Her finner du resultater av boligforskning og boligsosialt utviklingsarbeid, samt masteroppgaver knyttet til utvalgte boligspørsmål. Rapportene er bestilt og finansiert av Husbanken.
Askøy er en typisk eneboligkommune. Gjennom prosjekt «Føre Var» ønsket kommunen å øke bruken av startlån for å tilpasse boliger for eldre. Formålet var å redusere behovet for institusjonsplasser. Gjennom den utadrettede metodiske innsatsen har kommunen nådd ut til mange av seniorene i Askøy med informasjon om tilpasning og startlån blant annet via podkast, og de har vært på befaringer.
Hvordan kan innovasjonsprosesser gi nye løsninger på boligsosiale utfordringer? Studenten bruker Hemnes i Bodø som case, og peker på at det trengs klare roller, samarbeid på tvers og forutsigbare virkemidler for å skape byutvikling med boligsosial profil. Studien anbefaler at Bodø kommune gir rom for innovativ testing av nye boligmodeller, og legger til rette for innovasjonsprosesser som gir kontinuerlig utvikling og læring.
Masteroppgave som konkluderer med at det trengs mer forskning og videre utvikling for å realisere flere seniorboliger i områder med moderate boligpriser. Økonomi er spesielt utfordrende, og det finnes få erfaringer fra vellykkede prosjekter. Studenten foreslår et mindre pilotprosjekt som kan utforske organisering og utforming, boformer eierform, utvikle Husbankens virkemidler og utforske nye samarbeidsformer mellom kommune, byggebransje og Husbanken
Denne rapporten belyser samspillet mellom bostøtten og en rekke andre offentlige ytelser. Det er særlig satt et søkelys på bostøtte og sosialhjelp, ettersom dette er to ytelser som ofte spiller på lag. Dessuten finnes det relativt lite kvantitative studier av samspillet mellom disse fra før. Et hovedfunn i rapporten er at bare rundt halvparten av sosialhjelpsmottakerne faktisk mottar bostøtte, selv om vedtak om sosialhjelp ofte betinger at det skal søkes bostøtte. Rapporten løfter også praktiske problemstillinger som kommunalt ansatte opplever i samspillet mellom ytelsene, blant annet rundt informasjonsflyt og systemtilgang
Rapporten analyserer betaling, mislighold og tap på startlån mellom 2020 og 2024. Til tross for at startlåntakere generelt har lavere inntekt og dermed er mer utsatt for betalingsproblemer når rente- og andre kostnader øker, viser funnene ingen signifikant økning i mislighold i perioden. Ni av ti betjener lånet som avtalt, og andelen saker til inkasso er stabil. Det er variasjoner mellom kommunene.
Over hele Norge står tusenvis av bygg tomme, mens boligbehovet øker. Kan gamle skoler, aldershjem eller industribygg få nytt liv som boliger? En ny rapport viser hvordan transformasjon av eksisterende bygningsmasse kan spare natur, bevare kulturminner og gi fleksible boformer. Gjenbruk gir mulighet til å bevare bygninger som betyr mye for folk. Seks bygg er studert – med løsninger for både fellesskap og samfunnsnytte.
Husbanken gjennomfører en årlig analyse av startlånsordningen. Analysen for 2024 viser hvordan startlånet fungerer i en tid med høyere renter og levekostnader, samt økte boligpriser. Startlånet hjelper fortsatt personer med vedvarende økonomiske utfordringer inn i boligmarkedet. De fleste beholder boligen sin, og få misligholder lånet. Samtidig øker presset på ordningen. Analysen viser en tydelig forskyving i hvem som får startlån. Flere som får startlån i dag, ville fått lån i vanlig bank tidligere. Dermed treffer ordningen færre med lavere inntekt. Det må målrettet innsats til fra både staten og kommunene for at ordningen fortsatt skal bidra til at flere med lave inntekter blir boligeiere.
Rambøll Management Consulting har, på oppdrag fra Husbanken, undersøkt startlånsøkernes erfaringer, behov og opplevelse av ordningen. Undersøkelsen bygger hovedsakelig på dybdeintervjuer med søkere. Resultatene viser at startlånet har stor positiv betydning for de som får det. Det gir bedre bokvalitet, trygghet og forutsigbarhet. Samtidig kan søknadsprosessen oppleves som krevende, særlig for de som har lite digital erfaring
Sel kommune har gjennomført en plan- og designkonkurranse for boligutvikling på tomta til gamle Otta skole. Tre arkitektteam har levert kreative konsepter som kombinerer variert boligtilbud og elvepark. Prosjektet gir kommunen et solid grunnlag for videre utvikling, med mål om bærekraftige og attraktive bomiljø i sentrum av Otta
Oslo Economics (OE) har på oppdrag fra Husbanken kartlagt kommunenes erfaringer med tilskuddsordningen så langt. I rapporten vurderes måloppnåelse, kommunenes kjennskap til ordningen og Husbankens forvaltning. Kartleggingen bygger på en spørreundersøkelse til alle landets kommuner og dybdeintervjuer med utvalgte kommuner og Husbankens saksbehandlere. Rapporten viser at ordningen er godt kjent, svært etterspurt og et effektivt virkemiddel for å redusere energiforbruk og forbedre bygg permanent.
Føremålet med prosjektet var å få utgreidd om det er grunnlag for eit interkommunalt samarbeid om bruken av startlån, og korleis dette i så fall kan løysast innanfor trygge juridiske rammer. Utgreiinga viste at vertskommunesamarbeid var mest eigna. Kommunane i Nordhordland føretrekte likevel eit meir uformelt samarbeid om startlånet. I staden for eit formalisert interkommunalt samarbeid, ønskte dei minste kommunane ein arena for å utveksla erfaring og kunnskap om ulike sider av saksbehandlinga.
