Rapporter

Her finner du resultater av boligforskning og boligsosialt utviklingsarbeid, samt masteroppgaver knyttet til utvalgte boligspørsmål. Rapportene er bestilt og finansiert av Husbanken. 

Tema
Søk i hele Koha-databasen
  1. Denne rapporten oppsummerer Husbankens analyse av betaling, mislighold og tap på startlån. Startlån hjelper personer med lav inntekt og egenkapital å eie og beholde bolig. Analysen dekker perioden 2020–2023, preget av økte levekostnader og høyere utlånsrenter. I stort er bildet at 9 av 10 startlånskunder overholder låneforpliktelsene sine. Andelen som betaler i tide har økt svakt i perioden, og det er ingen tegn til økt mislighold. Mislighold og inkasso er dobbelt så vanlig i de minst sentrale kommunene som i de mest sentrale, og inkasso forekommer tre ganger så ofte. Omtrent en tredel av startlånene har fastrente, som gir lavere mislighold enn flytende rente. 7 330 lån har fastrenteavtaler som utløper innen 2027. Disse kommer fra et lavere rentenivå og vil kunne få betalingsutfordringer når bindingsperioden utløper.

    • Husbanken
    • Oslo
    • 2024
  2. Dyrøy kommune har laget en boligportal som løfter fram skreddersydde virkemiddel- og tjenestepakker for vanskeligstilte i boligmarkedet. Alt om bolig finnes her, inkludert startlån, bostøtte og etableringstilskudd. Den har 3D-visning av gratis tomter og utfyllende informasjon om kommunen. Kommunen har også tatt i bruk Kobo. Prosjektet har ført til et mer effektivt boligarbeid, økt virkemiddelbruk og et styrka omdømme som attraktivt bo – og arbeidssted.

    • Eirik Coucheron Varvik - Dyrøy kommune
    • Brøstadbotn
    • 2024
  3. Masteroppgaven ser på hvordan utleiemeglere preger utleiesektoren i Oslo. Studien finner at leieprisen stiger raskere for boliger som håndteres av utleiemeglere. Utleiemeglerens kjennskap til markedet og lover, sørger for at muligheter for økning av leieprisen bli utnyttet maksimalt. Meglerne fungerer som portvoktere for hvem som får komme inn på leiemarkedet og overfører risikoen ved å eie bolig fra den som eier til den som leier boligen. Det blir enklere å eie sekundærbolig som leies ut, og dette påvirker strukturen i boligmarkedet.

    • Masteroppgave fra universitetet i Lund
    • Lund
    • 2024
  4. Masteroppgaven har undersøkt hvordan bygdevekstpiloter kan bidra til boligutvikling i rurale distrikter i Norge, og hvlike utfordringer og muligheter som finnes for bygdevekst og boligutbygging i Vestre Varanger. Studien har brukt intervjuer og dokumentanalyse. Studenten har konkludert med at bygdevekstavtaler kan være viktige for å få til utvikling, men at det også kreves engasjement og samarbeid på tvers av kommuner, statlige og private aktører.

    • Juhan Daniel Holm Balto
    • Trondheim
    • 2024
  5. Masteroppgave som undersøker nettverk av "pådrivere" som vil utvikle den tredje boligsektor, for å tilby boligalternativ til personer som faller utenfor både den markedsdrevne og den kommunale boligsektoren. Studien finner at tross betydelig innsats hos pådrivere, stopper fremdriften fordi ingen påtar seg ansvaret for videre utvikling. Kultur og økonomi er viktige barrierer, ingen ønsker å påta seg kostnaden med å utvikle sektoren videre. Studenten konkluderer med at den sosiale dimensjonen av bærekraft i boligpolitikken må prioriteres for å lykkes med arbeidet.

    • Masteroppgave ved NTNU
    • Trondheim
    • 2024
  6. Notatet presenterer og diskuterer tre nye sykehjems-/boligkonsepter i norske kommuner. Rapporten finner at nye arbeidsmåter krever omstilling og tar tid, men at det er gjort gode erfaringer i alle de tre konseptene. Personalet endrer arbeidsmåte for å implementere nye konseptet, men opplever utfordringer i møte med beboernes ulike behov. Erfaringene fra prosjektene er positive, men det er behov for videre forskning for å gi en mer helhetlig forståelse av tilbudene.

