Rapporter

Her finner du resultater av boligforskning og boligsosialt utviklingsarbeid, samt masteroppgaver knyttet til utvalgte boligspørsmål. Rapportene er bestilt og finansiert av Husbanken. 

Søk i hele Koha-databasen

Geminisentret HelsA har i samarbeid med kommunene Stavanger, Trondheim, Tromsø og Verdal utviklet et verktøy for kommuner som skal etablere boliger for mennesker med sammensatte og kompleke utfordringer. Prosjektet har samlet erfaringer om hvordan kommunene kan jobbe for å få til en bedre nabodialog i ulike faser ved etablering av boliger for denne gruppa, både før, under og etter innflytting. Verktøyet består av et dokument som fritt kan lastes ned av alle som ønsker å bruke det.

  • Melina Røe
  • Trondheim
  • 2025

Prosjektet har undersøkt boligkjøpsmodeller og hvordan de kan hjelpe barnefamilier inn på boligmarkedet i pressområder. Modeller som leie-til-eie fungerer for mange, men kan ikke løse alle boligbehov alene. Rapporten anbefaler økt samarbeid mellom offentlig og privat sektor, samt et velfungerende leiemarked. Husbanken bør få en større rolle, og kommunene bør bruke eierrådigheten til å ivareta sosiale hensyn i utviklingen av egne tomter.

  • Lars Arne Bø
  • Trondheim
  • 2025

Bydelen Møllenberg i Trondheim har slitt med utfordringer som «hyblifisering», feststøy, forfall og at barnefamilier flytter ut. I prosjektet har Trondheim kommune laget mulighetsstudien Barnevennlige nabolag på Møllenberg, som utforsker tiltak på bolig-, nabolags- og bydelsnivå. Studien har resultert i en verktøykasse med tiltak for å gjøre Møllenberg attraktivt for barnefamilier, utnytte bydelens potensial og motvirke de identifiserte problemene.

  • Oda Renli
  • Trondheim
  • 2025

Prosjektet har involvert lokale og regionale aktører og arrangert arbeidsverksteder for å engasjere innbyggerne. Rapporten beskriver prosessen frem mot et strateginotat med forslag til boligløsninger og finansieringsmodeller for dem som sliter med å komme inn på boligmarkedet. Prosjektet anbefaler å videreføre arbeidet, utvikle en boligutviklingsstrategi, vurdere startlån og styrke informasjonsformidlingen for å sikre bærekraftig boligutvikling i Leka.

  • Oda Renli
  • Leka
  • 2025

Lom kommune har gjennom GNIST-prosjektet og støtte fra Husbanken arbeidet målrettet med bærekraftig bolig- og tomteutvikling på Kulihaugen. Resultatene inkluderer reguleringsplan, skisseforslag for varierte boligtyper, og innsiktsbasert analyse av boligmarkedet. Videre prioriteres politisk avklaring for gjennomføring, med fokus på flerfunksjonelle boligløsninger og langsiktig samarbeid mellom offentlige og private aktører.

  • Lom kommune
  • Lom
  • 2024

Gjennom prosjektet «Sats på Skjåk» har kommunen jobbet aktivt med å snu negativ befolkningsutvikling, gjennom innovative tiltak som prøveboliger og omfattende involvering av lokalsamfunn og næringsliv. Resultatet er 20 nye innbyggere, forbedret boligkompetanse og en solid grunnmur for videre arbeid med bo- og blilyst i Skjåk.

  • Skjåk Kommune
  • Skjåk
  • 2024

Denne rapporten oppsummerer Husbankens analyse av betaling, mislighold og tap på startlån. Startlån hjelper personer med lav inntekt og egenkapital å eie og beholde bolig. Analysen dekker perioden 2020–2023, preget av økte levekostnader og høyere utlånsrenter. I stort er bildet at 9 av 10 startlånskunder overholder låneforpliktelsene sine. Andelen som betaler i tide har økt svakt i perioden, og det er ingen tegn til økt mislighold. Mislighold og inkasso er dobbelt så vanlig i de minst sentrale kommunene som i de mest sentrale, og inkasso forekommer tre ganger så ofte. Omtrent en tredel av startlånene har fastrente, som gir lavere mislighold enn flytende rente. 7 330 lån har fastrenteavtaler som utløper innen 2027. Disse kommer fra et lavere rentenivå og vil kunne få betalingsutfordringer når bindingsperioden utløper.

