Rapporter

Her finner du resultater av boligforskning og boligsosialt utviklingsarbeid, samt masteroppgaver knyttet til utvalgte boligspørsmål. Rapportene er bestilt og finansiert av Husbanken. 

Søk i hele Koha-databasen

Asplan Viak har oppdatert sin teoretiske beregning av «tomme boliger» her kalt boligreserve, som er forskjellen mellom boliger og husholdninger på grunnkretsnivå. Notatet beskriver boligreserven i kommunene ved inngangen av 2024 etter to år med bosetting av mange ukrainske flyktninger. Samlet anslår Asplan Viak en boligreserve på 111.700 boliger ved inngangen av 2024. Da er ikke fritidsboliger regnet med. Dette er en nedgang på ca. 10,4 prosent sammenlignet med boligreserven anslått for inngangen av 2023

  • Asplan Viak
  • Oslo
  • 2025

Samfunnsøkonomisk Analyse AS (SØA) har analysert kostnadsutviklingen for å eie versus leie i perioden 2014–2024. Beregningene er basert på en standard treroms leilighet på 70 kvadratmeter i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Sandnes, Kristiansand og Tromsø. Fram til 2022 var det billigere å eie enn å leie en typisk bolig, men nå er situasjonen snudd – i alle de største byene er det nå rimeligere å leie enn å kjøpe. Likevel tilsier forventet boligprisvekst at det på sikt fortsatt kan lønne seg å eie.

  • Samfunnsøkonomisk Analyse AS
  • Oslo
  • 2025

Samfunnsøkonomisk Analyse (SØA) har kartlagt omfanget og utviklingen av korttidsutleie i Norges fem største byer fra 2016 til 2024. Analysen viser en økning i alle byene, med den største veksten i Tromsø, hvor antallet korttidsutleieboliger har økt med 1000 prosent. Korttidsutleie kan påvirke det ordinære leiemarkedet negativt ved å redusere tilgangen på utleieboliger og/eller øke leieprisene. SØA trekker frem funn fra internasjonale studier som viser at korttidsleie har en negativ effekt på det ordinære leiemarkedet i områder med sentral eller attraktiv beliggenhet, populære turistdestinasjoner eller steder med presset boligmarked.

  • Samfunnsøkonomisk Analyse AS
  • Oslo
  • 2025

Samfunnsøkonomisk Analyse (SØA) har vurdert hvordan det norske leiemarkedets størrelse, kapasitet og utleiersammensetning påvirker økonomien. Konklusjonen er at leiemarkedet har flere positive egenskaper og bidrar til makroøkonomisk stabilitet. Norge har et relativt lite leiemarked, men utleiernes sammensetning er avgjørende for fleksibiliteten. Sokkelboliger spiller en særlig viktig rolle ved å dempe nedgangen i utleietilbudet når etterspørselen øker. De er også mindre utsatt for renteøkninger enn profesjonelle utleiere, siden rentekostnadene påløper uavhengig av utleie.

  • Samfunnsøkonomisk Analyse
  • Oslo
  • 2025

Denne rapporten er utarbeidet som en del av Husbankens nasjonale fagrolle for leiemarkedet, slik det er definert i Boligmeldingen (Meld. St. 13 2023-2024). Rapporten søker å gi en helhetlig statusvurdering av leiemarkedet i Norge, med en gjennomgang av utviklingstrekk og utfordringer for tilbudssiden, etterspørselssiden og leiepriser. Leiemarkedet er preget av ubalanse mellom tilbud og etterspørsel, noe som fører til økt press på sårbare grupper og høyere leiepriser. Fra 2015 til 2023 har antallet leietakere økt dobbelt så mye som befolkningsveksten. De siste årene har lav boligbygging og manglende lønnsomhet i utleiemarkedet ført til knapphet på utleieboliger. Geografiske forskjeller gir ulike utfordringer med press på storbyene og aldrende befolkning i distriktene.

  • Husbanken
  • Drammen
  • 2025

Hvordan bor vi i distriktene, og hva mangler og/eller kan forbedres i boligmarkedet der? I dette masterprosjektet har studenten planlagt et fiktivt arkitektonisk prosjekt på reelle tomter i Farsund. Prosjektet er et samarbeid med Farsund kommune og Lister interkommunale samarbeid. Konseptet ser til hvordan bondesamfunnet organiserer bolig og arbeid – der hjemmet strekker seg ut over boligen og inkluderer materielle ressurser i det nærliggende landskapet. Organiseringen er overført til mer urban bebyggelse, der hjemmet inkluderer de sosiale strukturene man finner i tettbygde strøk. Konseptet er testet ut på to forlatte tomter i Farsund med svært ulikt utgangspunkt og potensiale: en gammel sveitservilla og et forlatt bilverksted.

