Bakgrunn
I 2024 bor det drøyt 5200 frøyværinger på øya ved innseilingen til Trondheimsfjorden, 30 prosent av dem er arbeidsinnvandrere. Men bare 15 år tilbake talte kommunen rundt 4000 innbyggere, og trenden var nedadgående.
Frøya har hatt litt flaks med næringsutviklingen i kommunen siden den gang. Havbruksnæringen har blitt fundamentet i lokalsamfunnet. Og de til største arbeidsplassene på øya har bidratt til å skape aktivitet både i og utenfor arbeidstiden etter hvert som de har vokst.
Mange av de som jobber ved SalMar og Måsøval er arbeidsinnvandrere fra andre land. Disse trenger et sted å bo, ofte midlertidig i starten, deretter permanent. Når de store arbeidsgivere på øya ønsker faste ansatte og langtidskontrakter, blir det enklere å drive med boligutvikling både for kommunen og byggebransjen.
Noen av resultatene
- Det har blitt bygget mer enn 260 nye boliger de siste 15 årene.
- Mellom 2021 og 2023 utbetalte kommunen over 95 millioner kroner i startlån.
- Eldre har flyttet inn i tilrettelagte leiligheter i sentrum, mens familier har kommet seg inn på boligmarkedet ved å kjøpe de eldres boliger rundt om i kommunen.
- Frøya helsetun med 28 plasser og til bofellesskap med 24 plasser hver stod ferdig på Sistranda i 2022.
- Det gamle sykehjemmet i Hamarvika ble bygget om til 46 «rekrutteringsleiligheter» til leie og energioppgradert i løpet av 2024.
- Frøya har totalt 176 kommunale boliger per 2024, inkludert 24 boliger til flyktninger.
- Et nytt bofellesskap for unge voksne med funksjonsnedsettelse ferdigstilles i 2024.
- Det gamle sykehjemmet på Hamarvik som bygges om til 46 utleieboliger for rekruttering, vil også stå ferdig i løpet av 2024. Leilighetene er mellom 19 og 76 kvadratmeter. Bygget har fått nye vinduer, tre energibrønner, nye varmepumper og ventilasjonsanlegg som til sammen har redusert energibehovet med over 60 prosent.
Mål og målgruppe
Kommunen har fått bygget boliger til store deler av befolkningen de siste årene. Den største gruppen er arbeidsinnvandrere, men det er også en del eldre, familier og utviklingshemmede som har flyttet inn i nye boliger.
Beskrivelse av suksesskriterier
Kommunen har jobbet aktivt og målrettet med både nærings- og boligutvikling. Engasjerte medarbeidere og ledere har vært flinke til å
- jobbe planmessig blant annet med ny boligsosial handlingsplan og å regulere nok boligtomter i de mest sentrale områder
- dekke næringslivets behov for boliger, blant annet gjennom utleieboliger
- legge til rette for rekruttering med boliger og stillinger i kommunen med økonomisk incentiver
- avdekke behov for startlån gjennom aktiv dialog med alle som leier kommunal bolig
- utnytte mulighetene i de økonomiske virkemidlene og bruke kunnskapen fra Husbanken
- bruke startlånet aktivt
Finansiering
Kommunen har brukt handlingsrommet i startlånet på følgende måte:
- Toppfinansiering til arbeidsinnvandrere som mangler egenkapital
- Refinansiere lån til eksisterende beboere med svak økonomi
- Bruke unntaksreglene, spesielt punktet om å beholde arbeidskraft
I tillegg har Frøya kommune og den lokale byggebransjen utnyttet mulighetene som ligger i investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem og lån til utleieboliger gjennom tilvisingsavtaler.
Lenker
Mer info om livsgledehjemmet Frøya helsetun
Slik blir en tilsynsavtale til
Startlånet har et stort mulighetsrom, se annet blant kapittel 2.2 i veilederen
Videreføring av arbeidet
Kommunens engasjement for boligpolitikk har ført til at flere utbyggere har tatt kontakt for å fremskaffe boliger gjennom offentlig-privat samarbeid (OPS).
En lokal utbygger har kjøpt en eneboligtomt på Nordskag i gangavstand til SalMar og oppvekstsenteret. De skal omregulere tomta til blokkbebyggelse for utleie på 25 kvadratmeter hver. Byggingen er bestemt, men ikke påbegynt per juni 2024.
Kommunen er i en prosess for å fremskaffe nye og mer egnede boliger til mennesker med rus og psykiatrilidelser (ROP-gruppen). Mulighetsstudier for tomt og utforming med boliger i tun inkl. personalbase er utført. Prosjektet forventes ferdigstilt i 2025.