Felles framtid er et borettslag for personer med utviklingshemming i Stange kommune. Borettslaget stod ferdig i 2016. Her eier de ti beboerne sin egen leilighet, mens kommunen leier lokaler til sine ansatte.
Bli med inn og bli bedre kjent med Felles framtid i denne filmen:
Beboerne i borettslaget har kjent hverandre lenge. Mange av dem møttes og bodde sammen i noen år på det midlertidige opplærings-, bo- og sosialtreningstilbudet Grobunn. Noen kjente hverandre også gjennom felles barnehage og skolegang på Steinerskolen i Ottestad som ligger like ved borettslaget.
Det var i Grobunn at ideen om «Felles framtid» ble sådd, da noen foresatte og verger også ble kjent med hverandre gjennom barna. Bekymringen alle hadde var hva som skulle skje med barna etter oppholdet på Grobunn og videre i livet. De foresatte var redde for at barna skulle havne i kommunale bofelleskap med totalt ukjente mennesker, nærmest som en oppbevaringsplass på andres premisser. Felles framtid skulle være et godt sted å bo i trygge og kjente omgivelser resten av livet.
Navnet Felles framtid henspiller på at beboerne skal bygge en framtid sammen, bli hverandres familie.
Felles framtid ble bygget på initiativ fra foreldrene. Foreldregruppen fra Grobunn ble etablert i 2007 med målsetting om å jobbe tett mot kommunen for å kunne etablere et eget bofelleskap for sine respektive barn. Etter lang og intensiv jobbing var samarbeidet med kommunen et faktum i 2011.
Året etter hadde prosjektet oppstart i kommunens eiendomsavdeling, og det ble etablert en byggekomité. Den bestod av noen foresatte, fortrinnsvis med noe bakgrunn og kjennskap til slike prosjekter og byggeteknisk kompetanse. To av disse var Felles framtid sine representanter i alle prosjektmøter mellom kommunen, ansvarlig entreprenør og arkitekt.
I løpet av 2012 og 2013 forhandlet representanter fra Felles framtid fram avtale om kjøp av to tomter, eid av Steinerskolen og en privatperson. Tomten ble deretter kjøpt og overdratt til Stange kommune.
Etter gjennomførte konkurranser, ble arkitekt og entreprenør valgt i 2015. Arkitektløsningen ble valgt i tett samarbeid med byggekomiteen og foresatte, og det var stor enighet rundt valget. Det var viktig for alle at bygningsmassen ikke hadde et institusjonelt preg.
Borettslaget ble også etablert i 2015, og styre og vedtekter kom på plass. Vedtektene slår blant annet fast at kun personer med utviklingshemming og med behov for særskilt tilrettelagt omsorgsbolig, kan bli andelseiere. Kun andelseierne selv kan benytte boligene. Eventuelt nye beboere i borettslaget må oppfylle kravene og godkjennes av styret.
En leieavtale mellom kommunen og borettslaget for personalbasen og andel av fellesrom ble også inngått i 2015.
I 2016 stod bygget ferdig, og 1. april kunne de ti spente ungdommene endelig flytte inn i hver sin leilighet.
Drift og vedlikehold av bygningene er i dag borettslagets ansvar. Kommunen står kun for tjenestene til beboerne.
Siden kommunen stod som byggherre, fikk prosjektet både investeringstilskudd fra Husbanken og momskompensasjon fra Skatteetaten. Til sammen reduserte dette prisen på prosjektet med mer enn 50 prosent. Dette var helt avgjørende for at beboerne skulle ha mulighet til å kjøpe seg inn i borettslaget.
Prisen per leilighet endte på litt under 1,5 millioner kroner for hver beboer. De fikk mulighet til å delfinansiere boligkjøpet med startlån fra kommunen, resten med lån i privat bank og oppsparte midler.
Regnestykket så grovt regnet slik ut:
I Felles framtid er de opptatt av å ha en god balanse mellom privatliv og fellesskap. Det skal være frivillig å oppsøke fellesarealer og aktiviteter. Beboerne bestemmer selv når de ønsker å være for seg selv, akkurat slik det skal være i et privat hjem.
Fellesarealer finnes både inne og ute. Kjøkkenet inviterer til samling rundt bordet og felles måltider, og i stuen kan beboerne se på TV sammen. Ute har de hage med drivhus og mulighet for ulike aktiviteter.
Fysisk aktivitet og et sunt kosthold er viktig. Beboerne og personalet er på turer til fots eller på sykkel i nærområdet. Og de bruker borettslagets egen minibuss for å komme seg lengre av gårde på ulike utflukter og aktiviteter, enten alle sammen eller i en mindre gruppe.
Matvarer blir handlet inn til felles måltider. En ernæringsfysiolog har bistått med å planlegge næringsrike og gode matretter. På denne måten forsøker personalet og foresatte etter beste evne å motarbeide ulike livsstilsutfordringer som kan oppstå.
Felles framtid skal være et godt og trygt sted å bo. Beboerne flyttet inn mens de var unge, og mange vil kunne bli boende her store deler av livet, til de eventuelt får behov for andre omsorgstjenester. I dag er Felles framtid et sted for fellesskap og livsglede som både beboere, foresatte og ansatte er svært fornøyde med.
Veiledning til boliger til personer med utviklingshemming
Personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne bo like godt som andre