    • Karin Høyland
    • Oslo
    • 2024
  7. Rapport fra forprosjekt for en konkret tomt i Melhus kommune. Norgeshus har undersøkt hvordan god planlegging og alderstilpassede boliger kan redusere ensomhet og berike både enkeltindividet og samfunnet som helhet. De har gjennomført intervjuer med potensielle beboere og ansatte i kommunen som jobber tett med eldre og alderstilpassede boliger. Norgeshus har utviklet konsept og programmering, for hvordan man kan bygge slike boliger. Tekniske tegninger og spesifikasjoner er tilgjengelige for den som henvender seg til Husbanken.

    • Melhus Kommune
    • Melhus
    • 2024
  8. Første trinn i mulighetsstudien «Aldersvennlig lokalsamfunn» er ferdigstilt i Telemarkskommunen Drangedal. I sluttrapporten beskriver kommunen planprosessen for å utvikle et potensielt aldersvennlig bo- og tjenestetilbud i «Doktormyra» nært sentrum. Tiltakene i planprosessen er mange, og samarbeid med private utbyggere er også sentralt. Mulighetsstudien er en del av kunnskapsgrunnlaget for arbeidet med en reguleringsplan. Prosjektet videreføres i trinn 2 som vil handle om å gjennomføre tiltakene som planen lander på.

    • Drangedal Kommune
    • Drangedal
    • 2024
  9. Skape et levende boligområde inkludert kommunale omsorgsboliger i Beiarn Beiarn kommune har gjennomført en plan- og designkonkurranse for å utvikle et nytt boligområde, der noen av boligene skal være omsorgsboliger. Målet med konkurransen var å skape et attraktivt og bærekraftig bomiljø som tiltrekker seg nye innbyggere og ivaretar behovene til eldre og personer med behov for omsorg. Rapporten beskriver konkurransens bakgrunn, prosess, resultater, og vinnerutkastet.

    • Beiarn kommune
    • Moldjord
    • 2024
  10. Regjeringen har innført et plankrav, for at kommunene skal kunne søke investeringstilskudd for omsorgsboliger og sykehjem. Behovet for fremtidige heldøgns omsorgsplasser skal vurderes ut fra nåværende bo- og tjenestetilbud, den eksisterende boligmassen og hvordan dette kan utvikles i tiden framover. I denne rapporten har Samfunnsøkonomisk analyse evaluert ordningen etter to år.

    • Samfunnsøkonomisk analyse AS
    • Oslo
    • 2024
  11. Målet for prosjektet har vært å utforske hvordan distriktskommuner kan legge til rette for å utvikle flere aldersvennlige boliger og bomiljø, slik at det gir gevinster for innbyggerne, kommunen og lokal samfunnsutvikling. Arbeidet har også hatt som mål å øke kunnskapen om hva som er flaskehalser og begrensninger, vurdere eksisterende virkemidler og gi forslag til nye. Sluttrapporten oppsummerer erfaringer og resultater fra arbeidet og anbefalinger om veien videre.

    • Distriktsentret
    • Steinkjer
    • 2024
  12. Samfunnsøkonomisk Analyse (SA) har evaluert Husbankens lån til boligkvalitet. Lånet skal blant annet bidra til flere boliger som er miljøvennlige og har god tilgjengelighet. I rapporten evaluerer SA låneordningens intensjon, forvaltning og måloppnåelse. De fremhever både de positive effektene ordningen har hatt, samt nødvendige forbedringer i låneprosessen og kriteriene. Rapporten understreker hvor viktig offentlige støtteordninger er for å korrigere for varierende kvalitet i boligmarkedet. Det gjelder spesielt for eldre og lavinntektsgrupper, samt distriktsområder med dårligere boligprisutvikling.

    • Erling Røed Larsen
    • Oslo
    • 2024
  13. Kommunene Folldal, Os i Nord-Østerdalen, og Sør-Aurdal i Valdres, ønsker å se på hvordan de kan bruke nedlagte institusjonsbygg til leiligheter, eventuelt kollektive boformer. Arbeidet har omfattet digitale møter, befaringer og prosessarbeid i kommunene med anbefalinger for innbyggermedvirkning, samt utstilling og presentasjon i hver kommune Høsten 2023 og våren 2024 ble det gjennomført tre mulighetsstudier som viser potensial i tre bygninger som ikke lenger er i bruk; En tidligere skole i Folldal, et alders og sykehjem i Rendalen og et menighetshus i Sør Aurdal kommune. Dette danner grunnlag for forprosjekter i alle tre kommunene med oppstart i 2024/2025.

