Prinsipper for normalisering og integrering

Prinsippene for normalisering og integrering handler om å etablere boligtilbud som legger til rette et så meningsfullt liv som mulig. Blant annet ut fra den enkelte beboers ferdigheter, ønsker og muligheter for å delta i samfunnet.

Disse prinsippene skal ligge til grunn når kommunen velger lokalisering og for utforming av omsorgsbygg.

Når kommunen sender søknad om investeringstilskudd, må de legge ved ferdig utfylt dialogverktøy og plankravskjema som du finner på siden for investeringstilskuddet. Dette er verktøy som Husbanken anbefaler kommunen å bruke aktivt gjennom planleggingen av prosjektene for å imøtekomme prinsippene om normalisering og integrering. Målene med plankravet er å oppnå en kunnskapsbasert tilnærming til behov og tiltak, samt bidra til et variert bo- og tjenestetilbud. 

2.2.1 Skal ikke ha institusjonslignende preg

Prosjekter med institusjonslignende preg framstår mer som en arbeidsplass enn et hjem. Dette handler for eksempel om forholdet mellom driftsarealer og beboerarealer. Institusjonslignende preg dreier seg også om

• den arkitektoniske utformingen
• utearealer i tilknytning til boligen
• atkomstforhold eller parkeringsfasiliteter som tydelig er utformet og dimensjonert for noe annet enn en ordinær bolig

I tillegg til de fysiske omgivelsene omfatter institusjonslignende preg også hvordan man yter og organiserer tjenester i boenhetene. Faren for institusjonslignende preg øker med antall samlokaliserte boliger og størrelsen på prosjektet.

2.2.2 Lokalisering i ordinære bomiljøer

Lokalisering er en viktig premiss for å få til løsninger som støtter normalisering. Det handler om hvordan bygget er plassert på tomten, i landskap og i forhold til eksisterende bygg, transportmuligheter, rekreasjonsmuligheter og -fasiliteter som brukes i dagliglivet.

Boligen bør ligge i et nærområde hvor man kan møte andre mennesker, se og ta del i et hverdagsliv utover det som foregår i selve botilbudet. I institusjoner, som for eksempel sykehjem og helsehus, bør det være fellesrom og funksjoner som er innbydende.

2.2.3 Uheldig samlokalisering

Boliger betraktes som samlokaliserte (lokaliserte sammen med andre boliger eller funksjoner) når de er så nær hverandre at de har visuelle, fysiske eller organisatoriske relasjoner med hverandre.

En uheldig samlokalisering handler om negative konsekvenser for beboerne og nærområdet ved

• for stort antall omsorgsboliger og/eller institusjoner på ett sted
• for tett mellom botilbud for personer som ikke fungerer godt sammen
• beboere med ulik botid (det er uheldig med midlertidighet i stabile bomiljøer.)

Når kommunen vurderer å samlokalisere, må man se det aktuelle prosjektet i sammenheng med eksisterende og eventuelle framtidige planlagte prosjekter i området.

Samlokalisering av nye omsorgsboliger eller institusjonsplasser i nærheten av eksisterende omsorgsboliger, helse- og omsorgsinstitusjoner og/eller andre typer kommunalt disponerte boliger for vanskeligstilte, kan bidra til stigmatisering. Dette kan få negative konsekvenser for levekår og bomiljø.

2.2.4 Inviterende funksjoner i sykehjem

For omsorgsplasser der beboerne har lite mulighet til å bevege seg, er det viktig at daglige aktiviteter skjer i nærheten. En gjennomtenkt lokalisering og utformingen av selve bygget bidrar til dette. En skal etterstrebe at også personer på sykehjem opplever å være en del av samfunnet og samtidig bidra til mindre stigmatisering av personer med denne typen hjelpebehov.

Eksempelvis kan man plassere sykehjemmet i nærheten av kollektivknutepunkt eller butikker. Da kan beboerne observere livet som foregår utenfor. Det stimulerer de kognitive evnene og kan gi en følelse av tilhørighet og deltagelse.

Kommunen kan også planlegge for at aktiviteter kan finne sted i eller rett utenfor det prosjekterte bygget. Det kan være arealer satt av til innbyggerkafé, utstillingsarealer for kunst, bibliotek, amfi eller andre funksjoner som vil trekke en bredere del av befolkningen til området. Dette kan også i stor grad være med på å berike kommunens innbyggertilbud.

Noen kommuner inngår avtaler med barnehager eller bondegårder med dyr for å skape aktivitet omkring og i sykehjem. Dette kan Husbanken anbefale for de fleste sykehjem, uavhengig av lokalisering og utforming.

2.2.5 Brukermedvirkning

Ifølge Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven - pbl) skal kommunen ta fremtidige beboere eller representanter for disse, med på råd når kommunen planlegger nye tilbud. Ta kontakt med organisasjoner som representerer de ulike brukergruppene i kommunen. Disse har erfaring om behov og løsninger som er samlet opp over tid. Det finnes også en del forskningsbasert kunnskap som sier noe om viktige kvaliteter for de ulike brukergrupper. Men selv om noen har samme diagnose, trenger de nødvendigvis ikke å ha samme boligpreferanser.

I en planprosess der mange ulike perspektiver spiller inn, kan det være nyttig å ha med en representant for beboerne som har ansvar for å ivareta beboerperspektivet. Det er viktig at denne talspersonen har fått fullmakt til å representere alle beboere. Kommunen må ta hensyn til beboernes ønsker i planleggingsprosessen, samt sørge for at ønsker og behov dokumenteres skriftlig.