Hjemmel til behandling av personopplysninger

Husbanken og kommunane kan utan hinder av teieplikt påleggje offentlege styresmakter, långjevarar, utleigarar, burettslag, eigarseksjonssameige og postoperatør å gje opplysningar som er nødvendige for å kontrollere om vilkåra for å få bustøtte er oppfylte eller har vore oppfylte i tilbakelagde periodar. Husbanken og kommunane kan hente inn slike opplysningar direkte frå instansane som er nemnde i første punktum, og nytte dei i sakshandsaminga utan samtykke frå den det gjeld. Den som blir pålagd å gje opplysningar i medhald av paragrafen her, kan ikkje krevje godtgjering. Personopplysningsloven § 20 om informasjonsplikt gjeld. Reglane om bevisfritak i tvisteloven §§ 22-8 og 22-9 gjeld tilsvarande.

Når allmenne interesser tilseier det, kan departementet med forskrift eller i enkelttilfelle samtykkje i at opplysningane i bustøtteregisteret kan bli brukte av andre offentlege styresmakter.

(Bustøttelova § 8)

Alle bipersoner i husstanden som er over 18 år vil bli orientert per brev (POL brev) om at vi innhenter opplysninger om dem fra ulike registre. Dette blir logget i saken.

Bipersoner, eller søkers ektefelle, er ikke en part i saken og kan ikke få ut opplysninger i en sak uten at søker samtykker.

Medvirkning fra andre

Hvis du er usikker på om søker har oppgitt korrekt husleie, eller ønsker å få opplysningene utdypet, kan du ta kontakt med forretningsfører/styreleder/utleier, uavhengig av taushetsplikten. Dette følger av bustøttelova § 8. I noen tilfeller kan det være nødvendig å dele informasjon, for eksempel om hvem som er registrert bosatt i boligen ifølge folkeregisteret. Likevel bør du vurdere hvor mye informasjon som er nødvendig å dele for å beskytte taushetsplikten. Ofte kan det være nok å opplyse at du ringer fra kommunen for å få bekreftet enkelte opplysninger knyttet til en søknad du har mottatt.

Se også punkt 3.6 Kontroll og forebygging av feilutbetalinger.