    • Folldal kommune
    • Folldal
    • 2024
  14. Masteroppgaven ser på hvordan utleiemeglere preger utleiesektoren i Oslo. Studien finner at leieprisen stiger raskere for boliger som håndteres av utleiemeglere. Utleiemeglerens kjennskap til markedet og lover, sørger for at muligheter for økning av leieprisen bli utnyttet maksimalt. Meglerne fungerer som portvoktere for hvem som får komme inn på leiemarkedet og overfører risikoen ved å eie bolig fra den som eier til den som leier boligen. Det blir enklere å eie sekundærbolig som leies ut, og dette påvirker strukturen i boligmarkedet.

    • Masteroppgave fra universitetet i Lund
    • Lund
    • 2024
  15. Masteroppgaven peker på at gode planverktøy er viktige for godt samarbeid og samhandling, men at kravet om felles planlegging ikke nødvendigvis bidrar til dette. Studien peker på at det er få føringer for bruk av planverktøyet, og at eiendomsutviklerne mener lovverket gir dårlig forutsigbarhet i planprosessen. Kommunal områderegulering kan også svekke felles planlegging.

    • Masteroppgave fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet NMBU
    • Ås
    • 2024
  16. Bidrar ulike boligkjøpsmodeller (leie til eie, del-eie, mv) til at flere kommer seg inn på boligmarkedet? Masteroppgaven har tatt for seg private boligaktører, og hvorvidt samarbeid mellom ulike aktører kan gjøre modellene mer effektive. Konklusjonen er at modellene blir bedre gjennom god kommunikasjon, forhandlingskunnskap og erfaringsdeling mellom aktørene. Studien peker også på behov for endring i eierseksjonsloven og borettslagsloven.

    • Masteroppgave fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet NMBU
    • Ås
    • 2024
  17. Masteroppgave som undersøker hvordan familier opplever å bo i korttidsbolig på Grefsen i Oslo. Studien viser at bistanden som NAV gir til bostedsløse familier hovedsakelig er boligdrevet. Språket og relasjonene som NAV bruker påvirker hvordan familiene ser på situasjonen sin. Når en familie og NAV forstår situasjonen ulikt, kan familiene oppleve avmakt som fører til passivitet. Begge parter er imidlertid enige om at stabil boligsituasjon er en viktig for mestring på alle livsområder.

    • Nikolai Emil Lindberg
    • Oslo
    • 2024
  18. Denne masteroppgaven undersøker hvordan innbyggere på Grønland i Oslo erfarer gentrifiseringen av området. Den kvalitative analysen peker på at innbyggerne opplever gentrifiseringen udemokratisk og til hinder for at de kan påvirke utviklingen. Områdets særegne karakter svekkes, spesielt blir mangfoldet, det yrende folkelivet og bydelens upolerte stil truet. Kulturelle minoriteter, rusmisbrukere og tiggere blir ekskludert fra området, mens de opprinnelige innbyggernes fellesskapsbaserte syn på samfunnsliv- og utvikling blir neglisjert.

    • Charlie Dina Dickhausen
    • Oslo
    • 2024
  19. Masteroppgaven ser på organisering av kommunal ledelse, og om denne påvirker hvordan kommunalt ansatte lykkes med det boligsosiale arbeidet. Studien konkluderer med at informantene er fornøyde med en markedsbasert organisering, og at boligsosial lov fra 2023 støtter opp om suksessfaktorene for boligsosialt arbeid og denne måten å organisere arbeidet på.

    • Masteroppgave fra VID vitenskapelige høyskole
    • Oslo
    • 2024
  20. NOVA har undersøkt studenters betydning for leiemarkedet generelt og utleiemarkedet for vanskeligstilte grupper spesielt. De har sett både på mindre steder med mange studieplasser i forhold til innbyggere, og de større byene hvor det er flest studenter. Jevnt over er leieprisene høyere i disse kommunene og særlig i de største byene. Private utleiere er viktige for å opprettholde boligtilbudet, og det er flere profesjonelle aktører i markedet. Rapporten viser at studenter har betydning for leiemarkedet og boligtilbudet for vanskeligstilte grupper, men at de i liten grad konkurrerer med barnefamilier.

    • Maja Flåto
    • Oslo
    • 2024