  • Husbanken
  • Oslo
  • 2024

Dyrøy kommune har laget en boligportal som løfter fram skreddersydde virkemiddel- og tjenestepakker for vanskeligstilte i boligmarkedet. Alt om bolig finnes her, inkludert startlån, bostøtte og etableringstilskudd. Den har 3D-visning av gratis tomter og utfyllende informasjon om kommunen. Kommunen har også tatt i bruk Kobo. Prosjektet har ført til et mer effektivt boligarbeid, økt virkemiddelbruk og et styrka omdømme som attraktivt bo – og arbeidssted.

  • Eirik Coucheron Varvik - Dyrøy kommune
  • Brøstadbotn
  • 2024

Rapport fra forprosjekt for en konkret tomt i Melhus kommune. Norgeshus har undersøkt hvordan god planlegging og alderstilpassede boliger kan redusere ensomhet og berike både enkeltindividet og samfunnet som helhet. De har gjennomført intervjuer med potensielle beboere og ansatte i kommunen som jobber tett med eldre og alderstilpassede boliger. Norgeshus har utviklet konsept og programmering, for hvordan man kan bygge slike boliger. Tekniske tegninger og spesifikasjoner er tilgjengelige for den som henvender seg til Husbanken.

  • Melhus Kommune
  • Melhus
  • 2024

Bidrar ulike boligkjøpsmodeller (leie til eie, del-eie, mv) til at flere kommer seg inn på boligmarkedet? Masteroppgaven har tatt for seg private boligaktører, og hvorvidt samarbeid mellom ulike aktører kan gjøre modellene mer effektive. Konklusjonen er at modellene blir bedre gjennom god kommunikasjon, forhandlingskunnskap og erfaringsdeling mellom aktørene. Studien peker også på behov for endring i eierseksjonsloven og borettslagsloven.

  • Masteroppgave fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet NMBU
  • Ås
  • 2024

Masteroppgave som undersøker hvordan familier opplever å bo i korttidsbolig på Grefsen i Oslo. Studien viser at bistanden som NAV gir til bostedsløse familier hovedsakelig er boligdrevet. Språket og relasjonene som NAV bruker påvirker hvordan familiene ser på situasjonen sin. Når en familie og NAV forstår situasjonen ulikt, kan familiene oppleve avmakt som fører til passivitet. Begge parter er imidlertid enige om at stabil boligsituasjon er en viktig for mestring på alle livsområder.

  • Nikolai Emil Lindberg
  • Oslo
  • 2024

Denne masteroppgaven undersøker hvordan innbyggere på Grønland i Oslo erfarer gentrifiseringen av området. Den kvalitative analysen peker på at innbyggerne opplever gentrifiseringen udemokratisk og til hinder for at de kan påvirke utviklingen. Områdets særegne karakter svekkes, spesielt blir mangfoldet, det yrende folkelivet og bydelens upolerte stil truet. Kulturelle minoriteter, rusmisbrukere og tiggere blir ekskludert fra området, mens de opprinnelige innbyggernes fellesskapsbaserte syn på samfunnsliv- og utvikling blir neglisjert.

  • Charlie Dina Dickhausen
  • Oslo
  • 2024

Masteroppgaven ser på organisering av kommunal ledelse, og om denne påvirker hvordan kommunalt ansatte lykkes med det boligsosiale arbeidet. Studien konkluderer med at informantene er fornøyde med en markedsbasert organisering, og at boligsosial lov fra 2023 støtter opp om suksessfaktorene for boligsosialt arbeid og denne måten å organisere arbeidet på.

  • Masteroppgave fra VID vitenskapelige høyskole
  • Oslo
  • 2024

NOVA har undersøkt studenters betydning for leiemarkedet generelt og utleiemarkedet for vanskeligstilte grupper spesielt. De har sett både på mindre steder med mange studieplasser i forhold til innbyggere, og de større byene hvor det er flest studenter. Jevnt over er leieprisene høyere i disse kommunene og særlig i de største byene. Private utleiere er viktige for å opprettholde boligtilbudet, og det er flere profesjonelle aktører i markedet. Rapporten viser at studenter har betydning for leiemarkedet og boligtilbudet for vanskeligstilte grupper, men at de i liten grad konkurrerer med barnefamilier.

