Her finner du resultater av boligforskning og boligsosialt utviklingsarbeid, samt masteroppgaver knyttet til utvalgte boligspørsmål. Rapportene er bestilt og finansiert av Husbanken.
Dette er rapporten fra prosjektet ”Gjennomstrømming vs bostabilitet? Kommunal praksis og virkninger for barnefamilier i kommunale boliger”.
Den første delen handler om å gjennomføre en systematisering og analyse av kunnskap og erfaringer fra program, prosjekter og tiltak som har mottatt boligsosialt kompetansetilskudd. Den andre delen handler om å bidra til en systematisk kunnskapsutvikling og læring i Husbanken.
Utredningen presenterer en modell for å skaffe en oversikt over behovet for kommunalt disponerte utleieboliger. Behovskartleggingen kan brukes som grunnlag for tildeling av tilskudd, men også gi kunnskap om tilbudet av utleieboliger til vanskeligstilte i kommunene og hvor godt behovet er dekket.
Rapporten gir eksempler på hvordan småskalafrivillighet og sosialt entreprenørskap har bidratt til innovasjon i boligsosialt arbeid, og diskuterer mulige utfordringer forbundet med sosialt entreprenørskap og bruk av metoder fra forretningsverdenen.
Denne rapporten er en analyse av forskningen om vanskeligstilte på boligmarkedet, boligsosiale virkemidler og integrering, marginalisering og segregering på boligmarkedet i perioden 2005-2015
Bolig og boområder er viktige påvirkningsfaktorer for folks helse. Det viser resultater fra en tidligere del av prosjektet hvor internasjonal litteratur på feltet utgitt etter rundt 2010 ble gjennomgått.
Bakgrunnen for prosjektet er et stadig mer uttrykt ønske om å øke frivillige aktørers involvering i det boligsosiale feltet. Ønsket uttrykkes blant annet i den seneste nasjonale strategien for boligsosialt arbeid «Bolig for Velferd» (2014-2020).
Dette er sluttrapporten om Housing first-prosjektene i Norge. Her går forskerne gjennom prosesser, resultater og kartlegging. Housing first-modellen ble utarbeidet av den frivillige organisasjonen «Pathways to Housing», som ble etablert av psykiateren Sam Tsemberis i 1992 i New York.
Å lage eit verktøy for erfaringsdeling av løysingar, det var målet då SINTEF Byggforsk byrja å følgje prosessen med utarbeiding av nye omsorgstilbod i Porsgrunn kommune. Rapporten viser erfaringar henta frå forskingsprosjektet “Framtidas omsorgsplassar”, eit husbankfinansiert prosjekt med Porsgrunn kommune som eigar og SINTEF Byggforsk som kunnskapsaktør.
Med markedseffekter menes hvordan priser og boligbygging påvirkes, mens individeffekter knyttes til andre enn dem virkemidlene er rettet mot og dermed som en konsekvens av eventuelle endringer i priser og nybygging. Individeffekter kan for eksempel dreie seg om økte etableringsterskler i eiermarkedet og økt gjeldoppbygging som følge av økt prisvekst. Virkemidlene som analyseres er tilskudd til utleieboliger, tilskudd til etablering i bolig, startlån og den statlige bostøtteordningen.
Rapporten oppsummerer funn fra evalueringen av Husbankens kommunesatsingen fra 2009. Evalueringen bygger på en rekke kilder: dokumentstudier, kvalitative informantintervjuer, analyser av tilgjengelige data, casestudier to i kommuner og spørreskjemaundersøkelser til representanter for aktuelle kommuner.
Ut fra kunnskapen om at bolig og boområder er en viktig påvirkningsfaktor for helse, har NIBR gjennomført en studie av litteratur utgitt etter ca. 2010. Tema har vært bolig og boområde og konsekvenser for helse.
Hva skal til for å øke innovasjonstakten i det boligsosiale arbeidet? Dette er hovedspørsmålet i denne rapporten.
Dette er første delrapport om Housing first-prosjektene i Norge. Housing first-modellen ble utarbeidet av den frivillige organisasjonen «Pathways to Housing», som ble etablert av psykiateren Sam Tsemberis i 1992 i New York.
Rapporten påpeker de spesielle problemene grupper av bostedsløse står overfor og utfordringene hjelpeapparatet møter i arbeidet med gruppene. En kontinuerlig innsats er nødvendig for å bekjempe bostedsløshet, og valg av metoder i arbeidet kan ha stor betydning for nivået på bostedsløsheten. En boligledet modell som f.eks. Housing First har vist seg mer effektiv i bekjempelse av bostedsløshet enn for eksempel en trappemodell eller ”housingready”-tilnærming.
Denne rapporten presenterer resultater fra et prosjekt NOVA har gjennomført i samarbeid med Fafo på oppdrag fra Husbanken. Formålet med prosjektet har vært å fremskaffe ny og oppdatert kunnskap om utviklingstrekk som kan ha betydning for det norske boligmarkedet i årene som kommer.
Hensikten med dette prosjektet har vært å finne ut hvilke andre aktører og sosialt entreprenørskap som kan være mulige bidrag til å oppnå målene i det boligsosiale arbeidet på en bedre måte.
Bakgrunnen for prosjektet er den sterke eierlinja i Norge, og hvordan unge mellom 20 og 35 år skal klare å komme seg inn på et boligmarked, der prisene har økt jevnt de siste 20 årene.
Studien tar for seg boligløsninger for personer med utviklingshemming, fra kommunale strategier til disse menneskenes egne opplevelser av ulike måter å bo på.