Her finner du resultater av boligforskning og boligsosialt utviklingsarbeid, samt masteroppgaver knyttet til utvalgte boligspørsmål. Rapportene er bestilt og finansiert av Husbanken.
This paper is an analysis of the new policy paper for the provision of affordable housing in Oslo, ‘Nye veier til egen bolig’ (new paths to a permanent home), launched by the City Government of Oslo in January 2019. The policy paper is examined in the theoretical light og the four criteria: owner-orientation, rental-friendliness, market-orientation and subsidy-friendliness.
Utgangspunktet for studien er samfunnsmessig integrering hvor brukerperspektivet legges til grunn basert på tverrkulturelle fellesverdier av å eie egen bolig, og hvor barnas behov og fremtidsmuligheter særlig vektlegges. Det er en samstemthet at eie av egen bolig skal være primærvalget i Norge, mens leie er sekundært.
I hvilken grad har statens innsats for å skape mer helhet og effektivitet, herunder veiviseren.no, bidratt til kommunenes boligsosiale arbeid? Informasjonsinnsamlingen i denne delen av prosjektet har bestått av dybdeintervjuer med representanter fra ulike samarbeidsaktører. I tillegg er det gjennomført en dyptgående analyse av det boligsosiale arbeidet i tre utvalgte kommuner: Oslo (bydel Stovner), Drammen og Sandnes.
Hvordan opplever enslige mødre å bo i kommunal utleiebolig? Hensikten med studien er å få økt kunnskap og forståelse for hvilke erfaringer og opplevelser enslige mødre har med å bo i en tildelt kommunal utleiebolig.
Studien er en kartlegging av hvordan boligrådgivning forstås og organiseres i kommunene. Dernest gjøres det en studie av ulike organisasjonsmodeller innenfor boligrådgivningsarbeidet i noen utvalgte kommuner. Studien avsluttes med anbefalinger på hvordan kommunene og andre relevante aktører bør arbeide med boligrådgivning.
Fri-prosjektet ble etablert i et samarbeid mellom Kirkes Bymisjon Nordland og Bodø kommune. Målet var å tilby deltakerne i Fri et varig botilbud og helhetlige tjenester. Det er utviklet en modell for samhandling som skisserer et år boligtilbud inne på Fri og ett år tett oppfølging ute i egen bolig.
Bakgrunnen for dette prosjektet er et stadig mer uttrykt ønske om å øke frivillige aktørers rolle og involvering i boligsosialt arbeid. Prosjektet ønsker å belyse hvilke roller frivillige og ideelle organisasjoner har som et supplement til offentlige tjeneste.
Denne masteroppgaven utforsker hvordan myndighetene og Husbanken har tilrettelagt for boligsosialt arbeid i perioden 2014 til 2020, og hva vi kan lære av Melhus kommune sitt arbeid med boligplanlegging for mennesker med rus- og/eller psykisk lidelse. Oppgaven er basert på kvalitativ metode, og datamaterialet består hovedsakelig av intervjuer med fem informanter.
Med denne masteroppgaven avsluttes en lang og innholdsrik studietilværelse. Årene som MPA-student ved Høgskolen i Innlandet har vært utrolig lærerike. Jeg har tilegnet meg mye ny kunnskap og samtidig fått gleden av nye vennskap og bekjentskap.
Veilederen gir en beskrivelse av det boligsosiale tiltaket Individuell boligplan (IBP). Målet er å gi helhetlig bistand til vanskeligstilte personer og familier som ønsker å oppnå en stabil og god livs- og bosituasjon. Veilederen er utarbeidet på bakgrunn av erfaringer med IBP i Sandefjord kommune.
Rapporten gir en inngående beskrivelse av tiltaket Individuell boligplan (IBP) i Sandefjord kommune. IBP er en metode for å bistå utsatte grupper på boligmarkedet. Hjelpen tilbys av én koordinator som gir helhetlig veiledning, og koordinerer hjelpetilbudet til brukerne. I rapporten beskrives brukerne av IBP, veilederens rolle og oppgaver, samt samarbeidet med ulike tjenester.
