Veileder sist oppdatert
Last ned som PDF

6.6 Utforming av omsorgsplasser for heldøgns helse- og omsorgstjenester

Det forutsettes at et prosjekt har funksjonell og god standard, slik at det blir et godt sted å bo og en god arbeidsplass. Det skal legges vekt på kvaliteter som bidrar til at både omsorgsboliger og sykehjem kan fungere som gode hjem og gi rammen om et verdig liv.

Omsorgsplassene skal være tilrettelagt for mennesker med demens og kognitiv svikt,  i samsvar med Omsorg 2020, Leve hele livet – En kvalitetsreform for eldre og Demensplan 2025. Dette innebærer blant annet små avdelinger og bofellesskap med rom for aktiviteter og tilgang til tilpasset uteareal.

Prinsippene om normalisering og integrering skal bli tatt hensyn til ved lokalisering og planlegging. Boenhetene skal ikke ha institusjonsliknende preg, og disse bør bli plassert i ordinære og gode bomiljøer. Det er en forutsetning at ulike brukergrupper ikke blir samlokalisert på en uheldig måte. Se Husbankens dialogverktøy  (HB 8.S.32.4, HB 8.S.32.5 og HB 8.S.32.6).

Det forutsettes også at omsorgsbygg som finansieres med investeringstilskudd, skal 

  • være universelt utformet i henhold til NS 11001
  • oppfylle kravene som stilles til risikoklasse 6 iht. branntekniske krav, og det skal installeres sprinkelanlegg
  • tilfredsstille kravene i arbeidsmiljøloven
  • være tilrettelagt for tilkobling og montering av elektroniske hjelpemidler, kommunikasjons- og varslingssystem og annen velferdsteknologi
  • tilfredsstille kravene i plan- og bygningsloven og byggeforskriftene

Husbanken kan godkjenne kompakte bad med innovative løsninger. Kommunen må da redegjøre for hvordan bruk av tekniske innretninger kan redusere arealbehovet, og for at dette vil gi bedre funksjonalitet for brukerne. Kommunen må også totalt ha god dekning av store bad for tungt pleietrengende. Husbanken forutsetter at kommunen/tiltakshaver innhenter nødvendig forhåndssamtykke fra Arbeidstilsynet etter arbeidsmiljøloven § 18-9.

Det vises til veilederen for lokalisering og utforming av omsorgsbygg. Det stilles de samme kravene til utforming av de plassene som skal disponeres av helseforetak.

Kommunen kan etter uttalelse fra Statsforvalteren og melding til Husbanken omgjøre (avhjemle) sykehjem (jf. pkt. 2.1 a) til omsorgsboliger (jf. pkt. 2.1 b). På tilsvarende måte kan kommunen omgjøre omsorgsboliger til sykehjem. Omgjøring kan bare foretas hvis omsorgsboligene/sykehjemsplassene tilfredsstiller kravene til utforming, standard og areal for omsorgsboliger/sykehjemsplasser. Det er i tillegg en forutsetning at helsefaglige grunner og behovene til de aktuelle brukergruppene i kommunen totalt sett tilsier omgjøring. Se pkt. 6.8 om tilbakebetaling.

(Retningslinje 6.6)

Smått og godt

Omsorg 2020 – «Regjeringens plan for omsorgsfeltet 2020» har lagt klare føringer som sitert her:

«Det legges til grunn at omsorgsplasser som får innvilget investeringstilskudd er universelt utformet og tilrettelagt for mennesker med demens og kognitiv svikt. Slik utforming og tilrettelegging skal skje i tråd med Demensplan 2020 og i tråd med formålet for ansvarsreformen for mennesker med utviklingshemming. et innebærer små avdelinger og bofellesskap lokalisert som en del av nærmiljøet i tettsteder og bydeler, gjerne med sambruk av fellesarealer til hjemmetjenester, dagaktivitetstilbud, kantine/kafeteria og lett tilgang til tilpasset uteareal, forretninger og transport.»

