Verdal bu- og behandlingssenter: Pub, kafé og fleire kulturtilbod – for heile bygda!

Tekst og bilete i denne artikkelen er levert av SINTEF Community basert på synfaring, intervju med planleggar i kommunen og dagleg leiar.

Resultat:

• Kultursalen i det nye helsevelferdssenteret, som inviterer heile Verdal inn.
• Omfattande bruk av velferdsteknologi: Dørlåsar, digitalt nattilsyn, dreibare toalett, hev- og senkbare kjøkken, takheisar med meir. Dei tilsette opplever at dette lettar kvardagen.
• Med bevisst satsing på endringsleiing har dei prøvd ut nye løysingar. Dei har mellom anna hatt gode erfaringar med 12-timarsvakter.
• Auka kvalitet på tenestene og betre kvardag for bebuarane. Dei søv betre og måltida vert opplevde som positive stunder, som igjen gir betre ernæring. Bebuarane har også blitt meir aktive. Meir aktivitet på dagtid gir rolegare avdelingar om natta.
• Ein smidig byggeprosess som førte til eit bygg levert til forventa pris og i tråd med tidsplanen. Samspelskontrakt vart inngått før det var teikna ein strek, dette gav høve til å tilpasse bygget til kommunen sine behov. Det kravde samarbeid og tillit mellom dei ulike aktørane. Kommunen meiner det har vore ein vellukka prosess for alle partar.

Bakgrunn

To eldre sjukeheimar vart lagde ned og erstatta med ein ny, større sjukeheim med 132 institusjonsplassar fordelte på 96 langtidsplassar og 36 korttidsplassar. Målet for kommunen var å skape eit hus for heile Verdal.

Bygget er i dag eit innhaldsrikt bygg med mange funksjonar: Stort produksjonskjøkken, kulturrom for opp til 150 personar, dagtilbod for eldre, kontor for rehabiliteringstenesta, forvaltning og verksemdsleiar for helse. Det finst ein open kafé for både bebuarar og gjestar. Leikeplass og eige leikerom for barn inne gjer det lett å kome på besøk eller å invitere barnehagar og andre til å vere med å skape aktivitetar i og rundt bygget. 

Mål og målgruppe

Målet var å tilby betre tenester til dei som treng mest hjelp, ofte personar med demens. Samtidig ville kommunen etablere korttidsplassar, rehabilitering, dagtilbod og kulturaktivitetar som kunne nå så mange som mogleg i Verdal. Kommunen trur at desse tiltaka vil verke førebyggande og redusere behovet for institusjonsplassar på sikt.

Beskriving av prosessen

Forprosjektfasen var omfattande og involverte mange i Verdal. Han handla om kva slags tenestetilbod ein ønskte å lage, og kunnskap om brukarane og tilsette. Dokumentet frå innsiktsfasen blei sendt ut som saksdokument for kommunestyret og blei forfatta av Oslo Works as, Verdal kommune og NTNU. Mål og ambisjonar blei formidla gjennom tre dokument, noko som gav tydeleg retning for alle dei involverte. Fokus låg på nytenking innan teknologi, bygg og tenesteorganisering.

Lang erfaring med personsentrert omsorg låg til grunn for utforminga av langtidsavdelingane og tenestetilbodet. Nye arbeidsmåtar blei prøvd ut i ein periode på tre år før innflytting i nytt hus.

Om byggeprosessen

Kommunen og entreprenør valde tidleg ei kontraktsform som bygde på samspill og målpris. Ingen av partane hadde deltatt i denne typen kontrakt før, men det fungerte godt. Avtalen blei inngått før det var utarbeidd teikningar. Partane meiner dette bidrog til at dei fekk ei felles utfordring om å finne gode løysingar. Entreprenørane Veidekke og Grande meiner dette førte til få omkampar og endringar. Byggherren tok avgjerder i rett tid og heldt fast ved dei. Etter at byggefasen starta fekk entreprenøren ro til å bygge. Dei meiner dette er ein suksessfaktor for å kunne overhalde budsjett og tidsplan.

Drift og miljøomsyn

Alle partar strekte seg langt for å finne gode løysingar både for bebuarar, men også for miljøet. Bygget held energiklasse A og er sertifisert Breeam Very Good. 550 kvadratmeter solceller på taket er venta å produsere 114 000 kWh i året.