  • Maja Flåto
  • Oslo
  • 2024

Boken deler erfaringene til nye og noen mer erfarne boligeiere med utviklingshemming. For de fleste har veien til egen bolig vært lang. Det er 15 år siden Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) og Husbanken ga ut boken «Veien fram til egen bolig», der ni boligeiere med utviklingshemming viste frem hjemmene sine og fortalte om hvordan de hadde gått frem for å kjøpe egen bolig. Denne nye utgaven av boken gir nye eksempler på hvordan familier og personer med utviklingshemming, sammen med kommuneansatte, Husbanken og utbyggere har nærmet seg og realisert muligheter for å eie egen bolig. I tillegg viser den erfaringer med ulike boligtyper, for de som har vært boligeiere noen år.

  • Oslo
  • 2024

I 2021 utviklet Nedenfra Ideelt AS sammen med Leieboerforeningen, Pådriv og Norsk Eiendom et konseptforslag for frivillig sertifisering av utleiere og merking av leieboliger. Boligmerket - Pilotering er fase 2 av prosjektet, hvor ni profesjonelle aktører fra privat, offentlig og ideell sektor deltok i piloteringen og merket nærmere 2000 boliger. Rapporten beskriver prosessen og arbeidet i tilknytning til den.

  • Nedenfra Ideelt AS
  • Oslo
  • 2024

Utføreren hadde som mål å rehabilitere deler av et eldre trehus i Ormsundveien 12 og utvikle prosesser for medvirkning og holde kurs. I prosjektet ble det gjennomført en mulighetsstudie over hva som var nødvendig for å rehabilitere eiendommen, med særskilt vekt på hva beboerne kan gjøre selv, for eksempel under vignetten «innsats for leie». Prosjektet resulterte i en rapport på 64 sider som kan ha overføringsverdi for andre som vurderer å rehabilitere gamle trehus.

  • Arild Eriksen
  • Oslo
  • 2024

Prosjektets målsetning har vært å identifisere, kartlegge og bistå barnefamilier med lav inntekt som leier bolig og bor trangt. Prosjektet har i løpet av prosjektperioden hjulpet 33 familier med til sammen 88 barn. 76 prosent av familiene har flyttet inn i en bedre leilighet, og noen familier har fått startlån til å kjøpe seg leilighet. Prosjektet har vist at samarbeid og samhandling er nødvendig hvis kommunen skal lykkes med å forbedre de vanskeligstilte familienes bosituasjon.

  • Halden Kommune
  • Halden
  • 2024

Asplan Viak har gjort en oppdatering av sin teoretiske beregning av «tomme boliger» her kalt boligreserve, forstått som forskjellen mellom boliger og husholdninger på grunnkretsnivå. Notatet beskriver boligreserven i kommunene ved inngangen av 2023 etter et knapt år med bosetting av mange ukrainske flyktninger. Samlet anslår Asplan Viak en boligreserve på 125.000 boliger ved inngangen av 2023. Dette er en nedgang på ca. 8,4 prosent sammenlignet med boligreserven anslått for inngangen av 2022. Kun en av fem boliger er i tettbygde grunnkretser.

  • Gunnar Berglund
  • Oslo
  • 2024

Asplan Viak har gjort en teoretisk beregning av «tomme boliger» her kalt boligreserve, forstått som forskjellen mellom boliger og husholdninger på grunnkretsnivå. Notatet beskriver boligreserven i kommunene ved inngangen av 2022 før flyktningankomstene fra Ukraina. Samlet anslår Asplan Viak en boligreserve på ca 136.600 boliger ved inngangen av 2022. Av disse er kun 14 100 av boligene i tettbygde grunnkretser, som oftere gir tilgang til tjenester som butikker, skole, barnehage og kollektivtransport, som vurderes som viktig i bosettingen av flyktninger

  • Gunnar Berglund
  • Oslo
  • 2024
  1. 1
  2. 2
  3. 3
  4. 4
  5. 5
  6. 6