Demensplan 2025 bygger videre på Demensplan 2020 og bekrefter at prinsippene om at smått er godt fremdeles gjelder:

Små enheter bidrar til sosial interaksjon og beboernes opplevelse av autonomi i hverdagen og ivaretar individuelle behov og mulighet for privatliv og hjemlighet.

Det legges til grunn i ordningen at småskala omsorgstilbud og personsentrert omsorg er gode rammer for et kvalitativt godt tjenestetilbud uavhengig av alder, diagnose og funksjonsnedsettelse. Kravene i ordningen skal derfor oppfylles uavhengig av brukergrupper.

Meningsfylte dagaktiviteter og fellesskap

Det er også et mål i Demensplan 2020 om at personer med demens skal få muligheter til å leve aktivt, og pårørende skal gis støtte og avlastning. Dagaktivitetstilbud bør være et sentralt ledd i tiltakskjeden til personer med demens og deres pårørende.

Demensplan 2025 viser på lik linje som Demensplan 2015 og 2020 til betydningen av gode dagtilbud: «Å bidra til at aktivitetstilbud blir en sentral del av tjenestetilbudet til personer med demens, er fortsatt svært viktig, da dette bidrar til mening, mestring og gode opplevelser for den enkelte, i tillegg til avlastning for pårørende.»

Integrering i en helhetlig bolig- og stedsutvikling

Demensplan 2025 retter oppmerksomhet på integrering av tilbud i lokalmiljøet:

«Lokalisering av heldøgns tilbud i tilknytning til sentrumsnære funksjoner og andre bomiljøer kan være berikende både for beboerne og nærområdet. Det synes å være økende oppmerksomhet om viktigheten av meningsfulle aktiviteter og sosial integrasjon for personer med demens.

Det er en gryende oppmerksomhet på bokonsepter som planlegger for mangfoldige bomiljø, nabolag og møteplasser og kombinerer ulike brukergrupper og generasjoner. Konseptene kan både legge til rette for skjermede omgivelser og uteområder for beboere og samspill og sambruk med nærmiljøet.»

Prinsippene om normalisering og integrering skal bli tatt hensyn til ved lokalisering og planlegging av bygg som finansieres med investeringstilskudd, uavhengig av
brukergrupper.

Kommunen må sette seg inn i dialogverktøy for den aktuelle målgruppen. Se veileder for lokalisering og utforming av omsorgsbygg (kapittel 2 spesielt). Her finner dere informasjon om hva normalisering og integrering kan innebære. Dere finner dialogverktøy for de ulke målgruppene her:

Vi anbefaler at kommunen tar kontakt med Husbanken tidlig i planleggingsprosessen. Sammen med kommunen søker Husbanken å finne gode løsninger som ivaretar prinsippene om normalisering og integrering i det aktuelle prosjektet.

Gjennom planlegging kan kommunene legge til rette for gode lokalsamfunn og boligområder, fysisk aktivitet og et mer helsefremmende miljø. Ved å skape felles møteplasser og legge til rette for deltakelse i sosiale og kulturelle aktiviteter, kan planleggingen bidra til integrering og tilhørighet for alle innbyggere.

Kort, og ikke utfyllende forklart, vil prinsipper om normalisering og integrering blant annet innebære at bogrupper skal ha få beboere. Videre skal boligene være lokalisert som en del av nærmiljøet med lett tilgang til tilpassede og gode utearealer, boenhetene skal ikke ha et institusjonsliknende preg, og ulike brukergrupper skal heller ikke samlokaliseres på en uheldig måte. Samlokalisering av nye omsorgsplasser med eksisterende, ev. andre typer kommunalt disponerte boliger kan bidra til å øke stigmatisering og få negative konsekvenser for levekår og bomiljø. Rammene i prosjektet skal legge til rette for et godt og meningsfullt hverdagsliv for beboerne de planlegges for. Husbanken gjør i hvert prosjekt en helhetlig vurdering i dialog med kommunen. Her vektlegges hensyn til målgruppen, det øvrige tilbudet i kommunen, beboernes ønsker og medvirkning i planleggingen.