  • Masteroppgave fra Bergen arkitekthøgskole
  • Bergen
  • 2025

Prosjektet har undersøkt boligkjøpsmodeller og hvordan de kan hjelpe barnefamilier inn på boligmarkedet i pressområder. Modeller som leie-til-eie fungerer for mange, men kan ikke løse alle boligbehov alene. Rapporten anbefaler økt samarbeid mellom offentlig og privat sektor, samt et velfungerende leiemarked. Husbanken bør få en større rolle, og kommunene bør bruke eierrådigheten til å ivareta sosiale hensyn i utviklingen av egne tomter.

  • Lars Arne Bø
  • Trondheim
  • 2025

Bydelen Møllenberg i Trondheim har slitt med utfordringer som «hyblifisering», feststøy, forfall og at barnefamilier flytter ut. I prosjektet har Trondheim kommune laget mulighetsstudien Barnevennlige nabolag på Møllenberg, som utforsker tiltak på bolig-, nabolags- og bydelsnivå. Studien har resultert i en verktøykasse med tiltak for å gjøre Møllenberg attraktivt for barnefamilier, utnytte bydelens potensial og motvirke de identifiserte problemene.

  • Oda Renli
  • Trondheim
  • 2025

Prosjektet har involvert lokale og regionale aktører og arrangert arbeidsverksteder for å engasjere innbyggerne. Rapporten beskriver prosessen frem mot et strateginotat med forslag til boligløsninger og finansieringsmodeller for dem som sliter med å komme inn på boligmarkedet. Prosjektet anbefaler å videreføre arbeidet, utvikle en boligutviklingsstrategi, vurdere startlån og styrke informasjonsformidlingen for å sikre bærekraftig boligutvikling i Leka.

  • WSP Norge AS
  • Leka
  • 2025

Lom kommune har gjennom GNIST-prosjektet og støtte fra Husbanken arbeidet målrettet med bærekraftig bolig- og tomteutvikling på Kulihaugen. Resultatene inkluderer reguleringsplan, skisseforslag for varierte boligtyper, og innsiktsbasert analyse av boligmarkedet. Videre prioriteres politisk avklaring for gjennomføring, med fokus på flerfunksjonelle boligløsninger og langsiktig samarbeid mellom offentlige og private aktører.

  • Lom kommune
  • Lom
  • 2024

Masteroppgaven har undersøkt hvordan bygdevekstpiloter kan bidra til boligutvikling i rurale distrikter i Norge, og hvilke utfordringer og muligheter som finnes for bygdevekst og boligutbygging i Vestre Varanger. Studien har brukt intervjuer og dokumentanalyse. Studenten har konkludert med at bygdevekstavtaler kan være viktige for å få til utvikling, men at det også kreves engasjement og samarbeid på tvers av kommuner, statlige og private aktører.

  • Juhan Daniel Holm Balto
  • Trondheim
  • 2024

Rapport fra forprosjekt for en konkret tomt i Melhus kommune. Norgeshus har undersøkt hvordan god planlegging og alderstilpassede boliger kan redusere ensomhet og berike både enkeltindividet og samfunnet som helhet. De har gjennomført intervjuer med potensielle beboere og ansatte i kommunen som jobber tett med eldre og alderstilpassede boliger. Norgeshus har utviklet konsept og programmering, for hvordan man kan bygge slike boliger. Tekniske tegninger og spesifikasjoner er tilgjengelige for den som henvender seg til Husbanken.

  • Melhus Kommune
  • Melhus
  • 2024

Skape et levende boligområde inkludert kommunale omsorgsboliger i Beiarn Beiarn kommune har gjennomført en plan- og designkonkurranse for å utvikle et nytt boligområde, der noen av boligene skal være omsorgsboliger. Målet med konkurransen var å skape et attraktivt og bærekraftig bomiljø som tiltrekker seg nye innbyggere og ivaretar behovene til eldre og personer med behov for omsorg. Rapporten beskriver konkurransens bakgrunn, prosess, resultater, og vinnerutkastet.

