Mennesker med nedsatt funksjonsevne skal kunne velge hvor og hvordan de bor på lik linje med andre. Den nasjonale strategien for sosial boligpolitikk retter en særlig innsats mot personer med utviklingshemming.
Her finner du veiledning om bolig til personer med utviklingshemming. Den tar for seg alt fra forberedelsen, valg av bolig og forhold etter innflytting. Informasjon finnes også i lettlest utgave.
I den nasjonale strategien for sosial boligpolitikk (2021 - 2024): Alle trenger et trygt hjem er personer med nedsatt funksjonsevne en prioritert målgruppe, og den retter en særlig innsats mot personer med utviklingshemming. Strategien slår fast at de skal kunne velge hvor og hvordan de bor på lik linje med andre.
Dette fremgår også i artikkel 19 i FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Den sier at statene har plikt til å sikre at «mennesker med nedsatt funksjonsevne har anledning til å velge bosted, og hvor og med hvem de vil bo, på lik linje med andre, og ikke må bo i en bestemt boform».
I 2021 kartla NTNU Samfunnsforskning bosituasjonen for personer med utviklingshemming (PDF) på oppdrag av Husbanken. Da var det ti år siden forrige kartlegging, og rapporten gir derfor svært viktig kunnskap om situasjonen for denne gruppen. Rapporten viser at det er langt igjen til målet om at personer med utviklingshemming skal få velge selv hvordan de vil bo.
På nasjonalt nivå anslår kartleggingen at det er en underdekning på rundt 2000 boliger, og det er størst behov i de store kommunene. Det anslås også at manglende botilbud gjør at rundt 20 prosent av de voksne med utviklingshemming bor hos familien. Det er ikke tilfredsstillende at så mange bor hjemme, særlig når det å kunne eie egen bolig er et uttrykt ønske blant mange av dem det gjelder. Les mer om funnene i rapporten nederst på siden.
I tillegg viser kartleggingen at det er et betydelig vedlikeholdsetterslep på de kommunale utleieboligene som finnes. Mange av de kommunale bofellesskapene bygd før 2006 har dårlig standard. Problemet kan blant annet tilskrives manglende praksis for vedlikehold av kommunale boliger med lite gjennomstrømning av beboere.
Personer med utviklingshemming er en sammensatt gruppe hvor bistandsbehovet varierer fra råd og veiledning til døgnkontinuerlig bistand. Mange med lettere utviklingshemming kan kjøpe en selvstendig bolig, mens andre med større behov bor i mer tilrettelagte løsninger i et bofellesskap. Behovet for bistand skal ikke være styrende for hvor man skal bo.
Husbanken mener at de økonomiske virkemidlene legger godt til rette for at flere med utviklingshemming kan bli eie sin egen bolig. Det er mulig å øke antall boligeiere i denne gruppen gjennom boligrådgivning og å utnytte de økonomiske virkemidlene fullt ut. Dette gjelder spesielt mulighetene som ligger i å etablere borettslag og utnytte virkemidlene knyttet til dette, men det gjelder også startlån og kommunale boligtilskudd.
Husbanken har laget oppdatert og utvidet informasjon om boliger til personer med utviklingshemming. Veiledningen tar for seg alt fra forberedelsen, valg av bolig og forhold etter innflytting.
Personer med utviklingshemming har ofte en stabil, men lav inntekt, og gjerne trygd som inntektskilde. De regnes derfor som sikre betalere av boliglån. Samtidig har de ofte liten eller ingen egenkapital når de skal kjøpe bolig. Majoriteten vil derfor være i målgruppen for startlån. Likevel blir de ofte boende i foreldrehjemmet langt opp i voksen alder.
En del personer med nedsatt funksjonsevne leier bolig av kommunen. For de som ikke kan eller vil kjøpe sin egen bolig, skal leie av bolig være et godt og trygt alternativ. Kommunene bygger hovedsakelig to typer boliger som kan passe for personer med nedsatt funksjonsevne: Omsorgsboliger for personer med vedtak om heldøgns helse- og omsorgstjenester og kommunale utleieboliger for personer som ikke har mulighet for å skaffe seg eller opprettholde et tilfredsstillende boforhold.
Utformingen og plasseringen av kommunale boliger er sentralt for om den enkelte får oppfylt retten til å bli fullt inkludert og delta i samfunnet.
For å hjelpe kommunene og andre aktører i bransjen med å etablere gode løsninger har Husbanken utviklet en veileder for lokalisering og utforming av omsorgsbygg (heldøgns omsorgsplasser). Veilederen omhandler krav og anbefalinger for kommuner som ønsker å søke om investeringstilskudd til etablering og rehabilitering til slike bygg. I veilederen formidler Husbanken erfaringer fra kommuner, forskning og fagmiljøer. Veilederen skal bidra til at kommunen, Husbanken, andre statlige aktører og prosjekterende har en felles forståelse av behovet for omsorgsplasser og kvaliteter knyttet til disse.
Når kommunen skal etablere nye botilbud for personer med utviklingshemming, står spørsmålet om hvor mange boenheter prosjektet skal inneholde ofte sentralt. Det er et klart politisk mål å unngå store bofellesskap og institusjonsliknende samlokalisering av mange boenheter. Samtidig er en vanlig oppfatning i administrasjon og toppledelse i mange kommuner at store bofellesskap er bra både for de som bor der og for effektiv drift, men stemmer dette? Denne artikkelen går gjennom det vi vet fra forskning: Bo- og tjenestetilbud til personer med utviklingshemming: Hva betyr størrelse?
De ulike boformene finansieres med ulike virkemidler. Det ligger et betydelig potensial i god bruk av virkemidlene. Husbanken kan
Omsorgsboliger kan være utleieboliger eller boliger i borettslag. Kommunen kan også etablere borettslag og selge ut boligene. I tillegg til investeringstilskudd til kommunen kan Husbanken da gi lån til borettslaget (fellesgjeld). Om kommunene i tillegg gir startlån og eventuelt kommunalt boligtilskudd, kan utviklingshemmede med lave, men stabile inntekter få mulighet til å eie sin egen bolig. Dette omtales som borettslagsmodellen.
Se opptak fra konferanse om borettslagsmodellen og lær mer om finansiering av borettslag.
Rapporten fra NTNU Samfunnsforskning presenterer en kartlegging av bosituasjonen for utviklingshemmede i 2021, og beskriver utviklingstrekk ved bosituasjonen fra midten av 1990-åra og fram til i dag.
Formålet med rapporten er å gi en oppdatert beskrivelse av utviklingshemmedes bosituasjon, og samtidig få fram hvordan denne har utviklet seg de senere år. Bakgrunnen var dels en uro over at gapet mellom de politiske idealene og den faktiske bosituasjonen er for stor, men også at det er lenge siden det er gjort en bred gjennomgang på feltet. Rapporten tar opp en rekke temaer knyttet til bosituasjonen, som type bolig, størrelsen på bofellesskap, retten til å velge bolig, hvor mange som eier egen bolig, hvor mange voksne utviklingshemmede som fortsatt bor med familien, boligøkonomi med mer.
Last ned rapporten fra samforsk.no
Rapporten bygger på fem ulike datakilder:
De viktigste funnene er: