Tapsdeling og administrasjon av startlån

Fra 2020 har kommunene en generell adgang til å re-utlåne startlån som er nedbetalt ekstraordinært av startlånskunder.

Innbetalinger som privat låntaker gjør av sitt startlån til kommunen kan kun brukes til startlån.

Tapsdeling innebærer at Husbanken og kommunen deler tap på startlån. Kommunene sikres mot tap på forsvarlige utlån. Formålet er å stimulere til optimal bruk av startlån.

Kommunene har tapsrisikoen for de første 25 prosentene av gjenstående lånebeløp uten renter og omkostninger, samt forfalte renter og omkostninger før realisering av pantet. Forsinkelsesrenter tas ikke med i tapsdelingen. Husbanken har tapsrisikoen for et eventuelt restbeløp etter realisering av pantet.

Fra 2020 er det ikke lenger en forutsetning for tapsdeling at det innlånet som startlånet stammer fra, fortsatt er løpende. Det er tilstrekkelig at kommunen har et løpende lån til videreutlån i Husbanken.

Når og hvordan brukes tapsdeling?

Tapsdeling kan brukes når det er konstatert tap på startlån ved realisering av pantobjektet, eller ved gjennomført gjeldsordning hvor panteobjektet ikke realiseres. Kommunen må søke om tapsdeling innen ett år etter at tapet er konstatert. Bruk søknadsskjema nederst på siden. 

Ved realisering av pantobjektet skal renter og omkostninger dekkes først.

Renter og omkostninger før pantet er realisert

Renter og omkostninger som er påløpt tidligere enn seks måneder før pantet ble realisert, blir ikke tatt med i beregningsgrunnlaget for tapsdelingen. Dette gjelder ikke hvis kommunen kan sannsynliggjøre at den ikke kan klandres for at salgsprosessen tok så lang tid. I slike tilfeller kan renter og omkostninger som har påløpt i inntil ett år før pantet ble realisert, tas med i beregningsgrunnlaget for tapsdelingen.

Renter og omkostninger etter pantet er realisert

Renter og omkostninger som påløper i inntil seks måneder etter at pantet er realisert, kan legges til tapet og beregningsgrunnlaget for tapsdelingen. Dette gjelder renter og omkostninger som startlånskunden skulle ha betalt, begrenset til perioden mellom realisasjon av pantet og kommunens innsendelse av søknad om tapsdeling.

Eventuell overkurs som ikke dekkes av pantet (og som skulle ha vært betalt av startlånskunden), kan også legges til tapet og beregningsgrunnlaget for tapsdelingen.

Gjeldsordninger uten realisasjon av pantet

I gjeldsordninger hvor panteobjektet ikke realiseres, skal ikke kommunen søke om tapsdeling før gjeldsordningen er fullført. Renteutgifter som kommunen har hatt ved betjening av sitt innlån og som etter låneavtalen skulle dekkes av låntaker i gjeldsordningsperioden, kan legges til tapet og beregningsgrunnlaget for tapsdelingen hvis dette ikke blir dekket ved dividende. Renter som påløper etter at kommunen har sendt søknaden og frem til kommunen innbetaler sin andel av tapet, dekkes ikke.

Andre tilfeller som begrenser tapsdeling

• Tap som følge av at et krav er foreldet kan ikke kommunen kreve å dele med Husbanken.
• Husbanken dekker ikke noen del av tap som følge av kommunens brudd på finansavtaleloven § 47.
• Husbanken dekker ikke tap som har oppstått når kommunen ikke har pantsikring eller ikke har sikret godt nok pant i boligen. Vurderingen av pantets godhet gjøres ut fra panteverdien på lånetidspunktet. Husbanken kan likevel godkjenne deling av tap hvis mangel på pantsikkerhet er godt begrunnet og lånetilsagnet er gitt før 1. januar 2011.
• Tapsdeling forutsetter at kommunen innbetaler sin andel av tapet innen tre måneder etter at deling er innvilget.

Å kreve inn beløp etter at tapsdeling er foretatt

Hvis kommunen får krevet inn beløp etter at tapsdeling er gjennomført, skal kommunen bli godskrevet kostnadene ved innkrevingen. Deretter skal Husbanken godskrives beløp inntil det beløpet Husbanken har dekket i tapsdelingen. Overskytende beløp blir godskrevet kommunen.

Frem til 2020 kunne kommunene søke Husbanken om å få sette av tildelte midler fra tilskudd til etablering på et tapsfond. Fra 2020 er tilskudd til etablering overført til kommunerammen, og tildelingskriteriene fremgår nå av bustøttelova § 14. 

Kommunene bør vurdere risikoen i startlånsporteføljen og sette av tilstrekkelige midler til tapsfond.

Kommunene skal rapportere til Husbanken om bruken av midlene. Husbanken kan kontrollere at kommunene tildeler lån i samsvar med vedtaket.

Kommunen kan fastsette egne retningslinjer for å oppnå en optimal bruk av startlånet. De lokale retningslinjene må være i samsvar med forskrift om lån fra Husbanken.

Kommunen skal sende retningslinjene til Husbanken som en orientering.

Kommunen er i likhet med Husbanken ansvarlig for å følge kravene som gjelder behandling av personopplysninger.

Veilederen gjelder fra 28.1.2020. Men den gjelder også for avtaler om startlån som kommunen har inngått tidligere med følgende begrensninger: 

• Reglene om hvilke renter og omkostninger som kan tas med i beregningsgrunnlaget for tapsdelingen, gjelder bare for startlån som ikke er sagt opp innen 28.01.2020.
• Husbanken kan i særlige tilfeller fravike bestemmelsene i veilederen, hvis det ikke strider mot forskrift om lån fra Husbanken eller instrukser fra departementet.

Kommunen låner inn startlånmidler fra Husbanken for videre utlån til privatpersoner. Husbanken fastsetter søknadsfrist og bevilgningsrutiner. Kommunene får nødvendig informasjon om dette hvert år og søker om midler ved å fylle ut behovsmeldingen.

Husbanken kan dele opp bevilgning og utbetaling av lånemidler for å disponere lånerammen best mulig. Søknader som Husbanken mottar etter utløpet av søknadsfristen, vil bare bli behandlet hvis det er tilgjengelige lånemidler. Lånet som kommunene mottar fra Husbanken er et gjeldsbrevlån.

Kommunene får utbetalt startlånmidlene når Husbanken har mottatt

• låneavtale undertegnet av ordfører eller annen fullmaktshaver
• dokumentasjon på at kommunestyret har fattet vedtak om låneopptaket
• dokumentasjon på at tiltaket har grunnlag i en bevilgning i investeringsbudsjettet, i samsvar med kommuneloven § 14-14 tredje ledd
• eventuell dokumentasjon på at det foreligger godkjenning av låneopptaket fra statsforvalteren hvis kommunen er  registrert i ROBEK

Det er ikke klageadgang på Husbankens avgjørelse om startlån til kommuner.