Helsehus

Ved å bruke begrepet helsehus ønsker kommunen å formidle at huset skal gi rom for ulike omsorgstjenester til ulike brukergrupper. Dette er også en oppfølging av samhandlingsreformen, hvor flere typer tjenester skal ytes nær brukeren ute i kommunene.

Helsehus er ikke et entydig definert begrep. Innholdet i et helsehus kan derfor være forskjellig fra kommune til kommune. Et opphold i helsehus skal være kortvarig fra noen dager til noen uker, og behandlingen skal være målrettet. Målet med oppholdet er å kartlegge helsetilstand, hjelpebehov og opptrening med utgangspunkt i pasientens ressurser og behov, slik at pasienten kan komme tilbake til eget hjem.

Å etablere helsehus er en del av den overordnede strategien om at personer skal kunne bo i eget hjem hele livet, eller så lenge det er mulig. Innhold og løsning er under utprøving i flere kommuner, men det finnes så langt ikke noe systematisk erfaringsinnhenting om hvilke funksjoner og aktiviteter som et helsehus bør inneholde.

Tilbudet skal ha areal til

• plasser til rehabilitering og overgangspleie etter sykehusbehandling
• kommunale akutt døgnplasser (KAD)
• døgnplasser som kommunen oppretter for å sørge for tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp (ØHD)
• aktivitetssenter, dagtilbud, rehabiliteringstjenester og så videre

En del helsehus har også egen avdeling med plasser for palliativ pleie og omsorg.

Designprinsipper helsehus:

• Prinsippene for utforming av boenheter i helsehus er i hovedtrekk som bokollektiv, men de kan generelt ha litt mindre areal, fordi man ikke har med seg møbler og utstyr.
• Arealet for boenheter (korttidsplasser) skal ikke være mindre enn 25 kvadratmeter. Det gir lagringsmuligheter og plass til sittegruppe, slik at pårørende og andre ressurspersoner kan bistå i motivasjon og opptrening.
• Boenheten organiseres i bogrupper på åtte til ti beboere med fellesareal i direkte tilknytning til bogruppen.
• Areal til fysioterapi og egentrening inne. Dette kan være trapp tilrettelagt for trening, muligheter for turrunde og så videre.
• Uteareal i direkte tilknytning til bogruppe bør tilrettelegges for aktivitets-, sanse- og treningsmuligheter.
• Tilrettelegg for lagerplass av treningsutstyr, medisinsk teknisk utstyr.
• Legg bedre til rette for smittehåndtering enn i andre tilbud.
• Tilrettelegg for kontorfasiliteter for avdelingssykepleier og møte-/undervisningsrom.
• Helsehuset kan ha et livssynsnøytralt seremonirom.

Lokalmedisinske senter

Lokalmedisinske senter er ofte interkommunale tilbud som eies av flere kommuner. Det kan romme vaktsentral, legevakt og døgnposter for akutt syke pasienter. Noen store kommuner har også etablert såkalt kommunalt akuttmedisinsk senter. I tillegg til korttidsplasser har dette også legevakt, ambulansetilbud og vaktsentral for ambulerende tjenester. Vaktsentralen er kommunens system for å motta og følge opp varsler fra trygghetsalarm og annen digital avstandsoppfølging.