Bostøtteordningen skal bidra til at personer med lave inntekter og høye boutgifter får en egnet bolig. På oppdrag fra Husbanken har Oslo Economics oppdatert kunnskapsgrunnlaget om de økonomiske og strukturelle faktorene som skaper behov for bostøtte. Rapporten viser at boutgiftene – særlig for leietakere – har økt betydelig, med store geografiske forskjeller. Lavinntektsgrupper rammes hardest, ettersom de har begrenset mulighet til å tilpasse seg økte bolig- og energikostnader.
Lom kommune har gjennom GNIST-prosjektet og støtte fra Husbanken arbeidet målrettet med bærekraftig bolig- og tomteutvikling på Kulihaugen. Resultatene inkluderer reguleringsplan, skisseforslag for varierte boligtyper, og innsiktsbasert analyse av boligmarkedet. Videre prioriteres politisk avklaring for gjennomføring, med fokus på flerfunksjonelle boligløsninger og langsiktig samarbeid mellom offentlige og private aktører.
Gjennom prosjektet «Sats på Skjåk» har kommunen jobbet aktivt med å snu negativ befolkningsutvikling, gjennom innovative tiltak som prøveboliger og omfattende involvering av lokalsamfunn og næringsliv. Resultatet er 20 nye innbyggere, forbedret boligkompetanse og en solid grunnmur for videre arbeid med bo- og blilyst i Skjåk.
Denne rapporten oppsummerer Husbankens analyse av betaling, mislighold og tap på startlån. Startlån hjelper personer med lav inntekt og egenkapital å eie og beholde bolig. Analysen dekker perioden 2020–2023, preget av økte levekostnader og høyere utlånsrenter. I stort er bildet at 9 av 10 startlånskunder overholder låneforpliktelsene sine. Andelen som betaler i tide har økt svakt i perioden, og det er ingen tegn til økt mislighold. Mislighold og inkasso er dobbelt så vanlig i de minst sentrale kommunene som i de mest sentrale, og inkasso forekommer tre ganger så ofte. Omtrent en tredel av startlånene har fastrente, som gir lavere mislighold enn flytende rente. 7 330 lån har fastrenteavtaler som utløper innen 2027. Disse kommer fra et lavere rentenivå og vil kunne få betalingsutfordringer når bindingsperioden utløper.
Dyrøy kommune har laget en boligportal som løfter fram skreddersydde virkemiddel- og tjenestepakker for vanskeligstilte i boligmarkedet. Alt om bolig finnes her, inkludert startlån, bostøtte og etableringstilskudd. Den har 3D-visning av gratis tomter og utfyllende informasjon om kommunen. Kommunen har også tatt i bruk Kobo. Prosjektet har ført til et mer effektivt boligarbeid, økt virkemiddelbruk og et styrka omdømme som attraktivt bo – og arbeidssted.
Målet for prosjektet har vært å utforske hvordan distriktskommuner kan legge til rette for å utvikle flere aldersvennlige boliger og bomiljø, slik at det gir gevinster for innbyggerne, kommunen og lokal samfunnsutvikling. Arbeidet har også hatt som mål å øke kunnskapen om hva som er flaskehalser og begrensninger, vurdere eksisterende virkemidler og gi forslag til nye. Sluttrapporten oppsummerer erfaringer og resultater fra arbeidet og anbefalinger om veien videre.
Samfunnsøkonomisk Analyse (SA) har evaluert Husbankens lån til boligkvalitet. Lånet skal blant annet bidra til flere boliger som er miljøvennlige og har god tilgjengelighet. I rapporten evaluerer SA låneordningens intensjon, forvaltning og måloppnåelse. De fremhever både de positive effektene ordningen har hatt, samt nødvendige forbedringer i låneprosessen og kriteriene. Rapporten understreker hvor viktig offentlige støtteordninger er for å korrigere for varierende kvalitet i boligmarkedet. Det gjelder spesielt for eldre og lavinntektsgrupper, samt distriktsområder med dårligere boligprisutvikling.
Kommunene Folldal, Os i Nord-Østerdalen, og Sør-Aurdal i Valdres, ønsker å se på hvordan de kan bruke nedlagte institusjonsbygg til leiligheter, eventuelt kollektive boformer. Arbeidet har omfattet digitale møter, befaringer og prosessarbeid i kommunene med anbefalinger for innbyggermedvirkning, samt utstilling og presentasjon i hver kommune Høsten 2023 og våren 2024 ble det gjennomført tre mulighetsstudier som viser potensial i tre bygninger som ikke lenger er i bruk; En tidligere skole i Folldal, et alders og sykehjem i Rendalen og et menighetshus i Sør Aurdal kommune. Dette danner grunnlag for forprosjekter i alle tre kommunene med oppstart i 2024/2025.
Leie skal være et godt og trygt alternativ. Rapporten ser på tilvisingsmodellen og dens innvirkning på livskvaliteten til lavinntektsfamilier. Her sammenlignes tilvisingsmodellen Ringsaker benytter og tidligere studie av Eie først-modellen utført i Kongsvinger. I begge studiene uttrykker familiene økt livskvalitet, men familiene som leier har større utfordringer når det gjelder bostabilitet og tilhørighet. Rapporten viser at det ikke er disposisjonsformen som er vesentlig, men boligens beliggenhet og boligkvaliteter som forbindes med å eie som er avgjørende for familienes opplevelse av mestring, livskvalitet og tilhørighet.