hjelpe andre distriktskommuner med å utvikle et boligmarked som i større grad dekker innbyggernes og kommunens behov.
I denne masteroppgaven har studenten undersøkt hvordan innbyggerne opplever å bo i Fjell og Konnerud bydeler i Drammen. Sammensetningen av innbyggerne i de to bydelene er ulik, og det er også opplevelsen av trygghet og tilknytning. For at begge bydelene skal være sosialt bærekraftige må de utvikles slik at innbyggerne opplever tilhørighet og trygget. Mulighet for at «alle» kan kjøpe egen bolig er en viktig faktor i dette arbeidet.
Dette prosjektet har undersøkt muligheten for å samle startlåns forvaltningen for elleve kommuner i regionen. Intensjonen var å styrke kompetanse, effektivitet og likebehandling på tvers av kommunene. Rapporten viser at selv om et felles kontor kan gi faglige og organisatoriske fordeler, vurderer kommunene at gevinstene ikke er store nok til å endre dagens modell. Likevel peker rapporten på et betydelig uutnyttet potensial for tettere samarbeid og mer strategisk bruk av Husbankens virkemidler fremover.
Håndboken er utarbeidet som del av et treårig prosjekt i Oslo kommune og bygger på forskning, erfaringskunnskap og empiriske data fra eksisterende boligtiltak. Den sammenfatter intervjuer med beboere og fagpersoner, befaringer og brukermedvirkning. Prosjektet viser at det er behov for tydeligere differensiering av målgruppen og mer tilpassede boligtiltak. Riktig utforming og grad av forsterkning bidrar til økt bostabilitet og bedre ressursbruk. Håndboken er et kunnskapsbasert verktøy for å planlegge, prosjektere og beslutte boligtiltak for personer med rus- og psykiske helseproblemer.
Prosjektet har kartlagt boligbehov og preferanser blant innbyggere og potensielle tilflyttere i regionen. Den viste blant annet at 71 prosent av førstegangskjøperne ikke kunne kjøpe bolig over tre millioner kroner, mens snittprisen i Hallingdal er 3,1 millioner. Den viste også at det finnes tilflytterpotensial, men mangel på boliger og relevante jobber er et hinder. Prosjektet har utviklet to konseptskisser: Solenga, et sentrumsnært borettslag med sosiale boformer, og Reveskogen, naturnære, plasseffektive boliger med fellesskapsløsninger.
Tromsø har et presset leiemarked. Andelen leietakere, turisme og annet korttidsutleie øker samtidig. Masteroppgaven undersøker hvordan profesjonelle eiendomsaktører kan bidra til et sunnere og mer bærekraftig leiemarked. Noen av rådene som kommer fram i oppgaven er å utnytte Husbankens virkemidler bedre, flere profesjonelle utleiere, offentlig/ privat samarbeid, effektiv byggesaksbehandling, flere studentboliger og ordinære boliger og regulert korttidsutleie.
Masteroppgave som viser hvordan Brattøra i Trondheim kan utvikles til et mer miljøvennlig og sosialt aktivt område. Et kontorbygg bygges om til et åpent bygg med boliger, arbeidsplasser og tilbud for nabolaget. Bygningskroppen bevares, men strukturen endres. Utadrettede virksomheter legges på gateplan for å skape liv på dag- og kveldstid, med kontorer i andre etasje og 53 leiligheter i de resterende etasjene. En rolig bakgård, gode fasader og balkonger skjerm mot støy.
Husbanken gjennomfører årlig en analyse av bostøtten, og i 2025 publiserer vi analysen for første gang i egen rapport. Rapporten undersøker i hvilken grad ordningen bidrar til at husstander med lave inntekter og høye boutgifter kan bo i en egnet bolig. Rapporten viser at bostøtten fortsatt er viktig, men at treffsikkerheten er redusert over tid. Siden 2024 er det gjort flere endringer i ordningen, og rapporten løfter frem noen av de mest sentrale. Gjennomgangen viser at tiltakene virker etter hensikten, men at det kan stilles spørsmål om i hvilken grad innretningen av tiltakene er i tråd med behovsprøvingen av bostøtten og prinsippet om likebehandling. Rapporten viser at det er behov for å tydeliggjøre bostøttens rolle og formål i praksis, og er i så måte et oppspill til diskusjonen om den framtidige utviklingen av dette viktige boligsosiale virkemiddelet.
Høye energipriser har økt bevisstheten rundt energiforbruk i norske husstander. Rapporten avdekker at beslutninger om ENØK tiltak sjelden tas isolert, de kobles til annet nødvendig vedlikehold. Dagens støtteordninger belønner dyre, totale oppgraderinger, mens moderate og smarte tiltak ved vedlikehold får lite støtte. Dette favoriserer de mest ressurssterke og ikke husholdninger med størst behov.