I mai 2023 flyttet seks unge med utviklingshemming inn i nybygde Tyribo borettslag i Risør. De har kjøpt hver sin leilighet med startlån fra kommunen. Til tross for høye byggekostnader, klarte kommunen å realisere borettslaget med solid prosjektstyring.
Kommunen kjente godt til ungdommene fra de var barn, og visste at de hadde ansvar for å gi dem et godt sted å bo når de ble eldre. Ungdommene kjente hverandre også godt fra før, blant annet fra grunnskolen. Kommunen var usikre på om de ville sette i gang et slikt prosjekt på grunn av kostnadene til både bygget og driften. Et solid forprosjekt uten røde tall og tilskudd fra Husbanken var en forutsetning.
Målet var å sørge for at disse unge utviklingshemmede selv kunne bestemme hvordan de ville bo, på lik linje med andre innbyggere i Risør.
Kommunalsjefen for helse og omsorg tok initiativet i 2017. Da var den yngste elleve år og den eldste 19 år og klare for å planlegge sin egen bosituasjon. Den aktive foreldregruppa og kommunen drev prosjektet videre i felleskap og samarbeidet godt frem til innflytting i 2023.
Tomta er sentralt plassert i et ordinært boligfelt med kort vei til kollektivtransport, butikk, skole, fritidstilbud og Risør sentrum. Kommunen måtte rive de gamle og utdaterte kommunale boligene fra 60-tallet som stod der fra før og planere tomta etterpå. Også naboene så fram til å få «forskjønnet» byggefeltet med nye boliger og nye naboer.
Risør kommune var byggherre og stilte med gratis tomt og sin egen prosjektleder. De inngikk også en bindende fastprisavtale med foreldrene til de kommende beboerne på to millioner kroner per leilighet. Dersom det hadde blitt dyrere, ville kommunen dekket mellomlegget.
Fra saken ble besluttet i kommunestyret i 2022 og til innflytting, gikk det ett år og åtte måneder. Før det hadde prosjektgruppe brukt lang tid på å planlegge og finne funksjonelle og estetiske løsninger som var i samsvar med økonomi, Husbankens kriterier og beboernes ønsker.
- Vi var en gruppe på fire fra kommunen (prosjektleder, personale, helse og renhold) som møttes hver 14. dag sammen med de foresatte og med arkitekter en gang i måneden. I tillegg var det en referansegruppe med representanter fra de ansatte, livsløpsutvalget og råd for personer med funksjonsnedsettelser. Det gode samarbeidet i disse gruppene førte til at vi kunne legge fram et gjennomtenkt forprosjekt for politikerne. Dermed slapp vi forsinkelser, kostnadsøkninger, frem og tilbake, både i prosessen og frem mot kommunal beslutning og under bygging, forklarer Thorvaldsen.
For å holde felleskostnadene nede, valgte kommunen å legge inn kvaliteter som blant annet energibrønner til grunnvarme, ytterkledning i malmfuru med jernvitrol og 80 cm høy grunnmur med murstein for å hindre fukt på kledningen fra bakken. Disse kvalitetene har ført til at bygget ikke trenger utvendig vedlikehold på 40-50 år. I tillegg bygde de inn en svalgang mellom leilighetene og bakgården, slik at beboerne kan besøke hverandre uten å ta på skoa eller bare gå rett ut.
I det daglige bistår kommunen beboerne fra en eksisterende personalbase i nabobygget bare åtte meter fra personalinngangen.
- Dette var vi forpliktet til å gjøre, og det er fullt mulig å gjennomføre økonomisk. Beboerne klarer fint å betjene et startlån på to millioner, så lenge felleskostnadene er lave over lang tid. Med ledig tomt og den gunstige finansieringspakka fra Husbanken, var det vanskelig å la være å bygge. Kommunen kom veldig godt ut av dette, sier prosjektingeniør Tom Thorvaldsen i Risør kommune.
Ungdommene har selv påvirket utforming og løsninger sammen med sine foresatte. For eksempel fikk de velge farger, gulvbelegg og kjøkkentype ut fra tre alternativer som lå innenfor budsjettet. Foreldregruppa var sentralt gjennom hele prosessen og utgjør styret i borettslaget i dag. Sammen med beboerne bestemmer de husregler, vedtekter, felleskostnader og vedlikehold. Dersom en skulle flytte ut, har kommunen forkjøpsrett til avtalt pris, men borettslaget kan være med å bestemme hvem som skal flytte inn.
De totale prosjektkostnadene var på 23,8 millioner kroner. Det inkluderte 1,2 millioner for å rive de gamle boligene, å planere tomta flat og opparbeide fellesområdet utvendig. Kommunen var byggherre og fikk 9,5 millioner kroner i investeringstilskudd fra Husbanken pluss momskompensasjon. Denne gunstige støtteordningen sammen med god prosjektstyring med fastpris fra alle leverandørene, og at kommunen slapp å bygge ny personalbase, gjorde at de til slutt kunne selge hver leilighet for to millioner kroner.
Til syvende og sist satt kommunen igjen med et overskudd på 312 000 kroner. Dette beløpet ble satt av til diverse reparasjoner og endringer som ofte dukker opp etter ferdigstillelse, så i praksis gikk kommunen i null.
Alle beboerne har fått startlån av kommunen til å dekke hele eller deler av kjøpesummen. Kommunen trengte verken å bruke etableringstilskudd eller kommunal bostøtte for å komme i mål økonomisk.
Etter nesten ett års drift har bygget vært selvforsynt på energi. Energibrønnene, god isolering og vedlikeholdsfrie løsninger har lagt grunnlaget for lave og stabile felleskostnader. Energiutgiftene for hver bolig inkludert fellesområder er beregnet til cirka 500 kroner i måneden. Hver beboer betaler romslige 4700 kroner i felleskostnader per måned, inkludert 765 kroner i sparing til uforutsette ting.
Se regnestykke på hva en ung ufør kan få i startlån .
Veiledning til boliger til personer med utviklingshemming
Personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne bo like godt som andre