Tapsdeling innebærer at Husbanken og kommunen deler tap på startlån. Kommunene sikres mot tap på forsvarlige utlån. Formålet er å stimulere til optimal bruk av startlån.
Kommunene har tapsrisikoen for de første 25 prosentene av gjenstående lånebeløp uten renter og omkostninger, samt forfalte renter og omkostninger før realisering av pantet. Forsinkelsesrenter tas ikke med i tapsdelingen. Husbanken har tapsrisikoen for et eventuelt restbeløp etter realisering av pantet.
Fra 2020 er det ikke lenger en forutsetning for tapsdeling at det innlånet som startlånet stammer fra, fortsatt er løpende. Det er tilstrekkelig at kommunen har et løpende lån til videreutlån i Husbanken.
Når og hvordan brukes tapsdeling?
Tapsdeling kan brukes når det er konstatert tap på startlån ved realisering av pantobjektet, eller ved gjennomført gjeldsordning hvor panteobjektet ikke realiseres. Kommunen må søke om tapsdeling innen ett år etter at tapet er konstatert. Søknadsskjema HB 4.S.13
Ved realisering av pantobjektet skal renter og omkostninger dekkes først.
Renter og omkostninger før pantet er realisert
Renter og omkostninger som er påløpt tidligere enn seks måneder før pantet ble realisert, blir ikke tatt med i beregningsgrunnlaget for tapsdelingen. Dette gjelder ikke hvis kommunen kan sannsynliggjøre at den ikke kan klandres for at salgsprosessen tok så lang tid. I slike tilfeller kan renter og omkostninger som har påløpt i inntil ett år før pantet ble realisert, tas med i beregningsgrunnlaget for tapsdelingen.
Renter og omkostninger etter pantet er realisert
Renter og omkostninger som påløper i inntil seks måneder etter at pantet er realisert, kan legges til tapet og beregningsgrunnlaget for tapsdelingen. Dette gjelder renter og omkostninger som startlånskunden skulle ha betalt, begrenset til perioden mellom realisasjon av pantet og kommunens innsendelse av søknad om tapsdeling.
Eventuell overkurs som ikke dekkes av pantet (og som skulle ha vært betalt av startlånskunden), kan også legges til tapet og beregningsgrunnlaget for tapsdelingen.
Gjeldsordninger uten realisasjon av pantet
I gjeldsordninger hvor panteobjektet ikke realiseres, skal ikke kommunen søke om tapsdeling før gjeldsordningen er fullført. Renteutgifter som kommunen har hatt ved betjening av sitt innlån og som etter låneavtalen skulle dekkes av låntaker i gjeldsordningsperioden, kan legges til tapet og beregningsgrunnlaget for tapsdelingen hvis dette ikke blir dekket ved dividende. Renter som påløper etter at kommunen har sendt søknaden og frem til kommunen innbetaler sin andel av tapet, dekkes ikke.
Andre tilfeller som begrenser tapsdeling
- Tap som følge av at et krav er foreldet kan ikke kommunen kreve å dele med Husbanken.
- Husbanken dekker ikke noen del av tap som følge av kommunens brudd på finansavtaleloven § 47.
- Husbanken dekker ikke tap som har oppstått når kommunen ikke har pantsikring eller ikke har sikret godt nok pant i boligen. Vurderingen av pantets godhet gjøres ut fra panteverdien på lånetidspunktet. Husbanken kan likevel godkjenne deling av tap hvis mangel på pantsikkerhet er godt begrunnet og lånetilsagnet er gitt før 1. januar 2011.
- Tapsdeling forutsetter at kommunen innbetaler sin andel av tapet innen tre måneder etter at deling er innvilget.
Å kreve inn beløp etter at tapsdeling er foretatt
Hvis kommunen får krevet inn beløp etter at tapsdeling er gjennomført, skal kommunen bli godskrevet kostnadene ved innkrevingen. Deretter skal Husbanken godskrives beløp inntil det beløpet Husbanken har dekket i tapsdelingen. Overskytende beløp blir godskrevet kommunen.