  • Beiarn kommune
  • Moldjord
  • 2024

Regjeringen har innført et plankrav, for at kommunene skal kunne søke investeringstilskudd for omsorgsboliger og sykehjem. Behovet for fremtidige heldøgns omsorgsplasser skal vurderes ut fra nåværende bo- og tjenestetilbud, den eksisterende boligmassen og hvordan dette kan utvikles i tiden framover. I denne rapporten har Samfunnsøkonomisk analyse evaluert ordningen etter to år.

  • Samfunnsøkonomisk analyse AS
  • Oslo
  • 2024

Samfunnsøkonomisk Analyse (SA) har evaluert Husbankens lån til boligkvalitet. Lånet skal blant annet bidra til flere boliger som er miljøvennlige og har god tilgjengelighet. I rapporten evaluerer SA låneordningens intensjon, forvaltning og måloppnåelse. De fremhever både de positive effektene ordningen har hatt, samt nødvendige forbedringer i låneprosessen og kriteriene. Rapporten understreker hvor viktig offentlige støtteordninger er for å korrigere for varierende kvalitet i boligmarkedet. Det gjelder spesielt for eldre og lavinntektsgrupper, samt distriktsområder med dårligere boligprisutvikling.

  • Erling Røed Larsen
  • Oslo
  • 2024

Kommunene Folldal, Os i Nord-Østerdalen, og Sør-Aurdal i Valdres, ønsker å se på hvordan de kan bruke nedlagte institusjonsbygg til leiligheter, eventuelt kollektive boformer. Arbeidet har omfattet digitale møter, befaringer og prosessarbeid i kommunene med anbefalinger for innbyggermedvirkning, samt utstilling og presentasjon i hver kommune Høsten 2023 og våren 2024 ble det gjennomført tre mulighetsstudier som viser potensial i tre bygninger som ikke lenger er i bruk; En tidligere skole i Folldal, et alders og sykehjem i Rendalen og et menighetshus i Sør Aurdal kommune. Dette danner grunnlag for forprosjekter i alle tre kommunene med oppstart i 2024/2025.

  • Folldal kommune
  • Folldal
  • 2024

Masteroppgaven peker på at gode planverktøy er viktige for godt samarbeid og samhandling, men at kravet om felles planlegging ikke nødvendigvis bidrar til dette. Studien peker på at det er få føringer for bruk av planverktøyet, og at eiendomsutviklerne mener lovverket gir dårlig forutsigbarhet i planprosessen. Kommunal områderegulering kan også svekke felles planlegging.

  • Masteroppgave fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet NMBU
  • Ås
  • 2024

Kostnadene ved oppføring av boliger i en distriktskommune er høye i forhold til forventet leieinntekt, og tapsrisikoen for potensielle utbyggere medfører stor usikkerhet. Kommunen ønsket å bidra til utvikling av utleieboliger og konkretisere kommunens virkemidler. Mulighetsstudiene som kommunen bestilte, både for ombygging av eksisterende bygningsmasse og utvikling av et sentrumsnært område, har gitt kommunen gode og konkrete innspill til videre arbeidet med å få realisert utleieboliger i kommunen.

  • Siv Byfuglien
  • Etnedal
  • 2024

Utføreren hadde som mål å rehabilitere deler av et eldre trehus i Ormsundveien 12 og utvikle prosesser for medvirkning og holde kurs. I prosjektet ble det gjennomført en mulighetsstudie over hva som var nødvendig for å rehabilitere eiendommen, med særskilt vekt på hva beboerne kan gjøre selv, for eksempel under vignetten «innsats for leie». Prosjektet resulterte i en rapport på 64 sider som kan ha overføringsverdi for andre som vurderer å rehabilitere gamle trehus.

  • Arild Eriksen
  • Oslo
  • 2024

Rapporten gir en vurdering av hvordan omsorgsboliger og andre sosiale boformer kan bygges mer kostnadseffektivt. I rapporten identifiserer de noen mulige kostnadsbesparelser og eksempler som er utledet i noen anbefalinger for økt kostnadseffektivitet i byggeprosjekter. Rapporten peker også på noen grep for å få realisert flere kostnadseffektive omsorgsboliger framover.

  • Rambøll Management Consulting, Rambøll Norge og Comte Bureau
  • Oslo
  • 2023
  1. 1
  2. 2
  3. 3