Ved utforming av langtidsavdelingane er omsynet til personar med demens vareteke. Dette betydde ei organisering i små grupper og at det skal vere lett å orientere seg inne i bugruppene. Alle skal kunne sjå fellesrom, stove eller kjøkken når dei kjem ut av rommet sitt. Brannomsyn kravde noko justering av dette overordna prinsippet.

Velferdsteknologi og erfaringar

Det er prøvd å ta i bruk all relevant velferdsteknologi for å lette kvardagen for dei tilsette, og for å auke kommunikasjon med pårørande. Det er lagt til rette for bruk av kamerateknologi. Straum, brakettar og nettverk er førebudde i alle rom, slik at det kan setjast inn kamera om ønskeleg. Spesielt videoovervaking har vore mykje omdiskutert. Dei opplever likevel at det fungerer for dei som har prøvd. Du slepp at nokon kjem inn og ser til deg om natta. Det er også eit avansert system for inngangskontroll og pasientvarsling. Alle pasientrom har i utgangspunktet låste dører, men bebuarane har utstyr på seg som gjer at dei slepp å tenkje på låsing. Når dei rører ved dørhandtaket blir døra automatisk låst opp. Dette er ein teknologi dei også testa på dei gamle sjukeheimane, og erfaringa er at det gir meir ro og reduserer frustrasjon.

Tenestemodell

Kommunen har jobba etter ein filosofi om personsentrert omsorg sidan 2007. Det vart drive utviklingsarbeid i eksisterande institusjonar i tre år før dei flytta inn i det nye bygget. Dette arbeidet gav klare føringar for utforminga av bygget, spesielt demensavdelingane.

Det er også prøvd ut nye vaktordningar. Dei som ønsker det kan gå langvakter i turnus. Det er stadig fleire som ønsker å jobbe slike 12-timesvakter. Tilsette meiner det har mykje med personsenteret omsorg å gjere, fordi dette gir meir stabilitet og ro rundt bebuarane.

Det vert understreka viktigheita av å ha 2,5 legestillingar, noko som har gitt tre faste legar på huset. Det er særleg nyttig for korttidsbebuarar. Rehabiliteringstenesta for vaksne er også plassert i bygget, dette bidreg til eit aktivt fagleg rehabiliteringsmiljø. Kommunen opplever at samarbeidet med sjukehuset er godt og at dei har redusert kostnadene til overliggardøgn betrakteleg. 

I samarbeid med Veksttorget Verdal blei det oppretta stillingar som miljøassistentar. Dei gjer praktiske oppgåver som varepåfylling, søppelhenting, pressing av papp og stell av kultursalen. Kommunen betaler for éi stilling og får seks tilbake.

Brukarmedverknad 

Den omfattande oppstartsprosessen hadde brei involvering, både internt i helsetenesta og blant innbyggarane i Verdal. Tre forprosjektrapportar oppsummerte prosessen. Lokale lag og foreiningar bidrog i utforminga av kulturrommet. Kommunen ønsker at desse skal bruke huset på ein måte som bidreg til å skape aktivitetar også for bebuarane.

Finansiering

• 249 millionar i investeringstilskot frå Husbanken for 132 institusjonsplassar og dagaktivitetstilbod for 30 brukarar.

Utfordringar undervegs

• Nokre løysingar måtte justerast av omsyn til branntryggleik.
• Nybygget medførte ein del nye og uvante løysingar. Dette har kravd omstilling, og at tilsette har måtte lære seg å jobbe på nye måtar. Dette er det viktig å ta høgd for.

Tips til andre

• Invester tid og pengar i ein tidleg fase. Innsikt og mål blei nedfelte i tre dokument og politisk forankra.
• Verdal kommune har i dette prosjektet hatt gode erfaringar med å bruke samspelkontrakt. Det kravde at det blei investert ein del i å bygge positive relasjonar og openheit mellom alle aktørane som deltok. Kommunen opplevde dette som ein positiv prosess.
• Informasjon og involvering av heile lokalmiljøet er avgjerande for at huset skal bli brukt av mange.
• Skap ein kultur som tør å teste nye løysingar og del erfaringar.
• Ein eigen digitaliseringsrådgjevar med helsefagleg bakgrunn vart tilsett og nytta aktivt til rettleiing og testing av løysingar for velferdsteknologi.
  
   

Lenker

Verdal bo- og behandlingssenter (bygg.no)

Verdal Bo- og Behandlingssenter (pka.no)

"Åpnet pub og scene på nytt sykehjem" (adressa.no)

Erfaringer fra "Hagebyer" tilrettelagt for personer med demens, SINTEF (PDF)