Personer med rus og psykiske helseutfordringer

Dette er mennesker med svært ulike behov, både når det gjelder bolig og tjenester. Ofte må kommunen se begge behovene i en sammenheng.

Behov for normalitet, trygghet og det å høre til finnes i alle mennesker, uansett plager og sykdom. Å bo spredt for å unngå negativ påvirkning fra andre i samme situasjon er viktig for de fleste rusavhengige. Husbanken anbefaler selvstendige boliger. Noen ønsker å bo helt alene, mens andre er mer sosiale og fungerer best i et ordinært nabolag. Her må kommunen legge den enkeltes behov til grunn og se etter individuelle løsninger så langt som mulig.

Noen kommuner har god erfaring med to og to små eneboliger på samme tun og med egne innganger, mens andre kommuner har lykkes med firemannsboliger. Selvstendige boliger bør være minst 40 kvadratmeter og ha alle vanlige boligfunksjoner. Dersom beboeren har omsorg eller besøksrett for egne barn, må de også ha et gjesterom.

Når kommunen skal bygge ordinære sykehjem, bør de samtidig vurdere behovet for en egen avdeling for rusavhengige med tilpassede helse- og omsorgstjenester.

Personer med psykiske helseutfordringer og ROP-pasienter (rus- og psykiske helseutfordringer samtidig) ønsker også et mest mulig normalt liv ved å bo i selvstendige boliger i ordinære nabolag eller bofellesskap med tjenester og aktiviteter. Noen ROP-pasienter trenger døgnbemanning. For tverrfaglige team som ACT og FACT, vil boligen være en viktig arena for behandling og oppfølging.

Dagaktivitetssenter kan være til god hjelp med blant annet sosiale aktiviteter, forebygge ensomhet og hjelp med praktiske ting. For rusavhengige bør det være et lavterskeltilbud med mat og klær, rom for samtaler, søvn og dusje- og vaskemuligheter.