Boutgifter

Det er den månedlige husleien per situasjonsdato som søker skal oppgi i søknaden. Leier søker en kommunal bolig trenger han/hun ikke å dokumentere husleien, ettersom dere har denne oversikten. Leier søker bolig privat må han/hun sende inn:

• En underskrevet husleiekontrakt mellom utleier og leietaker. Ved uklarhet i kontrakt bør du kontakte søker eller utleier for å få en avklaring.
• Ved framleie må søker fremlegge husleiekontrakten. I enkelte tilfeller kan en avtale om husrom være muntlig, jamfør husleieloven § 1-4. Søker må da framlegge kvittering for innbetalt beløp, husleiebok, eller bekreftelse fra utleier. Dette kan vi godkjenne etter en konkret vurdering av hva som framstår som sannsynlig/troverdig.
• Ved leieforhold inngått mellom familiemedlemmer, bør du være spesielt nøye med krav til dokumentasjon. Av kontrollhensyn må kopi av leiekontrakt og kontoutskrift som viser betalt husleie følge med søknaden. Der det ikke er nytt leieforhold, krever vi kontoutskrift som viser betalt husleie de siste 3 månedene.
• Bostøttemottakere som bor i kårbolig, er likestilt med de som bor i leiebolig. Søkerne skal legge fram kåravtalen og kvittering på betalt husleie.

Hvis søker har strøm lagt inn i husleien, skal dette inngå i husleien.

Alle som ikke betaler oppvarming helt eller delvis gjennom husleien eller fellesutgiftene, får tillagt et oppvarmingstillegg som en del av sine boutgifter.
Oppvarmingstillegget er et fastlagt beløp på 7 076 kroner per år, 589 kroner per måned. Oppvarmingstillegget er ikke ment å gjenspeile husstandens faktiske strømutgifter. Har husstanden boutgifter over øvre boutgiftstak, vil ikke oppvarmingstillegget ha noen innvirkning på beregning av bostøtte.

Ellers godkjenner vi husleiekontrakten som den er, uavhengig av hva slags kostnader som blir dekket av leien. Kabel-tv, fellesvask, snømåking og garasje kan være eksempler på dette.

Det er kun lån knyttet til boligformål som blir godkjent. Lån til bil med pant i egen bolig, forbrukslån eller andre type lånekostnader blir ikke godkjent. Lånet kan som hovedregel ikke være større enn byggesum/kjøpesum/innskudd for boligen. Søker må redegjøre for hvorfor lånet eventuelt er høyere enn anskaffelsesverdien av boligen.

Ved rammelån/flexilån godkjenner vi kun lån som er knyttet til boligformål. Det er søker som er ansvarlig for å dokumentere opplysninger som gjelder lånet. Dette kan søker løse ved å få en bekreftelse fra banken.

Du kan i noen tilfeller godkjenne et høyere lån. For eksempel når det skyldes kostnader til nødvendige utbedringer, reetablering etter samlivsbrudd eller refinansiering ved betalingsproblemer.

Låneutgifter i søknaden skal være det samme som de faktiske betalte renter, avdrag og gebyrer.

Etablerings- og tinglysingsgebyr er engangskostnader og skal ikke tas med. Disse blir vanligvis lagt til selve lånet, og blir dekket gjennom renter og avdrag, som utgjør en del av boutgiftene.

Ved låneforhold inngått mellom familiemedlemmer, bør du være spesielt nøye med krav til dokumentasjon. Av kontrollhensyn må søker legge ved bankutskrift som viser betalt beløp.

Dokumentasjonskrav for boliglån kan være kopi av nedbetalingsplanen for lånet, eller kopi av låneavtale og innbetale låneutgifter (renter/avdrag).

Felleskostnader tas med etter faktiske utgifter, uavhengig av hva som inngår i felleskostnadene.

Søker kan ta med boutgifter som ikke er tatt med i felleskostnad, men som normalt inngår i felleskostnadene. Dette kan for eksempel være eiendomsskatt, feieavgift, vannavgift og lignende.

Alle som ikke betaler oppvarming helt eller delvis gjennom husleien eller fellesutgiftene, får tillagt et oppvarmingstillegg som en del av sine boutgifter. Oppvarmingstillegget er et fastlagt beløp på 7 076 kroner per år, 589 kroner per måned. Oppvarmingstillegget er ikke ment å gjenspeile husstandens faktiske strømutgifter. Har husstanden boutgifter over øvre boutgiftstak, vil ikke oppvarmingstillegget ha noen innvirkning på beregning av bostøtte.

For boliger som ikke har felleskostnader, kan du godkjenne følgende boutgifter:

• Faktiske utgifter til renter, avdrag og gebyrer på boliglån, se punktet "Boliglån" over.
• Årlige driftsutgifter med et fast beløp som skal dekke ytre vedlikehold og forsikringer av boligen. Beløpet er 14 152 kroner per år. Bostøttesystemet beregner dette automatisk.
• Kommunale avgifter basert på et gjennomsnitt i kommunen. I utgiftene inngår vann-, kloakk-, renovasjons- og feieavgift.
• Eiendomsskatt og festeavgift med faktiske utgifter. Dette må søker oppgi.
• Alle som bor i selveid bolig (enebolig), får tillagt et oppvarmingstillegg som en del av boutgiftene. Oppvarmingstillegget er et fastlagt beløp på 7 076 kroner per år, 589 kroner per måned. Oppvarmingstillegget er ikke ment å gjenspeile husstandens faktiske strømutgifter. Har husstanden boutgifter over øvre boutgiftstak, vil ikke oppvarmingstillegget ha noen innvirkning på beregning av bostøtte.

Ved gjeldsordning og refinansiering må søker legge ved ny låneavtale. Faktiske låneutgifter blir lagt til grunn.

Hvis det foreligger gjeldsordningsavtale (frivillig eller tvungen), legger vi lånevilkårene som framgår av gjeldsordningsavtalen til grunn, så lenge avtalen gjelder.

Hvis boliglånet blir refinansiert, er det kun opprinnelig boliglån med saldo på refinansieringstidspunktet som søker får lagt til grunn. Hvis kommunen har gitt startlån eller annen bank har tilbudt refinansiering for å hindre utkastelse eller tvangssalg av bolig, godtar vi lånet i sin helhet med nye betingelser.

Hvis søker ikke betjener boutgiftene i en periode gir ikke det grunnlag for å stanse bostøtten. Søker har juridisk forpliktelse på dokumenterte boutgifter som vi forholder oss til.