1. Formål tilskudd til boligsosiale tiltak
Formålet med tilskudd til boligsosiale tiltak er å utvikle nye metoder, konsepter og løsninger i det boligsosiale arbeidet. Tilskuddet skal også stimulere til kunnskapsutvikling, nytenkning og innovasjon i møte med demografiske, økonomiske og sosiale utfordringer.
Formålet med tilskudd til boligtiltak i distriktene er å øke tilgangen til egnede boliger i distriktskommuner gjennom utviklingen av nye samarbeidsformer og forsøk med nye boligkonsepter og virkemidler.
Formålet med tilskudd til leieboerorganisasjoner er å ivareta leietakeres interesser.
(Forskrift § 1)
Husbanken sitt samfunnsoppdrag er å forebygge at folk blir vanskeligstilt på boligmarkedet. og medvirke til at vanskeligstilte kan skaffe seg og beholde en egnet bolig uansett hvor i landet de bor.
Boligsosiale tiltak
Boligsosialt arbeid er tiltak, virkemidler og tjenester som må til for at vanskeligstilte som trenger hjelp kan skaffe seg en bolig og bli boende i den. Dette arbeidet kan være rettet mot bestemte målgrupper og geografisk områder med levekårsutfordringer. Målet er å hindre og utjevne sosial ulikhet i levekår og helse, og bidra til å bedre miljø og lokale boforhold.
En rekke sentrale faktorer er av betydning i en boligsosial politikk. Dette kan være
- grad av overordnet strategi og mål for det boligsosiale arbeidet
- samordning og organisering
- forankring
- boligsosial kompetanse
- økonomiske ressurser
Les mer i artikkelen "Suksessfaktorer for godt boligsosialt arbeid."
Husbanken har en viktig rolle som faglig støttespiller for kommunene, frivillig sektor og andre som støtter opp om målene for den sosiale boligpolitikken og målet om egnede boliger i hele landet. Dette innebærer blant annet å være en pådriver for nye forsøk, forbedring og innovasjon som bidrar til at vanskeligstilte på boligmarkedet kan bo godt og trygt i egnede boliger. Samfunnstrender som urbanisering, større forskjeller i befolkningen og flere eldre gjør det viktig å planlegge for boliger til alle grupper i årene som kommer.
Høye boligpriser i pressområder kan gjøre det vanskelig for barnefamilier og lavinntektsgrupper å etablere seg og det kan føre til opphopning av dårlige levekår i andre områder. Dette er uheldig for de som ønsker å bo sentralt, og er til hinder for å nå målet om en sosialt bærekraftig byutvikling der det er rom for alle sosiale lag i befolkningen.
Boligtiltak i distriktene
Mange distriktskommuner har
- boligmarkeder som er små
- lav omsetning av boliger
- lite eller ingen nybygging
- få egnede utleieboliger til ordinær utleie
- ofte mange tomme, men ikke ledige fritidsboliger
Mange steder er markedsverdien på boligene lavere enn byggekostnadene.
Få egnede boliger kan gjøre det vanskelig å holde på og trekke til seg innbyggere og arbeidskraft. Færre aldersvennlige boliger gjør det vanskeligere å få til at flere eldre kan bo trygt hjemme og utsette behovet for omsorgs- og sykeheimsplass.
Det er kommunene som har best forutsetninger for å se det lokale boligmarkedet i sammenheng med arbeidsmarkedet, næringsutvikling, tjenestetilbud og lokal samfunnsutvikling. I distriktskommuner kan det være få aktører i boligmarkedet. Behovet for at disse kommunene både får og tar en aktiv rolle i boligpolitikken er derfor større enn i mer sentrale kommuner.
Kun kommuner i sentralitetsklasse 5 og 6 kan søke om tilskudd til boligtiltak i distriktene.
Driftstilskudd til leieboerorganisasjoner
For de som ikke kan eller vil kjøpe egen bolig, skal leie av bolig være et godt og trygt alternativ. Ifølge SSB leier 18,2 prosent av Norges befolkning boligen de bor i. De utgjør til sammen cirka 1 million leieboere og 23,6 prosent av alle husholdningene i Norge. Leiemarkedet er derfor en viktig del av boligmarkedet.
Leiemarkedet fungerer på mange måter godt. Samtidig har leietakere generelt dårligere boforhold enn boligeiere. De bor trangere, har oftere fukt og råte i boligen, og opplever i større grad bomiljøet som dårlig. Mange leietakere opplever også bosituasjonen som ustabil fordi kontraktstiden er kort.