Boligkomplekset ble ferdigstilt vinteren 2017 med 44 boenheter, og med en utforming som er spesialtilpasset beboergruppa. NTNU Samfunnsforskning har fått tilskuddsmidler fra Husbanken for å innhente og systematisere erfaringer med boligkomplekset i Jarleveien etter tre års drift.
Denne evalueringen har analysert de kvantitative og kvalitative dataene som utgjør rapporteringen fra programkommunene. På bakgrunn av denne analysen vurderer Agenda Kaupang måloppnåelsen i kommuneprogrammet, og gir noen anbefalinger til Husbanken om forbedringer i det videre samarbeidet med kommunene.
Denne masteroppgaven ser nærmere på hvordan Trondheim kommune forvalter ansvaret for å sikre god bokvalitet for sosialt vanskeligstilte grupper i et konkret case. Masteroppgaven er basert på en dokumentanalyse hovedsakelig av høringsinnspill og ulike dokumenter fra Trondheim kommune knyttet til områdereguleringen av Overvik, samt relevante medieartikler om Overvik.
I denne første rapporten er det to sentrale problemstillinger: Får vanskeligstilte på boligmarkedet bedre hjelp til å skaffe en egnet bolig i dag med oppfølgingen de trenger, sammenlignet med før Bolig for velferd? Og hvordan har kommunenes boligsosiale arbeid utviklet seg fra før Bolig for velferd og frem til i dag? Hva har blitt bedre, og hva er utfordrende?
Bostøtten bidrar til at mange hushold med lave inntekter kan opprettholde akseptable boforhold, samtidig som konsumet av andre varer og tjenester ikke blir for sterkt presset. Rapporten viser hvordan bruken av bostøtte og sosialhjelp varierer over fordelingen av skattepliktig inntekt per forbruksenhet. Oslo Met finner imidlertid ingen indikasjoner på at sosialhjelpen kommer inn og overtar når bostøtte faller ut. Det er heller slik at sannsynligheten for å ha sosialhjelp er større for dem med bostøtte, og analyser antyder at bostøtte og sosialhjelp faktisk er komplementære heller enn alternative.
Rapporten viser hvordan andre land jobber med helhetlig områderettet innsats i levekårsutsatte byområder. Den trekker frem gode erfaringer som kan ha overføringsverdi til arbeidet med områderettet innsats her i landet, særlig i Oslo. Rapporten tar også for seg spørsmål om hvordan områdesatsing er organisert og finansiert, arbeidsform, forankring og medvirkning.
Hensikten med masteroppgaven er å utvikle kunnskap om offentlige tjenesteyteres beskrivelser og forståelser av samarbeid med brukerne, her lavinntektsfamilier som trenger boligsosial støtte og som står i komplekse situasjoner. Studien utforsker hvordan tjenesteyterne opplever sin posisjon og rolle, hvordan de beskriver samarbeid med dem det gjelder og hva de tenker om å bruke ressursene på nye måter i møte med brukerne. Masteroppgaven er knyttet opp mot forskningsprosjektet «En U-sving til bedre bolig»
I «En u-sving til bedre bolig» ble familier med varige økonomiske utfordringer invitert til en gruppeprosess for å bevisstgjøre egne verdier og strategier i møte med sine livsutfordringer. Familienes utfordrende boligsituasjon ble vektlagt i gruppeprosessen. Parallelt var tjenesteytere fra NAV, Larvik kommune og Frivilligsentralen sammen for å reflektere over egen praksis og utvikle ideer og erfaringer til ny praksis. Prosjektet ble ledet av Universitetet i Sørøst-Norge og mottok tilskudd til boligsosiale tiltak fra Husbanken. Kunnskap generert i prosjektet er videreført i neste fase kalt «Samskapende smarte familier».
Rapporten er i stor grad en deskriptiv beskrivelse av hvem mottakerne er, og hvordan dette har utviklet seg siden reformen i 2009. I tillegg beskrives den utviklingen i mottakernes boutgifter og inntekter siden 2009, opp mot endringer i regelverket. Til slutt vurderes sårbarheten til ulike mottakergrupper ved endringer regelverk, boutgifter og inntekter fremover.