Omsorgsplassene må utformes for heldøgns helse- og omsorgstjenester. I planleggingen må det tas særlige hensyn til aktuelle beboeres behov for gode bo- og behandlingsmiljøer.

Dimensjonering av areal må også ta hensyn til sentrale føringer, som for eksempel økt behov for legetjeneste i institusjoner. Det forutsettes at kommunene innhenter erfaringer og kunnskap om utforming av gode bomiljøer i sin planlegging av institusjoner og omsorgsboliger.

De boenhetene som etableres med tilskuddsmidler skal være fleksible for ulike brukere og behov.

Omsorgsboliger, institusjonsplasser og lokaler for dagaktivitetstilbud som finansieres med investeringstilskudd skal oppfylle kravene som stilles til risikoklasse 6 i henhold til branntekniske krav.

Punkt 6.6 i retningslinjene beskriver at omsorgsboliger og institusjonsplasser som finansieres med investeringstilskudd skal være tilrettelagt for tilkobling og montering av elektroniske hjelpemidler, kommunikasjons- og varslingssystem og annen velferdsteknologi.

I Hagen-utvalgets innstilling: NOU 2011:11 «Innovasjon i omsorg», som ble lagt frem i juni 2011, defineres begrepet velferdsteknologi slik:

«Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon.»

Erfaringer fra andre land viser at velferdsteknologien blir implementert før kartleggingen av den enkelte brukers behov er foretatt. En grundig kartlegging av muligheter og behov, og opplæring av brukere og tjenesteytere er nødvendig for at velferdsteknologien skal bli implementert på en god og effektiv måte.

Husbanken anbefaler kommunene å ta kontakt med Helsedirektoratet som har et særlig statlig ansvar for å koordinere forskning og utvikling på det velferdsteknologiske området.

Det henvises spesielt til NOU 2011:11 kapittel l 3.3 på regjeringen.no for en nærmere omtale av forholdet mellom fall, ensomhet og kognitiv svikt. I forbindelse med implementeringen av velferdsteknologien i kommunene kan det være hensiktsmessig at man går trinnvis fram, og at man tar hensyn til den prosessen Hagen-utvalget beskriver i kapittel 7.4.1 «Tre trinns utbygging av velferdsteknologi".

Det henvises også til veileder for lokalisering og utforming av omsorgsbygg på husbanken.no (tidligere «Rom for trygghet og omsorg»), hvor dette er beskrevet.

Hvis kommunen avhjemler eller omdisponerer institusjonsplasser (jf. pkt. 2.1 a i retningslinjen HB 8.B.18) til omsorgsboliger (jf. pkt. 2.1 b), skal det gis melding til Husbanken på skjema HB 8.S.23. Statsforvalterens uttalelse skal følge vedlagt.

Det samme gjelder i omvendt tilfelle, det vil si når kommunen omdisponerer omsorgsboliger til sykehjem, eller når kommunen på annen måte benytter disse boligene til andre brukergrupper eller boformer enn forutsatt, jf. retningslinjens punkt 6.4 og 6.7.

For at Husbanken helt eller delvis skal kunne opprettholde sin finansiering, forutsettes det at omgjøringen er basert på helsefaglige grunner og at behovene til de aktuelle brukergruppene totalt sett tilsier omgjøring.

Etter omgjøring skal omsorgsboligene/ sykehjemsplassene oppfylle de krav til standard og utforming som gjaldt på det tidspunktet det ble gitt tilsagn om oppstartingstilskudd eller investeringstilskudd. Det er derfor viktig at kommunen vurderer mulighetene og kostnadene forbundet med en eventuell ombygging.

Ved ev. ombygging, må det sendes tegninger til Husbanken for godkjenning. Tegningene må være i PDF-format som viser omsorgsboligene/institusjonsplassene før og etter ombyggingen.

Det kan ikke gis ytterligere tilskudd til ombygging i avskrivningstiden. Se punkt. 6.7 om tilbakebetaling.